Studentene velger heller trygge partier som Arbeiderpartiet og Høyre enn fløypartier som <span class="caps">SV</span> og FrP. Miljøpartiet De Grønne har også tapt velgere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studentene velger heller trygge partier som Arbeiderpartiet og Høyre enn fløypartier som SV og FrP. Miljøpartiet De Grønne har også tapt velgere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

De Grønne mister 1 av 3 stemmer fra studenter

Arbeiderpartiet og Høyre får størst oppslutning blant studentene, viser en ny undersøkelse. På den andre siden har Miljøpartiet De Grønne mistet en av tre studentvelgere.

Publisert   Sist oppdatert

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er fremdeles et populært parti blant studentene, men de har tapt en tredjedel av oppslutningen siden i fjor, skriver Universitas.

På den andre siden trekker flere studenter mot Høyre og Arbeiderpartiet, viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Statsviser Bernt Aardal sier til avisa at dette tyder på at studenter ikke er så politisk radikale som de er kjent som. Nå er det miljø som gjelder.

— Det er likevel overraskende at så mange studenter vil stemme Ap. Tidligere stemte mange unge og studenter på fløypartiene SV eller Frp, sier Aardal.

Studenter foretrekker Miljøpartiet

MGD er mer populære blant studentene enn befolkningen forøvrig. Blant studentene har partiet en oppslutning på 13 prosent. Nasjonalt får partiet 3,6 prosent, ifølge en fersk måling gjort av Norstat, på vegne av Vårt Land. Likevel har oppslutningen falt med 7 prosentpoeng siden høsten 2014. Da ville én av fem studenter stemme MGD, skriver Universitas.

Partisekretær Lars Gaupset (MDG) sier grunnen til frafallet kan skyldes manglende fokus på miljøproblematikken både i media og i politikken.

— Klima og miljø har vært mindre synlig i det siste, mens asyl og innvandring har vært mer synlig. Dette gjør at det er mer vanskelig å løfte frem politikken vår. Nå holder vi på med å bre ut politikken på flere saksområder, sier Gaupset til avisa.

Han mener at folk vil begynne å se på partiet på en annen måte når de får en mer helhetlig politikk nærmere valget.

Stemmer nærmere sentrum

I undersøkelsen fra Sentio får AP en oppslutning blant studenter på 28 prosent, mens Høyre får 18 prosent. Dette er litt lavere enn i den generelle befolkningen, hvor AP får en oppslutning på 34,6 prosent og Høyre 21,8 prosent.

Studentene har også et annet forhold til Fremskrittspartiet (FrP) enn resten av befolkningen. I Norstat-undersøkelsen kom det frem at 18 prosent av befolkningen stemmer FrP, mens kun ni prosent av studentene gjør det.

Harald Nesvik, parlamentarisk leder i partier har ikke noe godt svar på hvorfor de har færre velgere blant studentene, men sier at dette er en viktig målgruppe, og at de har satset på studentpolitikk.

— Det er et godt spørsmål hvorfor dette ikke synes på resultatet. Men om vi går tilbake historien, til tidligere undersøkelser, så vil du se at tallene ikke har endret seg så veldig, sier Nesvik.

— Studenter er en unik gruppe

Nesvik mener at FrP må bli flinkere til å vise studentene hva partiet vil gjøre for dem. Blant annet viser han til at partiet har jobbet for flere studentboliger og bedre kollektivtilbud, som begge er studentrelevante saker.

Nesvik trekker frem to partier han mener viser hvordan interesser og alder påvirker hva studenter stemmer.

— Det som er unikt i denne velgergruppen er at MDG er på 13 prosent og SV er på 10 prosent, sier Nesvik.

Mange studenter er usikre

NSO-leder Therese Eia Lerøen mener at det er viktig at studentene og politikerne kommuniserer med hverandre før neste valg. I Sentio-undersøkelsen kom det frem at 17, 5 prosent av studentene ikke visste hva de ville stemmen, mens fire prosent sier de ikke hadde ønske om å stemme.

— I undersøkelsen kommer det frem at flere studenter ennå ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal velge. Nå har partiene en mulighet til å lytte til oss før de skal lage partiprogrammer. Mye av studenthverdagen bestemmes på Stortinget. Da er det viktig at vi stiller krav til politikerne fremover, og at politikerne lytter, sier Lerøen til Universitas.