Statssekretær Rebekka Borsch på seminar i regi av Universitets- og høgskolerådet. Seminaret ledes av Mari Sundli Tveit. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statssekretær Rebekka Borsch på seminar i regi av Universitets- og høgskolerådet. Seminaret ledes av Mari Sundli Tveit. Foto: Siri Øverland Eriksen

Mye som skal på plass når universiteter og høgskoler rigger seg for livslang læring

Livslang læring. Hvem skal betale og hva slags kunnskap trenger de som skal ha påfyll av kompetanse?

Publisert   Sist oppdatert

(Se opptak av debatten om livslang læring nederst i saken)

Fredrikstad (Khrono): Hvordan ser man for seg omstillingen mot å lære hele livet? Hvem skal betale, og trenger de nye studentene påfyll med mer av det samme eller noe helt nytt og annet? Er det næringslivets behov som skal definere tilbudet, eller skal grunnforskning og universitetenes mer langsiktige perspektiver styre?

Fakta

Dette er Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler fra 1. april 2005.

UHR skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører.

UHR har:

  • 33 medlemsinstitutusjoner; 10 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler og 14 akkrediterte høyskoler. For å bli medlem i UHR må institusjonen være akkreditert av NOKUT på institusjonsnivå
  • 19 ansatte i sekretariatet
  • 14 strategiske enheter: 8 fagstrategiske enheter som dekker universitets- og høyskolesektorens fagområder og 6 fellesstrategiske enheter som dekker institusjonenes felles oppgaver
  • et budsjett på 38,2 millioner kroner

Kilde: Om UHR

Vi er på seminar i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR). De har faglig seminar og debatt dagen før sitt representantskapsmøte. Det hele er lagt til Høgskolen i Østfold.

Konstituert rektor på Høgskolen i Østfold, og også eneste kandidat til rektorvalget i juni, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, tok i mot UHR-representantene med et østfoldsk glimt i øye. Og han ga en presentasjon av en institusjon i en region med viktige utfordringer som i år fyller 25 år.

To stortingsmeldinger innrettet mot livslang læring

Dagens hovedinnleder var statssekretær Rebekka Borsch. Hun trakk fram at regjeringen jobber med minst to stortingsmeldinger som er svært viktige for temaet livslang læring og organiseringen av dette. Det er arbeidet med kompetansereformen som har kommet lengst, og i tillegg stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans.

Studentene skal ikke bare inn i arbeidsliv, de skal skape det framtidige arbeidslivet og de framtidige jobbene.
Rebekka Borsch
Statssekretær

— Både samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene må ruste seg og oss for det som ligger foran oss. Vi står foran den fjerde industrielle revolusjon, digitalisering. Og så har vi de store klimaendringene og utfordringene knyttet til bærekraft, startet Borsch og hun la til:

— Vi må omstille oss, og vi må lære oss å være mer omstillingsdyktige hele livet. Studentene må være forberedt på de endringene som kommer.

Universiteter og høgskoler må tenke lenger

Hun trakk fram at i tillegg til at dagens studenter må være forberedt på å rydde opp i de klimasynder generasjoner foran dem har stått i, må de også være forberedt et yrkesliv som er mye mer omskiftelig enn det man ser i dag og de må forberede seg på å stå i jobb mye lengre enn dagens arbeidstakere.

— Spørsmålet vi må stille oss i dag er ikke bare hvilke jobber som blir borte, men hvilke nye jobber som dukker opp. Studentene skal ikke bare inn i arbeidsliv, de skal skape dette framtidige arbeidslivet og de framtidige jobbene, sa Borsch og la til:

— Universiteter og høgskoler har et større ansvar enn å høre på arbeidslivet. De skal også være lyttepost mot framtiden og må tenke mer langsiktig enn bedriftene.

Borsch avsluttet sitt foredrag med å poengtere:

— Og midt oppe i alt dette har jeg en statsråd som ikke ønsker å sette gratisprinsippet fullstendig i spill.

Dette i forhold til hvordan den livslang læringen skal organiseres og ikke minst betales. UHR-deltakerne ville gjerne høre mer om dette i seminaret, men Borsch var taus:

— Vi er bare i startfasen med denne meldingen. Nå trenger vi innspill far dere. Hvordan vil dere at dette skal organiseres og finansieres, spurte Borsch tilbake.

— Mye teknologisk oppmerksomhet

Ragnhild Lied fra Unio var dagens andre innleder. Hun trakk fram at veldig ofte når man diskuterer livslang læring er det stort fokus på teknisk rettede utdanninger.

— Men i Norge har vi et veldrevet samfunn, vi har en god offentlig forvaltning, demokrati og åpenhet og fravær av korrupsjon. Dette er viktige verdier vi ønsker å ha med oss videre, sa hun, la til at hun derfor ønsket en større vektlegging av forskning og kompetanseutvikling innen humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag.

Lied trakk også fram at hun mente samspill og samarbeid mellom arbeidsliv, næringsliv og universiteter og høgskoler er svært viktig, men påpekte at utdanningsinstitusjonene bør ha en sentral plass.

— Sett i et historisk perspektiv har det vel vist seg at næringslivet ikke alltid har vært gode spåmenn. Næringslivet har ofte et nå-perspektiv, men det er ikke dagens behov som er viktige i framtiden, la Lied til.

— Nasjonal organisering?

Rektor på UiT Norges arktiske universitet hadde notert seg at Rebekka Borsch i sin innledning nevnte at man burde vurdere en nasjonal organisering av etter- og videreutdanning.

— Kan du utdype dette litt, spurte Husebekk.

— Vi har ikke bestemt oss for noen løsninger nå. Hva mener dere er smart? Alt er oppe til debatt. Dermed er også påvirkningsmulighetene for dere svært gode, repliserte Borsch

Påtroppende ny leder for UHR, Dag Rune Olsen, poengterte at han er helt enig i at samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og næringsliv og arbeidsliv må strykes. samtidig trakk han fram at OECD-rapporter viser at Norge er ganske gode på dette allerede i dag.

— Men hvilke etter- og videre utdanningsbehov er det vi skal legge til rette for. Finnes det områder inne digitale ferdigheter som er felles? Vi må løfte dette sammen og få til gode løsninger også i samarbeid, sa Olsen.

NTNU: — Bruk sentrene mer

Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, var også aktiv i debatten.

I et av sine innlegg trakk hun fram den betydningen de fremragende sentrene kan ha for å styrke samarbeidet mellom utdanningene og næringslivet, til det beste for studentene.

— Vi ser at vi har mange studenter som ønsker å gjøre sine bachelor eller masteroppgaver på våre ulike sentre. Kanskje kan sentrene bli et sentralt virkemiddel i nettopp dette arbeidet, sa Hernes.

Hernes var også opptatt av betydningen av universitetene på en annen måte enn næringslivet har et langsiktig perspektiv i sitt arbeid.

— Jeg synes vi har sett en dreining der det arbeidslivsretta får enda mer fokus. I dette må vi ikke glemme den frie og grunnleggende forskningen.

Hun trakk fram at det er universitetene som har i sin rolle å se hva man trenger på lang sikt, og betydningen av at de må få rom og ressurser til å jobbe med dette.

Hvem skal betale?

Et tema som man stadig kom tilbake til var finansieringen av framtidens etter- og videreutdanning. Statsekretæren fikk flere spørsmål, men lot seg ikke lokke til å komme med noen synspunkter.

Flere fra salen trakk fram behov for å se på en finansieringsmodell, andre kunne se for seg et spleiselag mellom de studentene som vender tilbake, bedriftene og staten ved lærestedene.

Det ble også stilt spørsmål om hvilken rolle Lånekassen kan spille i en situasjon der studenter kanskje vender tilbake til sine læresteder gang på gang gjennom hele sin yrkeskarriere.

— Det eneste jeg kan love er at de grepene vi skal gjøre rundt livslang læring ikke skal gå utover den utdanningen de unge tar i dag. Men debatten rundt finansiering og organisering er det for tidlig å lande i dag, sa Borsch, som gjentok at de svært gjerne vil ha mange innspill.

Her ser du opptak av seminar og debatt: