MIDLERTIDIGE ANSETTELSER
Styremedlem om kamp mot midlertidighet: — Nordmenn er trygghetsjunkier
Avtroppende styremedlem ved NTNU, Maria Strømme, går hardt ut mot reduksjon av midlertidlige ansatte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I universitets- og høyskolesektoren1 er andelen midlertidige i 2020 i ordinære stillinger 11,7 prosent, en nedgang fra 2019 på 1,86 prosentpoeng. Kunnskapssektoren jobber for å redusere andelen og departementet har tidligere kalt inn rektorer på teppet for å få fortgang i reduksjonen.
Da midlertidighet kom på dagsorden på NTNUs styremøte torsdag, tok eksternt styremedlem Maria Strømme til orde for at midlertidigheten fører til konkurranse.
— Det blir litt som å sy puter under armene på folk. Nordmenn er trygghetjunkies i den forstand. Akademikere og forskere kjemper om flere stillinger, og om den konkurransen stopper i første steg med ansettelse, er det feil vei å gå, sa Strømme, som er professor ved det svenske Uppsala universitet.
Universitetets jobb er å beskytte den akademiske konkurransen.
Maria Strømme
— «Fluffefluff» på akademikerne
I sakspapirene fra torsdagens styremøte heter det at «hovedutfordringen med hensyn til å få redusert unødvendig midlertidighet på NTNU ytterligere er fremdeles primært knyttet til eksternt finansierte forskere, selv om det også er utfordringer knyttet til andre grupper av ansatte».
Eksternt styremedlem Maria Strømme innledet sitt motsvar med at denne debatten er veldig vanskelig, men viktig. Samtidig går hun hardt ut mot det hun føler ødelegger for konkurransen forskere imellom.
Særlig i den faglige konkurransen i Norden er Strømme redd NTNU skulle komme bakpå.
— Det blir litt «lullelull» og «fluffefluff» på akademikerne. Universitetets jobb er å beskytte den akademiske konkurransen, sa Strømme.
Saksfremmere Petter Wiig og organisasjonsdirektør Ida Munkeby fortalte innledningsvis at NTNU har i flere år hatt nedgang i midlertidigheten. Vedtaket er ifølge styret en tydelig politisk bestilling fra sektoren. De foreslår ingen videre tiltak nå.
Det hersker store forskjeller i midlertidighet mellom fakultetene. Noe av det dagens styre har vedtatt, er måltall for midlertidige ansatte per fakultet.
Ble provosert
Ingvill Stuvøy, representant for de midlertidlige ansatte, var uenig i Strømmes uttaleser.
— Dette handler om folk som går fra midlertidig stilling til midlertidig stilling og ikke kommer inn. En evig konkurranse er heller ikke et gode, det skaper et hamsterhjul hvor folk er på evig jakt etter et sted å stoppe, sa Stuvøy.
Kristin Melum Eide ble sterkt provosert av Strømmes uttalelser, og utdyper dette overfor Khrono i en pause fra styremøtet.
— Ja, jeg ble provosert. Det kan ikke være slik at en skal opprette et akademisk prekariat på siden av det alminnelige norske arbeidslivet. En unntar akademia og forskerstillinger sikkerhetsnett i offentlig sektor, sier Eide.
Hun var også opptatt av hvordan midlertidige ansettelser i lengden ikke er attraktivt for verken de ansatte eller arbeidsgiver.
— Det er ingen god utnyttelse av ressurser når en utdanner folk og spesialiserer dem, for så å slippe de av gårde fordi en ikke kan tilby dem noe annet, sa Eide.
Midlertidige kontrakter i 14 år
Under sitt innlegg under dagens styremøte nevnte hun blant annet en professor som hadde levd på midlertidige kontrakter i 14 år.
— Slikt er lite bærekraftig også i et konkurranseperspektiv. Kaste vrak på de tingene en bidrar til å bygge opp.
Hun trekker frem sin styrekollega Tim Torvatn som også kastet seg inn i debatten.
— Forskningen viser at man ikke blir mindre produktiv av faste stillinger. Vi kan ikke si det til de som drømmer om å bli forsker at man for evig og alltid skal stå i særstilling.
Eide trekker også fram hvor vanskelig det er å planlegge noe som helst når en lever med midlertidige kontrakter.
— En kan jo ikke planlegge barn, eller kjøp av bolig og generelt alt det andre som resten av samfunnet gjør. Om en virkelig ønsker et akademisk prekariat, får vi bare fortsette leie inn folk som ønsker å leve slik. Kjernen av problement er å finne ut årsaken til midlertidige ansettelser. En har jo ulike behov, men jeg tror ikke hun som var midlertidig i ansatt i 14 år følte på mye sikkerhet, avslutter Eide.