Stor skepsis i høring. Forskningsrådet går for sakte innføring av Plan S.

Forskningsrådet har hatt forslaget til implementering av Plan S på høring. De færreste er fornøyde, ihvertfall når det gjelder tempoet. Forskningsrådet kommer kritikerne i møte og har allerede bestemt Norge skal velge det mest langsomme alternativet for innføringen av Plan S.

Da fristen for høringsrunden om implementeringsplanen for Plan S var ute hadde nesten 50 institusjoner og privatpersoner svart.

Khrono har gått gjennom svarene. Rundt 10 av de 50 er tydelige på at de bare er positive til implementering og planen, mer enn 15 er skeptiske og tilbakeholdne med sin støtte. Sju av de som svarer sier tydelig nei til hele planen.

Selv om et «ja» eller «nei» til Plan S ikke har vært formålet med høringen, benytter mange anledningen til å også uttrykte sin støtte eller manglende støtte til selve Plan S.

Se også: Her er alle høringssvar

Velger sakte implementering

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, sier til Khrono at de ikke har fått analysert alle innspillene til planen ennå, men at det er gjennomgående at svært mange er skeptiske til tidsaspektet ved implementeringen.

— Forskningsrådet velger derfor den langsomste tidslinjen for implementering av Plan S, sier Røttingen.

— Vi ser at det vil ta noe tid for fagmiljøene og institusjonene å forholde seg til nye krav og til å være med å skape endringer. Vi velger derfor den langsomste tidslinjen, som i praksis betyr at det er artikler som sendes inn for publisering fra rundt 2022 som vil måtte forholde seg til kravene, uttaler Røttingen, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Ikke mange er fornøyd

Av de nesten 50 innspillene Forskningsrådet har mottatt uttrykker sju av dem motstand mot Plan S og planen for implementering. 15 andre er svært skeptiske til måten Plan S skal implementeres på og ikke minst tidsplanen. 10 respondenter uttrykker direkte støtte.

Universitetet i Oslo er blant de som ser sitt snitt til å snike inn motstand mot hele planen, selv om det ikke var intensjonen med høringen:

«UiO er uenig i mange av premissene som er lagt til grunn for Plan S. Imidlertid oppfatter UiO at denne høringen kun omfatter Veilederen til Plan S. Innspillet til UiO er derfor ment kun som et innspill til selve veilederen.»

Mange økonomiske institutter og utdanninger er skeptiske og negative til Plan S og håndteringen av denne. Det gjelder blant andre Handelshøgskolen BI, Norges handelshøyskole (NHH), Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo og Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi.

— Plan S er en trussel mot internasjonalt rettet norsk forskning, skriver Kjell Erik Lommerud i høringsuttalelsen til Nasjonalt fagråd i samfunnsøkonomi.

— Hvorvidt Plan S vil lykkes med å oppnå Open Access, samtidig som kvalitetssikring og rettighetsaspekter ivaretas, avhenger av utformingen av mekanismer og overgangsordninger. Dette er ikke tilstrekkelig klargjort, og Plan S bør ikke iverksettes før dette er grundig utredet, skriver Øystein Thøgersen i NHH sin høringsuttalelse.

Les også: Klipp fra høringsrunden om implementeringen av Plan S

Forstår bekymringen

I en pressemelding fra Forskningsrådet sier Røttingen at de forstår bekymringen rundt tidspresset i planarbeidet.

Han legger også til:

— Det er viktig å få frem de konkrete utfordringene, slik at vi kan finne gode løsninger. Jeg er fornøyd med at vi har kommet et godt stykke videre i diskusjonen om hvordan vi får realisert målet om åpen tilgang.

Blant de mer positive finner vi UiT Norges arktiske universitet.

I deres høringssvar heter det blant annet:

«UiT hilser kravene i Plan S velkommen. En generell tilbakemelding til veilederen er at den bør utformes så presis som mulig og beskrive løsninger som i størst mulig grad besvarer de mest kritiske bekymringer og spørsmål som eksisterer.»

Også NTNU uttrykker innledningsvis positiv støtte.

— Dersom Plan S lykkes, vil det ha overveiende positive følger for NTNU som forskningsinstitusjon og samfunnet for øvrig. Det største risikomomentet er kanskje knyttet til publiseringssamarbeid med utenlandske forskere og institusjoner som ikke er bundet av Plan S, skriver prorektor Bjarne Foss på vegne av NTNU.

Europeisk høringsfrist 8. februar

Det er medlemmene i cOAlition S som beslutter den endelige implementeringsplanen for Plan S.

Dette skjer etter planen før sommeren 2019, og vil ikke påvirke Forskningsrådets beslutning om når Plan S skal innføres i Norge, melder Forskningsrådet.

Fredag 8. februar sender Forskningsrådet et eget innspill til cOAlition S, den internasjonale koalisjonen bak Plan S, blant annet basert på den norske innspillsrunden.

Parallelt med den nasjonale innspillsprosessen er det åpent for å gi tilbakemeldinger til cOAlition S internasjonalt gjennom Science Europe. Den internasjonale innspillsrunden har frist 8. februar, og er åpen for alle, også norske forskere og institusjoner.

— Vi ser at det kan være behov for å gjøre noen justeringer i implementeringsveilederen, og at noen områder er for lite belyst. Vi vil bruke innspillene vi nå har fått for å utforme våre endringsforslag, sier Røttingen, i pressemeldingen.

• Les også: Khronos samlesider om Plan S og Open Access