Folk i gule vester og med notatblokk skal registrere antall personer i en rekke rom og auditorier på både Campus Grimstad og Campus Kristiansand. Og prosjektleder for campusutviklingsplanen ved Universitetet i Agder, Paal Kulien, har møtt reaksjoner på dette. Foto: UiA
Folk i gule vester og med notatblokk skal registrere antall personer i en rekke rom og auditorier på både Campus Grimstad og Campus Kristiansand. Og prosjektleder for campusutviklingsplanen ved Universitetet i Agder, Paal Kulien, har møtt reaksjoner på dette. Foto: UiA

Hodetelling i Agder vekker bekymring

Kontorer. Folk i gule vester går rundt på Universitetet i Agder denne uken og teller hoder. Rektor Whittaker skjønner at tellingen vekker bekymring, og sier at planen ikke er å ta fra folk kontorer.

Publisert

I perioden 16.-20. september går folk i gule vester rundt på Universitetet i Agder og registrerer hvor mange personer som er i byggene på campusene i Grimstad og Kristiansand, blant annet hvor mange som er på kontorene.

Det skaper usikkerhet når ukjente folk i gule vester dukker opp for å sjekke om du er på kontoret.
Tom Roar Eikebrokk
Hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet, Universitetet i Agder

— Det vi registrerer er hvor mange personer som er i ulike soner av bygget til ulike tider, for eksempel om et undervisningsrom er i bruk eller ei, hvor mange som er på biblioteket eller hvor mange som er tilstede i en kontorsone, sier UiAs prosjektleder for campusutviklingsplanen, Paal Kulien på universitetets nettsider .

Hodetellingen har fått Forskerforbundet og flere faglig ansatte til å reagere. De er bekymret for hva opptellingen skal brukes til og om de vil miste cellekontorene sine.

— Det skaper usikkerhet når ukjente folk i gule vester dukker opp for å sjekke om du er på kontoret, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Agder, Tom Roar Eikebrokk.

Reaksjonene på tellingen førte til at det ble lagt ut en sak på universitetets nettsider mandag ettermiddag med tittel «Registreringen har ikke noe med cellekontorer å gjøre», der Kulien sier at tellingen ikke har noe med cellekontorene å gjøre.

— Når vi registrerer bruken av arealene på campusene – både grupperom, kontorer, auditorier og andre arealer, er det for å gi et øyeblikksbilde av bruken. Campusutviklingsplanen er et overordnet prosjekt som ikke vurderer for eksempel cellekontorer mot åpne kontorlandskap, sier Kulien der.

Kulien sier videre at registreringen ikke har noe med byggingen av nye etasjer på Campus Kristiansand, og viser til at for to av disse byggene er det et eget pilotprosjekt som utformer byggene i samarbeid med brukerne.

Førsteamanuensis Kristian Mjåland ved Fakultet for samfunnsvitenskap er ikke beroliget.

— For min del er det fremdeles meget uklart hvorfor de vil telle i kontorarealene våre, og det er minst like uklart hva disse dataene skal brukes til å si noe om, sier han.

Provosert professor

Professor i statsvitenskap Jarle Trondal er en av dem som er provosert over tellingen, både over manglende informasjon og over måten den gjøres på.

De ansatte fikk beskjed rett før helga om at tellingen skulle starte mandag.

— Det virker som om strategien er å si fra så kort tid i forveien at vi ikke rekker å protestere, sier han.

Forskerforbundets Tom Roar Eikebrokk er også bekymret.

Flere av byggene ved Universitetet i Agder får nye toppetasjer. Foto: Saara Ojanen/UiA
Flere av byggene ved Universitetet i Agder får nye toppetasjer. Foto: Saara Ojanen/UiA

— Vi er bekymret og har bedt ledelsen om informasjon om hva tallene skal brukes til, og om hensikten er å få færre cellekontorer, sier Eikebrokk.

I tillegg til at folk i gule vester går rundt og teller hoder i lokalene, er det også sendt ut et spørreskjema til ansatte med spørsmål om deres arealbruk.

— Jeg har gått gjennom undersøkelsen og noen av spørsmålene er håpløse å besvare. Undersøkelsen bærer preg av at man ikke skjønner hvordan arbeidsdagen til vitenskapelig ansatte er, sier han.

Eikebrokk er frustrert over krav om arealeffektivitet.

— Vi lider under at samfunnet har fått lov til å definere dette begrepet. Vi burde heller snakke om arealkvalitet; hvor mye forskning, undervisning, innovasjon og samarbeid vi får ut av arealene, i stedet for å se på hvor mange du får dyttet inn per kvadratmeter. Det er en frustrasjon, sier han.

Whittaker beroliger

To slike tidskutt har ingen verdi. Dataene blir helt vilkårlige. Jeg blir frenetisk når jeg hører om dette.
Jarle Trondal
Professor, Universitetet i Agder

Rektor Sunniva Whittaker påpeker overfor Khrono at Universitetet i Agder har hatt en sterk økning i både antall studenter og ansatte de siste årene og dermed et økt behov for mer plass. Hun sier at dette er bakgrunnen for at det er satt i gang en campusutviklingsplan det siste året og at den skal til behandling i UiA-styret i januar 2020.

— Bruksregistrering og spørreundersøkelse er en del av arbeidet med å lage et kunnskapsgrunnlag for at UiA skal treffe riktige valg for arealbruk i framtiden. Det handler altså ikke om å frata våre forskere enkeltkontorer, som enkelte kanskje frykter. Forøvrig synes jeg vi bør slutte å bruke begrepet cellekontor, som er verdiladet, sier hun.

Hun sier videre at den kvantitative registreringen skal følges opp med kvalitative undersøkelser for å få kunnskap om hvordan kvaliteten på ulike arealer oppleves.

— Samtidig skal vi undersøke hvordan dagens bygningsmasse kan videreutvikles for å møte fremtidige behov. Vi ser for eksempel at grep som allerede er tatt, har ført til mer studenttilstedeværelse på campus. Det gjelder ombyggingen av vrimleområdet på Campus Kristiansand, sier hun.

— Hva synes du om reaksjonene som er kommet på registreringen?

— Vi forstår at bruksregisteringen kan vekke bekymring, gitt de debattene som har pågått nasjonalt. For å møte responsen har vi allerede besluttet å arrangere et informasjonsmøte. Det kommer i tillegg til informasjon som er delt siden prosjektet ble satt i gang i mars, sier Whittaker.

Kommer du til å stoppe registreringen?

— Vi fortsetter registreringen. Vi ønsker å vite mer om hvor mange personer som er i ulike soner av byggene til ulike tider og hvor mange som er på biblioteket, i ulike kontorområder og i grupperom og forelesningssaler. Alle rom og arealer blir heller ikke registrert, men de arealene som er med i undersøkelsen blir registrert flere ganger og er en oppfølging av første registrering under eksamensperioden i mai, sier hun.

Vi forstår at bruksregisteringen kan vekke bekymring, gitt de debattene som har pågått nasjonalt.
Sunniva Whittaker
Rektor, Universitetet i Agder

Redd for å miste kontor

Fakultetsbyggene på UiAs campus i Kristiansand er i ferd med å få bygget nye toppetasjer, blant annet Fakultet for samfunnsvitenskap.

Frykten til faglig ansatte er at det ikke blir egne kontorer i de nye etasjene.

— Det virker som om UiA har lagt seg helt paddeflat for arealnormen. Dette er en sentralt myndighetsstyrt reform som ikke fungerer for oss. Konsekvensen vil bli at forskerne setter seg hjemme. Det et vil føre til at forskningsmiljøet pulveriseres, samt at studentene ikke vil finne oss. Denne bransjen er avhengig av at vi har nok arealer til at vi kan ha egne kontorer, sier Jarle Trondal.

UiA gjorde en tilsvarende registrering i eksamensperioden i mai.

— To slike tidskutt har ingen verdi. Dataene blir helt vilkårlige. Jeg blir frenetisk når jeg hører om dette, sier Jarle Trondal.

Kristian Mjåland skriver på Facebook:

— Jeg er dypt kritisk til både det at vi vil bli invadert av en gjeng med gule vester og notatblokk som uanmeldt skal stikke hodet inn på kontorene våre i neste uke, og til prosessen i forkant: Hvorfor informeres de ansatte om denne tellingen først per epost i et nyhetsbrev i dag kl. 13.41 (fredag 13/9, red.mrk.) når operasjonen begynner på mandag? Hvorfor er informasjonen om registreringen så ekstremt knapp (se lenke)? Det er skremmende lett å tenke at det er gjort nettopp slik for å unngå diskusjon og kritiske spørsmål i forkant, skriver han.

Mjåland viser at NTNU benyttet samme opplegg og fremgangsmåte i fjor.

— De ble kritisert sønder og sammen av blant annet Arve Hjelseth og Aksel Tjora. De hevdet blant annet at dette er et uttrykk for en mistenkeliggjøring av universitets ansatte og at fremgangsmåten med slik telling er metodisk svært problematisk. De fremhevet også at en slik telling helt åpenbart vil bli brukt i diskusjoner og beslutninger om cellekontor vs. åpent kontorlandskap på universitetet.

Skapte uro også på NTNU

NTNU har gjort tilsvarende tellinger tidligere.

NTNU ba i fjor departementet om å tillatelse til å bruke en annen arealnorm enn den felles statlige, for å sikre at alle vitenskapelige ansatte på deres nye campus kan få egne kontorer.

Konklusjonen ble at NTNU må forholde seg til arealnormen på 23 kvadratmeter brutto per ansatt for kontordelen av byggene.

— Det er slått fast at vi må arbeide videre innenfor øvre ramme i arealnormen. Nå ser vi på ulike løsninger for å gi høyest mulig brukskvalitet og best mulige arbeidsforhold innenfor denne normen, sier prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal.

Prosjektdirektør for campusprosjektet ved NTNU, Merete Kvidal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prosjektdirektør for campusprosjektet ved NTNU, Merete Kvidal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hun påpeker at NTNU har arealer som brukes til mange ulike formål.

— Våre bygg er noe helt annet enn rene kontorbygg. Vi har arealer til undervisning, forskningsaktivitet, samarbeid med eksterne, og manges erfaring er at byggene blir best når de kombinerer ulike formål. Vitsen må jo være å få høyest mulig brukskvalitet og nytte, totalt sett, for virksomheten som skal bruke byggene, sier hun.

«Aldri planen å bare telle hoder»

Det vakte reaksjoner da NTNU gjennomførte en telling av arealbruken i fjor. Universitetsavisa skrev at professor og styremedlem Aksel Tjora reagerte kraftig på konsulentenes hodetelling på NTNU Dragvoll, men at han ikke lyktes i å få avblåst tellingen. I stedet fikk han et visst gehør for et forslag om at det skulle gjøres en mer kvalitativ analyse blant annet av hvordan arealene brukes.

— Vi fikk en debatt om metode, og det er bra. Kartlegging av bruk er vanskelig, og det ville opplagt vært kontroversielt å planlegge en ren kvantitativ analyse av arealbruken. Det var aldri planen. Tellingen var én av flere deler i kartleggingen av bruksmønster, og innspill fra Aksel (Tjora red.mrk) og andre var nyttige. Vi søker å dokumentere alle våre krav til funksjonalitet, for å få mest mulig ut av de kvadratmeterne vi får - og har, sier Kvidal.

Ingen navn skrives opp

I nyhetssaken som ble lagt ut på Universitetet i Agders nettside etter at reaksjonene begynte å komme, står det at registreringen ikke er noen opptelling av om folk sitter på kontorene sine eller om noen bruker et grupperom alene.

«Ingen navn blir skrevet opp, bare antall personer. Alle rom og arealer blir heller ikke registrert, men de arealene som er med i undersøkelsen blir registrert flere ganger», står det.