Praksis og yrkesrelevans teller tungt for arbeidsgiverne

Arbeidsgiverne er fornøyde med kandidatene fra høyere utdanning og fagskole. Det viser resultatene fra den første nasjonale undersøkelsen om arbeidsgivers vurdering av nyutdannede. Ofte er arbeidsgiverne særlig fornøyd med ferdigheter de også mener er spesielt viktige. Virksomhetene syntes også, som hovedregel, at sist ansatte svarte til forventningene, at utdanningen hadde gitt dem gode kunnskaper, og at disse kunnskapene var relevante for å løse sentrale oppgaver i virksomheten.

Tilfredsheten var størst med mastere, tett fulgt av bachelorer, mens det var noe mindre tilfredshet med lærere og fagskolekandidater. Vi finner også nokså liten grad av mismatch, altså at arbeidsgiverne mener at et høyere eller lavere utdanningsnivå enn hva sist ansatte har, ville passet bedre.

Åtte av ti virksomheter som deltok i undersøkelsen, svarer at de vil ha behov for å rekruttere personer med utdanning på bachelornivå de neste fem årene, vel seks av ti svarer det samme om mastere. At flere virksomheter rapporterer behov for bachelorer, harmonerer med at det også utdannes langt flere bachelorer enn mastere. I aldergruppen 30-39 år i den norske befolkningen har 18 prosent mastergrad (eller høyere), 30 prosent har bachelorgrad eller tilsvarende.

Det er tekniske fag/ingeniørfag virksomhetene peker oftest på (i snitt 30 prosent) når de spørres om rekrutteringsbehov. Det gjelder særlig mastere og fagskolekandidater. For virksomheter som anser bachelornivå eller tilsvarende som mest relevant, er lærerutdanning og helse- og sosialfag enda mer etterspurt enn tekniske fag/ingeniørfag. Økonomisk-administrative fag peker seg ut både på master- og bachelornivå. Det er derimot en veldig lav andel av virksomhetene som rapporterer behov for å ansette realister/naturvitere (i snitt tre prosent). Bare på doktorgradsnivå peker dette fagområdet seg ut med stort rekrutteringsbehov.

Både generiske ferdigheter og fagkompetanse er viktig. Et samlet inntrykk av svar på en rekke spørsmål om hvilke ferdigheter som er viktige, er at norske arbeidsgivere er opptatt av at nyutdannede skal lære på jobben. Ferdigheter som er relevante for virksomheten, læres i stor grad på jobben. Evne til å tilegne seg kunnskap som er relevant for virksomheten, samarbeids- og kommunikasjonsevner og selvstendighet, er dermed det som er som aller viktigst for arbeidsgiverne. Forskjellen mellom ingeniører og realister er imidlertid en av flere indikasjoner på at arbeidsgiverne tror kandidatene har bedre forutsetninger for å tilegne seg høy jobbrelevant kompetanse hvis de også har noe jobbrelevant kompetanse fra før.

Bør flere utdanninger yrkesrettes? En måte å forstå de samlede resultatene på, er at arbeidsgiverne har preferanser for profesjons- eller yrkesrettede utdanninger som de kjenner innholdet i, og der de regner med at kandidatene har de nødvendige ferdighetene og kjennskap til yrket/bransjen. Men, kandidatene må samtidig ha generiske «menneskelige» ferdigheter som samarbeidsevne og selvstendighet. Dette er bare delvis i tråd med internasjonale funn. En rapport fra OECD om norsk høyere utdanning peker på at såkalte «transversal skills» (tverrgående ferdigheter som tallferdigheter, evne til kommunikasjon, leseferdigheter, evne til analytisk resonnering, selvstendighet mv.) er nødvendige for å utføre oppgaver på mange ulike arbeidsplasser. Slike ferdigheter vil ifølge OECD gjøre de yrkesaktive i stand til å tilpasse seg endringer i krav til jobbinnhold eller bytte fra en jobb til en annen i løpet av karrieren. OECD peker på at det er utfordrende for utdanningssystemet å utdanne kandidater med den «rette miksen» av disiplinspesifikke og tverrgående ferdigheter.

I vår arbeidsgiverundersøkelse finner vi en bekreftelse på dette, men bare delvis. Ferdigheter som språk-, tall- og statistikkforståelse, analytiske evner og IT-kompetanse er faktisk blant ferdigheter som relativt sett blir tillagt mindre vekt i vår undersøkelse. Dette gjelder alle typer næringer. Vi tolker det slik: Selv om disipliner som statistikk, matematikk, biologi, kjemi eller fysikk er viktig for mange yrker, er det trolig slik at arbeidsgiverne ofte fortrekker en kandidat som også kan noe om eksempelvis bygg, olje, elkraft eller finans framfor en ren matematiker, statistiker eller fysiker. Disiplinferdighetene kan være svært viktige i mange virksomheter framover, men de verdsettes trolig høyest hvis de kombineres med yrkesrelevant kunnskap.

Også flere av NIFUs kandidatundersøkelser har vist at nyutdannede realister/naturvitere har store vansker med å finne relevant arbeid. Lav etterspørsel etter natur- og realfag er utfordrende på flere måter. Kunnskapene til realister og naturvitere er blant annet sentrale for «det grønne skiftet». Arbeidslivet har trolig en utfordring i å se hvilke muligheter rekruttering av realister og naturvitere kan gi. Det ligger også en utfordring for læresteder i å gjøre denne kompetansen mer kjent, men trolig er det å øke arbeidslivsrelevansen av utdanninger i natur- og realfag, det aller viktigste.

Resultatene gir i all hovedsak en god attest til norske læresteder. Likevel peker undersøkelsen i retning av at arbeidslivsrelevansen av mange studier kan bli (enda) bedre. Det gjelder også mange av profesjonsfagene. Lærerne får for eksempel svakere vurdering fra arbeidsgiverne enn mange av de øvrige utdanningene. Ønsket om relevans viser seg på flere måter, for eksempel ved at arbeidsgiverne legger vekt på relevant arbeidserfaring før uteksaminering, og at mange ønsker at utdanningen inneholder praksis. Selv om bare et lite mindretall av arbeidsgiverne mente at kunnskapene fra studiet ikke var relevante for å løse sentrale arbeidsoppgaver i virksomheten, bør det være et mål at flere arbeidsgivere vurderer relevansen som svært god framfor nokså god.