Mange vitenskapelig ansatte deler ønsket om en konsekvensutredning av Plan S, men statsråden har så langt ikke latt seg affisere, skriver Aps Nina Sandberg. Foto: Pixabay
Mange vitenskapelig ansatte deler ønsket om en konsekvensutredning av Plan S, men statsråden har så langt ikke latt seg affisere, skriver Aps Nina Sandberg. Foto: Pixabay

Plan S for viktig til å lukke øynene og håpe det beste

Plan S. Arbeiderpartiet mener det hadde vært formålstjenlig og mulig med en utredning av risiko og konsekvenser i forlengelse av høringen om Plan S, skriver Nina Sandberg ,som fremmer krav om dette i Stortinget.

Publisert

I et intervju i Khrono i november, oppsummerte statsråd Nybø sin holdning til Plan S. Hun er «in it to win it»: Planen er så viktig at den skal realiseres, koste hva det koste vil. Statsråden har ingen Plan B. Samtidig meddelte Nybø at hun ikke vil foreta seg noe ut over å holde det politiske trykket oppe, fordi Plan S er Forskningsrådets ansvar. Forskningsrådets arbeidsgruppe skal finne veien til målet, åpen publisering i 2020 evt 2022 (Forskningsrådet antyder en langsommere tidslinje etter høringen). Regjeringen har altså sluppet taket i Plan S, holder seg for øynene og håper det beste.

Alle vet at ihuga tilhengere av noe, sjelden er interesserte i problematisering. Den øverste politiske lederen bør likevel kunne svare ut legitime spørsmål knyttet til en av de større forskningspolitiske omveltningene i samtida.

Vi er også ivrige på å få til åpen tilgang, men det gjør oss ikke blinde for at Plan S er unødvendig lite gjennomarbeidet.
Nina Sandberg (Ap)
Stortingsrepresentant

Vi i Arbeiderpartiet ønsker også Plan S velkommen. All offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. Dagens publiseringsmodell er ikke bærekraftig. Det er grunnleggende viktig for oss å jobbe for ordninger som gir alle tilgang, og slik demokratiserer forskningen.

Men: Når Plan S vekker reaksjoner, debatt og underskriftskampanjer, er det fordi det er reell, begrunnet usikkerhet på universitet, høyskoler og forskningsinstitutt. Rundt om svirrer det mange ubesvarte spørsmål om hvordan norsk deltakelse skal gjennomføres, og hvilke konsekvenser tilslutningen til planen vil få. Denne uvissheten er det grunn til å ta på alvor, og gjøre noe med. Nettopp derfor syntes vi i Arbeiderpartiet at det var klokt av Forskningsrådet å gå en runde ekstra, og likevel legge implementeringsplanen for Plan S ut på høring.

Ansvarlig ledelse er jo nettopp å få problemene opp i dagen, framfor å være så fiksert på målet at hindre og ulemper bagatelliseres eller neglisjeres. I Arbeiderpartiet er vi realistiske optimister. Selv om Norge har gode forutsetninger for et effektivt arbeid med åpen tilgang, er Plan S så omfattende og omveltende at vi mener konsekvensene bør utredes. Mange vitenskapelig ansatte deler ønsket, men statsråden har så langt ikke latt seg affisere.

Overgang til åpen publisering kan få noe å si både for forskningskvalitet, utvikling av framtidige forskningsmiljø og spredning av forskning. Arbeiderpartiet har for eksempel pekt på at det er uklart hvordan man sikrer kvalitet i de åpne kanalene, hva overgangen til åpen publisering vil bety for forvaltning av opphavsrett, for den akademiske friheten, for rekruttering av yngre forskere, for det norske fagspråkets posisjon, for internasjonalt samarbeid, med mer.

Vi er også ivrige på å få til åpen tilgang, men det gjør oss ikke blinde for at Plan S er unødvendig lite gjennomarbeidet. Arbeiderpartiet mener det hadde vært formålstjenlig og mulig med en utredning av risiko og konsekvenser i forlengelse av høringen.

Derfor foreslår vi nettopp det, når Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nå er til behandling i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen utrede aktuell risiko og konsekvenser av tilslutning til Plan S, i dialog med partene og relevante organisasjoner.» Vi håper de andre partiene vil være med og ta ansvar.