Åpner for å gi fast ansettelse uten utlysning

Saken er oppdatert 12.08.21 kl. 19.30 med kommentar fra Forskerforbundet.

Regjeringen sendte torsdag formiddag ut forslag til to nye bestemmelser i forskriften til statsansatteloven.

Det ene forslaget handler om hvorvidt statsansatte som har konkurrert seg til en midlertidig ansettelse, kan få fast stilling uten en ny utlysning.

– Mange midlertidig ansatte har konkurrert om stillingen etter en ordinær utlysning. Når de har jobbet en tid, fått opplæring og fungerer godt i stillingen, er det ofte unødvendig merarbeid for virksomheten å lyse ut stillingen på nytt, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også et unntak fra kravet om offentlig utlysning ved midlertidig ansettelse i inntil to år av personer med midlertidig lønnstilskudd

Astrup mener det er et viktig virkemiddel for å inkludere flere i arbeidslivet.

– Fremover blir det spesielt viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i jobb, sier han.

Versting

Universitet- og høgskolesektoren har lenge slitt med en høy andel midlertidige ansatte, og i starten av 2020 ble 12 rektorer kalt inn på teppe av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Skjennepreken så ut til å hjelpe. Tall for 2020 viste at universitetene hadde fått midlertidigheten ned, mens høgskolene og vitenskapelige høgskoler viste mer variasjon i resultatet.

Totalt sett for universiteter og høgskoler, hvis man tar med tekniske og administrative ansatte, ligger andelen midlertidige ansatte på 11,69 prosent. Det er ned nesten to prosentpoeng fra 2019-tallene. Til sammenligning ligger snittet for midlertidighet i arbeidslivet ellers på rundt 8 prosent.

Det er imidlertid ulike beregninger for midlertidighet, og Forskerforbundet opererer ofte med høyere tall enn Kunnskapsdepartementet.

Ikke alle mener at en reduksjon i midlertidige stillinger bør være et mål

MIDLERTIDIGE ANSETTELSER

Styremedlem om kamp mot midler­tidighet: — Nord­menn er trygg­hets­junkier

— En trussel mot akademisk ytringsfrihet

Én som har gått tydelig ut i kampen mot midlertidighet er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder av Akademiet for yngre forskere (AYF), Ingrid Lossius Falkum.

Etter 14 år som midlertidig ansatt tok hun et oppgjør med systemet.

— Det er blitt innprentet gjennom så mange år at de midlertidige nærmest ses på som et problem, ikke en ressurs, sa hun til Khrono i 2020.

I et intervju med Aftenposten nylig sier AYF-lederen at midlertidighet er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet.

— Debatten om ytringsfrihet i akademia har ofte handlet om dem med makt og autoritet. Men det er ikke de som risikerer mest om de ytrer seg. Det er de midlertidige ansatte, sier Falkum til Aftenposten.

Kritiske til å etablere enda flere unntak

Guro Lind, leder av Forskerforbundet, sier til Khrono at hun er usikker om forslaget slik det står nå vil forbedre situasjonen.

— Det er jo fint om Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjøre noe for å redusere midlertidige ansettelser. Slik dette forslaget ser ut er ikke det egnet til å forbedre situasjonen. Min umiddelbare tanke er at vi skal være kritiske til å etablere enda flere unntak fra hovedregelen om utlysning i loven, sier Lind.

— Kan dette føre til at «trynefaktor» blir en større del av ansettelsesprosessen?

— Jeg tror heller det handler om hvor attraktiv stillingen er. Det er klart at det å lyse ut og søke ut en midlertidig stilling er noe helt annet enn å lyse ut en fast stilling spesielt i akademia. Slike stillinger er veldig attraktive, og fører ofte til større konkurranse. Da er det lett å anta at det vil bli mindre konkurranse om de midlertidige stillingene, og derfor enklere å komme inn med fast stilling med det som startet som en midlertidig kontrakt. Det gjør meg bekymret for kvalifikasjonsprinsippet og om det blir godt nok ivaretatt, sier Lind.

postdoktorer

Slår alarm om «eksplosjon» i bruk av postdoktorer. Mer enn seksdoblet på 20 år