Krangel om habilitet i ansettelse ved Universitetet i Bergen

(Saken er oppdatert 13. desember 2018)

Flere søkere har reist sterk kritikk av en ansettelsesprosess ved Universitetet i Bergen. Flere jus-professorer mener klagerne stiller betimelige og gode spørsmål rundt habiliteten til to av tre medlemmer av bedømmelseskomiteen. Ansettelse som førsteamanuensis i sosialantropologi, skal behandles i fakultetsstyret på Det samfunnsvitenskapelige fakultet førstkommende tirsdag.

Bernt: Medredaktører i gråsone

Hovedkritikken dreier seg om at leder i bedømmelseskomiteen, professor Edvard Hviding, i over fem år har vært medredaktør for en bokserie på Palgrave Macmillan sammen med den innstilte førstekandidaten, og komiteens andre norske medlem, professor Halvard Vike, har senest i år utgitt en antologi i hennes bokserie som medforfatter med den innstilte førstekandidaten, PhD Synnøve Bendixsen.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt skriver til Khrono om saken:

— Jeg vil mene at de to medredaktørforholdene som omtales i alle fall ligger i en gråsone her. Samarbeidsforhold som medredaktører over fem år ved utgivelsen av en bokserie, ser etter min mening ut å ligge nokså klart på den gale siden, samarbeid bare om en enkelt utgivelse i denne serien, er jeg litt mer usikker på, men når det er tale om en så fersk utgivelse, synes jeg det kan se ut som om også dette er grunnlag for inhabilitet.

Dekan Jan Egil Askildsen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB sier på sin side om saken:

— Generelt kan jeg si at det det er fakultetet som har ansvar for å oppnevne bedømmelseskomiteer, og vi vurderer habilitet i hvert enkelt tilfelle. Her er det snakk om en pågående sak som ikke er avsluttet. Jeg kan ikke kommentere de konkrete klagene som er kommet inn i denne saken.

Førsteamanuensis i sosialantropologi

Selve ansettelsen i den omtalte stillingen skal behandles i fakultetsstyret på Det samfunnsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 11. desember. Det handler om en stilling som førsteamanuensis på Institutt for sosialantropologi. Søknadsfristen var 10. mai 2018, og det var 24 søkere til stillingen.

Se også: Her er utlysningen

Bedømmelseskomiteen ble opprettet av Det samfunnsvitenskapelige fakultet 15. mai, og har bestått av professor Edvard Hviding fra UiB, førsteamanuensis Helle Samuelsen, Københavns universitet og professor Halvard Vike, Universitetet i Sørøst-Norge. Hviding har ledet komiteen.

Komiteen leverte sin innstilling 26. september i år. De endte opp med å shortliste ni av søkerne og innstille seks av dem, med PhD Synnøve Bendixsen på topp. Sistnevnte er etter komiteens vurdering en klar ener blant de aktuelle søkerne.

Mener to av tre kan være inhabile

Flere av søkerne reagerer på at to av tre i bedømmelseskomiteen etter deres syn burde ha erklært seg inhabile og/eller burde ha vært kjent inhabile av fakultetet i forhold til Bendixsen som er innstilt som nummer 1.

Søkerne tok kontakt med Khrono etter at vi skrev om en ansettelsessak ved NTNU som også hadde fått sterk kritikk fra en av søkerne, og hvor det også var usikkerhet rundt habiliteten til en av komitemedlemmene.

• Les også: Søker med sterk kritikk og klage på ansettelsesprosess ved NTNU

I denne saken trakk flere fram Universitetet i Bergen som et godt eksempel på håndtering av nettopp habilitet.

Leder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jan Heiret, fortalte at de på hans fakultet, Det humanistiske fakultet, har egne retningslinjer for habilitetsspørsmål.

— Alle oppnevnte komitemedlemmer leverer en habilitetserklæring, og i tvilstilfeller gjør jurister hos oss en vurdering av om folk eventuelt bør skiftes ut, fortalte Heiret, blant annet.

En av klagerne UiB bemerker til Khrono:

— Det er visst åpenbart slik at man praktiserer habilitet og habilitetsregler svært forskjellig på de ulike fakultetene ved Universitetet i Bergen.

— Ville vært inhabil på det humanistiske fakultet ved UiB

Samme klager trekker fram reglementet fra Det humanistiske fakultet ved UiB som ble vedtatt av fakultetsstyret i 2011.

— Etter vårt syn ville både Vike og Hviding automatisk ha blitt kjent inhabile hvis dette reglementet også gjaldt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen, sier klageren til Khrono.

Hen viser blant annet til følgende formuleringer i reglementet:

«b) Samforfatterskap vurderes i utgangspunktet på samme måte som annet nært faglig samarbeid. Et stort antall bidragsytere til publikasjonen, og rollen vedkommende har hatt, kan endre dette, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Generelt kan en si at jo færre medforfattere det er, jo større er muligheten for at inhabilitet kan inntreffe, men mange medforfattere er heller ikke uproblematisk uten videre. »

Og

«c) Samforfatterskap eller samarbeid siste 3 år fører til inhabilitet, med det forbehold som nevnt i forrige punkt.»

Klagene tilbakevises av fakultet og komite

Både fakultetet og komiteen har besvart klagene som har kommet fra søkerne i saken skriftlig.

Komiteen trekker fram i sitt svar at de går ut fra at habiliteten til komiteens medlemmer er vurdert av fakultetet i forkant av oppnevnelsen. I tillegg mener de at ingen av de nevnte samarbeidene innebærer tettere bånd enn det som anses som normalt og (med tanke på upartiskhet) fullt ut akseptabelt i aktuelle akademiske miljøer.

Komiteen henviser også i sitt svar til de eksisterende retningslinjene for habilitet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB. Og de trekker til slutt fram at den nevnte søkeren ikke er intern, men ansatt ved en annen institusjon i Bergen.

Fakultetet henviser til forvaltningsloven og sier at habiliteten til medlemmene i komiteen ble vurdert i forkant og at man kom fram til at de foreslåtte medlemmene var kvalifisert til å vurdere alle søkerne.

Ingen felles kjøreregler ved Universitetet i Bergen (UiB)

Jan Frode Knarvik er jurist og seniorrådgiver ved HR-avdelingen på Universitetet i Bergen (UiB).

Han forteller at det er forvaltningsloven som ligger til grunn når de jobber med ansettelser og habilitetsregler på UiB, og at de ikke har egne felles overordnede kjøreregler.

Knarvik forteller at noen av fakultetene har valgt å utarbeide egne kjøreregler. Det gjelder blant annet Det humanistiske fakultet og Det medisinske fakultet på UiB.

Henviser til fakultetet

Edvard Hviding som har ledet den aktuelle bedømmelseskomiteen er professor på Institutt for sosialantropologi og sitter også i instituttrådet.

— Komiteen har besvart dette. Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken. Du må snakke med fakultetets ledelse, sier Hviding til Khrono når det gjelder spørsmålet om hans habilitet.

Khrono har også snakket med, Halvard Vike, det andre medlemmet i komiteen som det stilles spørsmål ved habiliteten til.

Om denne konkrete saken har Vike ingen særskilt kommentar, men henviser til Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. Han forteller at fakultetet har håndtert habilitetsspørsmålet på grunnlag av komiteens redegjørelse for medlemmenes faglige relasjoner til søkerne, og kan svare for vurderingene som er gjort.

Vike: Viktig tema

Men på generelt grunnlag skriver Vike til Khrono:

— På generelt grunnlag er jeg enig i at habilitet i ansettelsessaker er et viktig diskusjonstema. Dette gjelder kanskje spesielt i små land som Norge, hvor mange disiplinære, internasjonalt orienterte fagmiljøer som også forvalter et nasjonalt ansvar, er relativt små og preget av mye gjensidig utveksling. Norske fagfolk (eller ikke-norske fagfolk ansatt ved norske institusjoner) med relevant og tilstrekkelig bred fagkompetanse som får i oppgave å vurdere søkere til faste stillinger ved universitetsinstituttene, vil svært ofte ha hatt faglig kontakt med en del av søkerne, skriver Vike til Khrono i en epost.

Han legger til:

— Ansvaret for å ivareta disiplinære og institusjonelle tradisjoner ved norske universitetet tilsier at det ofte er en styrke å ha ett eksternt medlem i komiteen som kjenner disse tradisjonene godt. I praksis er det i min erfaring avgjørende at de enkelte komitemedlemmenes faglige kompetanse og eventuelle tidligere erfaring med søkerne utfyller hverandre og balanseres, og at dette gjøres til gjenstand for kritisk diskusjon og kvalitetssikring underveis i vurderingsprosessen.

— Forvaltningsloven som gjelder

Jan Egil Askildsen er dekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB.

— Khrono er kjent med at det er stilt spørsmål ved habilitet til to av tre medlemmer i en bedømmelseskomite til en stilling fakultetsstyret skal behandle 11. desember. Leder av komiteen henviser til fakultetet for å gi kommentar?

— Generelt kan jeg si at det det er fakultetet som har ansvar for å oppnevne bedømmelseskomiteer, og vi vurderer habilitet i hvert enkelt tilfelle. Her er det snakk om en pågående sak som ikke er avsluttet. Jeg kan ikke kommentere de konkrete klagene som er kommet inn i denne saken.

— Vi ser at det er litt ulike kjøreregler for habilitetsvurderinger ved UiB. Ved Det humanistiske fakultet har de utarbeidet egne slike regler. Det har dere ikke hos dere?

— På samme måte som på toppnivået på UiB er det Forvaltningslovens bestemmelser direkte som er våre kjøreregler, svarer Askildsen.

— Bred skjønnsmessige vurdering

Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved UiB, og en av landets aller fremste eksperter på offentlighetsloven og forvaltningsloven. Khrono har både forelagt Bernt sakens hovedpoenger, men også spurt ham om den ulike praksis ved fakultetene på UiB, samt trukket fram de felles kjørereglene som gjelder på Universitetet i Oslo.

Se også: Regler for tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO

Til saken skriver Bernt at tema for inhabilitetsvurderingen her vil være om «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».

— Dette er en ganske bred skjønnsmessig vurdering, men i universitets- og høyskolemiljøer har det så vidt jeg forstår utviklet seg en ganske gjennomført praksis i overensstemmelse med det som refereres fra UiO, der man uten videre legger til grunn at det foreligger inhabilitet blant annet der noen har vært veileder for en søker, og der vedkommende har hatt et ikke ubetydelig samforfatterskap eller annet faglig samarbeidsforhold med søkeren, skriver Bernt og han legger til:

— Jeg vil mene at de to medredaktørforholdene som omtales i alle fall ligger i en gråsone her. Samarbeidsforhold som medredaktører over fem år ved utgivelsen av en bokserie, ser etter min mening ut å ligge nokså klart på den gale siden, samarbeid bare om en enkelt utgivelse i denne serien, er jeg litt mer usikker på, men når det er tale om en så fersk utgivelse, synes jeg det kan se ut som om også dette er grunnlag for inhabilitet.

— På sin plass å få en kvalifisert juridisk vurdering

Bernt trekker fram at dette må vurderes grundigere og ut fra mer presis informasjon om samarbeidsrelasjonene, men:

— Jeg mener det i alle fall er på sin plass å få en kvalifisert juridisk vurdering av spørsmålet før man går videre med tilsettingsprosessen. En mulighet er å be departementet om en uttalelse, da kan det i sin tur be Justisdepartementets lovavdeling om råd. Alternativt kan en eller flere av søkerne be Sivilombudsmannen om å vurdere inhabilitetsspørsmålet, men det kan bare skje etter at det er truffet vedtak i saken.

Om den ulike praksis for kjøreregler eller ikke ved UiB skriver Bernt:

— Ellers er jeg enig i at her bør universitetsledelsen ta ansvar for å sørge for at det er en enhetlig praksis på området. Mye kan vel også tale for at her bør departementet som ledd i oppfyllelsen av sitt tilsynsansvar med institusjonene, ta skritt for å utarbeide en forskrift eller retningslinje for hvordan institusjonene skal forholde seg til denne problematikken.

— Besynderlig prosess

En av søkerne til den aktuelle stillingen ved UiB som selv har valgt å ikke klage, sier til Khrono at hen opplever prosessen som besynderlig.

— Her er komiteen oppnevnt etter at søknadsfristen var ute. Instituttet og fakultetet burde ha god innsikt i de nære relasjonene mellom to av tre medlemmer og personen som nå er innstilt på topp, og burde ha funnet dem inhabile, mener denne søkeren.

Hen trekker også fram:

— Vi ser at stillingsutlysningene i Norge er ganske vage, og man er lite konkret på hva man etterspør og hvilket nivå man mener søkerne bør ligge på. I utlandet ser vi eksempelvis at de ofte er langt mer konkrete, sier vedkommende og legger til:

— I Norge ser vi jo også at de sakkyndige komiteene ikke forholder seg til de kvalitetsvurderinger som allerede er gjort av fagfeller og redaktører, men vurderer bidrag fra søkerne på nytt som om disse vurderingene ikke har funnet sted.

Alle klagerne sier til Khrono at en svært viktig grunn til at de tar kontakt og sørger for oppmerksomhet rundt denne ansettelsen er at de håper på at mer oppmerksomhet rundt denne type saker vil gi bedre prosesser.

— Det er dessverre altfor mange saker av denne typen i norsk akademia. Jeg håper mer åpenhet og debatt vil gi bedre ansettelser, sier en av klagerne.

Les også:

• Slottemo: Det finnes faktisk problemer ved ansettelsesprosesser i akademia
• NTNU-dekan: Kjenner oss ikke igjen i beskrivelse av ansettelsesprosesser

— Jo mindre miljø, jo flinkere må man være

Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, minner om Norge er et lite land, og det kan gjøre det ekstra utfordrende å sette sammen komiteer som er helt uten bindinger eller kontaktpunkter med noen av søkerne.

— Desto viktigere er det likevel at vi jobber ekstra hardt med å sikre tillit, upartiskhet og habilitet i de sakkyndige komiteene, mener Langford.

— Forvaltningsloven er jo noe vag, og dette må jo føre til ganske ulik praksis på de ulike fakulteter og institutter ved UiB, og det vil jeg umiddelbart tenke ikke er helt heldig, bemerker han.

Langford vil ikke kommentere den aktuelle saken ved UiB direkte siden han ikke har alle fakta på bordet og til sjuende og sist må det bli en skjønnsmessig vurdering.

Men han påpeker at man vanligvis blir regnet som inhabil hvis man man nylig har vært medforfatter eller medredaktør, eller har jobbet veldig tett med en søker.

— Det står klart i reglene til mange fakulteter og universiteter. Dessuten må man forsikre at sammensetning av komiteen ikke svekker tilliten til avgjørelsen og gjøre en fordel, tap eller ulempe for en søker. Spørsmålet blir om hvordan disse faktorene har blitt tatt i betraktning, beskriver Langford.

Mads Andenæs som er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo sier at generelt sett vil han bemerke at jo mindre miljø, jo mer alvorlig å man ta spørsmål som stilles rundt habilitet.

— I den aktuelle saken er det åpenbart uenighet i fagmiljøet om disse vurderingene, og det gir ekstra grunn til at habiliteten må vurderes ekstra nøye, sier Andenæs.