OsloMet-studenter får raskt relevant jobb, men synes de er for dårlig forberedt

Kandidatundersøkelsen er gjort blant tidligere studenter ved OsloMet innen sykepleie, grunnskole- og barnehagelærer, sosialt arbeid og ingeniørfag etter avsluttede studier.

Undersøkelsen viser at studentene i stor grad arbeider med det de er utdannet til. I snitt svarer 92 prosent av de som gikk ut i 2016 og 2017 ja på dette spørsmålet.

Undersøkelsen er i hovedsak en gjentakelse av en tilsvarende undersøkelse i 2014. Også da svarte 9 av 10 at de var i relevant jobb etter endte studier.

• Les også: Ni av ti får relevant jobb

Av sykepleiere og grunnskolelærere som er utdannet på OsloMet svarer 98 prosent at de er i relevant jobb ett til to år etter endte studier, mens barnevernspedagogene skiller seg ut med litt lavere skår. Her svarer 84 prosent av de som fullførte i 2016 og 2017 at de har relevant jobb.

Stor andel med fast jobb

Undersøkelsen viser også at det er lett å få seg jobb når man har disse utdanningene. 89,1 prosent av barnehagelærerne som gikk ut i 2016 og 2017 er i fast jobb, mens blant sykepleierne var 63 prosent i fast jobb og 30 prosent i midlertidig jobb.

For ingeniørene er markedet litt tregere. Av de som gikk ut i 2016 og 2017 er 56,5 prosent i fast jobb, og bare i underkant av 6 prosent i midlertidig jobb, mens 25 prosent tar master. Bachelorkandidatene i ingeniørfag er dermed de som i størst grad går videre med masterstudier.

— For de ingeniørfagutdannede har arbeidsmarkedet de siste fire årene vært litt tregere enn det var for de som gikk ut for fem til seks år siden, men også disse kommer relativt raskt ut i en jobb hvor de får nytte av utdanningen, heter det i undersøkelsen.

• Les også: Stor og økende arbeidsledighet blant ikt-kandidater med master

Middels fornøyde

Selv om kandidatene jevnt over kommer raskt i relevant jobb, er de ikke bare fornøyde med utdanningen. De er middels fornøyde med hvordan utdanningen har forberedt dem på jobben de er i nå, her svarer de mellom 2,2 og 2,6 på en skala til 4, der 2 er delvis godt og 3 er godt.

Et nytt spørsmål i årets undersøkelse går på hvor fornøyde kandidatene er med sammenhengen mellom det de lærte i undervisningen og det de lærte ute i praksis.

Også her viser svarene at de tidligere studentene bare er middels fornøyd med sammenhengen mellom det de lærte i undervisningen og det de lærte ute i praksis, her varierer svarene mellom 2,2 og 2,7 på en skala til 4.

Alle utdanningene som er med i undersøkelsen, bortsett fra ingeniørfag, har praksis som en del av studiene.

Godt arbeidsmarked

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, er fornøyd med at en høy andel av kandidatene er i fast eller midlertidig jobb ett til to år etter endt utdanning og at i snitt over 90 prosent er i relevant jobb.

— Dette er veldig bra. Generelt er arbeidsmarkedet for profesjonsutdannede i Norge svært godt. Vi ser at kandidatene kommer raskt ut i jobb etter fullført utdanning, sier hun.

Waaler viser videre til at OsloMet utdanner kandidater til profesjoner det er stor etterspørsel etter i det norske arbeidsmarkedet, innen helse og sosial, skole, barnehage og teknologi.

— Sammenlignet med for fire år siden er tallene ganske like. Framskrivinger av den demografiske utviklingen i regionen tyder også på at etterspørselen etter disse kandidatene vil holde seg eller øke i årene framover, sier hun, og legger til:

— Det interessant å merke seg at en økende andel av ingeniørene har gått direkte videre med masterstudier. Mens andre profesjoner gjerne jobber noen år før de går videre med masterspesialisering, opplever nok stadig flere ingeniører at en master gjør at de stiller sterkere på arbeidsmarkedet.

Vil se nærmere på praksissjokk

—Men kandidatene er bare middels fornøyde med hvor godt utdanningen forbereder dem på arbeidsoppgavene de har i sin nåværende jobb?

—Vi kan ikke si oss fornøyd med dette, og her er det rom for forbedringer. Noe av utfordringene kan ligge i overordnede føringer for disse rammeplanstyrte utdanningene. For eksempel ser vi i fritekstsvarene at mange lærerkandidater påpeker at praksisperiodene er for korte. Det såkalte praksissjokket kan være ekstra stort for nyutdannede lærere som ikke opplever at de er godt nok forberedt på ansvaret og utfordringene som følger med lærerrollen. Dette må vi se nærmere på, sier Waaler.

— Kandidatene er også middels fornøyde med sammenhengen mellom undervisning og praksis?

— Dette er selvsagt ikke godt nok. Her må vi se nærmere på årsakene og jeg vil tro disse varierer en del mellom de ulike studieprogrammene. Vi ser at denne sammenhengen er spesielt viktig for hvor godt kandidatene opplever å være forberedt for arbeidsoppgavene. Å sikre at alle studentene får gode og relevante praksisplasser er en krevende oppgave, særlig på de store utdanningene der det ofte er flere hundre studenter som skal ut i praksis samtidig, sier hun.

Jobber for å komme tettere på arbeidslivet

Waaler sier videre at OsloMets nye handlingsplan for utdanning har samhandling med arbeidslivet som ett av tre prioriterte satsningsområder. Planen ble vedtatt av universitetsstyret i juni.

— Vi vil blant annet se på om vi i sterkere grad kan integrere studentenes erfaringer fra sine praksisopphold i undervisningen, og slik øke kvaliteten i utdanningene våre. Ett annet viktig grep er å øke bruken av kombinerte stillinger, det vil si undervisere som også jobber ute i praksis. De kan blant annet ta med seg aktuelle og konkrete problemstillinger fra arbeidslivet inn i undervisningen.

Hun viser også til den kommende nasjonale Arbeidslivsportalen, som OsloMet utvikler med støtte fra Difi.

— Dette skal bli den viktigste samhandlingsplattformen mellom utdanning og arbeidsliv. Vi starter med å ta for oss studentpraksis. Målet er å øke kvaliteten på praksisstudiene ved å bedre og forenkle samhandlingen mellom studentene, praksisadministrasjonen og praksisstedene, sier hun.

Sykepleiere usikre om de ville valgt OsloMet på nytt

Kvaliteten på sykepleieutdanningen ved OsloMet har vært under massiv kritikk fra studentene over lengre tid.

• Les også: OsloMet. Fra vondt til verre på sykepleieutdanningen

Kandidatundersøkelsen gir imidlertid resultater omtrent på linje med de andre utdanningene som er med i undersøkelsen. Da er vel å merke svarene fra kandidater utdannet i Pilestredet slått sammen med svarene fra Kjeller, og Kjeller har jevnt over gjort det bedre enn Pilestredet, både på Studiebarometeret og i Arbeidsgiverundersøkelsen fra 2015.

• Les også: Kjeller-sykepleiere gjør det best hos arbeidsgivere

Et av spørsmålene i årets kandidatundersøkelse er om man ville valgt samme utdanning på nytt, og det viser svarene jevnt over at er sannsynlig, men på spørsmål om man ville valgt samme lærested - altså OsloMet - er resultatene litt annerledes. Her skiller sykepleierne seg ut, og de av dem som gikk ut i 2016 og 2017 svarer at de er usikre på om de ville valgt OsloMet om igjen.