Høgskolen i Oslo og Akershus utmerker seg med relativt sett mange administrativt ansatte i forhold til faglige ansatte. Høgskoledirektør Ann Elisbeth Wedø påpeker at tallene kan leses på flere måter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Høgskolen i Oslo og Akershus utmerker seg med relativt sett mange administrativt ansatte i forhold til faglige ansatte. Høgskoledirektør Ann Elisbeth Wedø påpeker at tallene kan leses på flere måter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Administrative stillinger øker mest

Administrasjonen i høyere utdanning øker i forhold til den faglige staben. Høgskolen i Oslo og Akershus er blant dem som er særlig tunge på administrasjon.

Publisert   Sist oppdatert

Administrasjonen innen høyere utdanning har vokst de siste ti årene. Antallet faglige ansatte per administrative stilling er redusert fra 2,53 i 2004 til 2,26 i 2013. 

Antall årsverk på høgskoler og universitet økte totalt med 5713 fra 2004 til 2013. Det er en økning på 21 prosent. 

Veksten i administrative årsverk har vært forholdsvis jevn gjennom hele perioden og har prosentvis vært høyere enn veksten i faglige stillinger. Antall administrativt ansatte har økt med 33 prosent fra 2004 til 2013, heter det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014, som ble lagt fram i dag, 7. mai. 

Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014.

Les også:

HiOA med størst andel administrativt ansatte

Forholdstallet mellom antall faglige ansatte per administrativ stilling er relativt likt hvis man ser på de ulike typer av institusjoner. De statlige høyskolene har det laveste forholdstallet, med 2,2 faglig ansatt per administrativ ansatt. De statlige vitenskapelige høyskolene ligger høyest med 2,4. Universitetene kommer midt i mellom.

Spennet er stort mellom enkeltinstitusjoner. I tilstandsrapporten skriver departementet at de store forskjellene internt i gruppen statlige høgskoler er vanskelig å forklare.

I Tilstandsrapporten trekker de fram at Høgskolene i Oslo og Akershus (HiOA), Sør-Trøndelag og Bergen alle er store og sentralt beliggende høyskoler med bredt studietilbud. Tross klare likheter varierer forholdstallet mellom faglig og administrativt personale fra 1,7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til 2,8 ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger midt i mellom, med 2,2.

I rapporten skrives det at man ikke har grunnlag for å si hva som er optimalt forholdstall, eller optimal sammensetning av det administrative personalet. 

​Plassering av faglige ledere

I rapporten blir plasseringen av faglige lederstillinger i statistikken til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) problematisert. De faglige lederstillingene er i dagens DBH-statistikk kategorisert som administrativt personale.

På bakgrunn av forslag fra en arbeidsgruppe i DBH som bl.a. så på kategorisering av stillinger, vil faglige ledere bli flyttet til faglig personale. De valgte faglige lederne beholder i prinsippet sin ordinære stillingskode og vil dermed i figuren over inngå i det faglige personalet. 

Wedø: Ikke nødvendigvis et riktig bilde

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA mener at forholdstallene mellom faglige og administrativt ansatte som blir presentert nødvendigvis ikke gir et helt riktig bilde. HiOA er i ferd med å evaluere egen organisasjon, og ett av poengene i første rapport fra NIFU som gjør evalueringen er nettopp forholdet mellom administrativt og faglige ansatte.

Wedø presiserer at det er på bakgrunn av NIFU-tallene for høgskolen hun kommenterer utviklingen ved høgskolen.

— Jeg må samtidig få knytte noen kommentarer til hva som ligger i tallene og de utfordringene en har når en teller antall årsverk på denne måten. Som det framgår av NIFUs rapport, tabell 4,3, ligger HiOA på snittet i andel faglige årsverk av totalt antall årsverk. Ser en på kolonnen andel administrative årsverk, ligger vi høyt sammenlignet med andre, skriver Wedø i en epost til Khrono.

Wedø beskriver at forskjellen kommer av at institusjonene bruker ulike stillingskategorier for teknisk tilsatte. 

— Mitt budskap er derfor at vi må kjenne hva som ligger bak tallene av tjenestetilbud, kvalitet og grad av outsourcing, før en kan trekke bastante konklusjoner om hva som er riktig forholdstall. I dette ligger også en diskusjon om standardisering vs skreddersøm, skriver Wedø.

Fokuserer på tjenestetilbud og kvalitet

Wedø skriver videre at temaet er noe hun har sterkt fokus på og som høgskolen arbeider kontinuerlig med gjennom programmet for organisasjonsutvikling og prosjektet «Fornyelse av studieadministrasjonen».

— En diskusjon om hvor stor andel administrasjon blir for enkel. Vi må ta en diskusjon med utgangspunkt i tjenestetilbud og kvalitet, digitaliserte tjenester vs manuelle tjenester, standardisering vs skreddersøm, og hva trenger HiOA med den profesjonsprofilen vi har for å gi utdanning og forskning av god kvalitet. Vi er på vei, men det tar tid. Det handler om struktur, kultur, menneskene i organisasjonen og teknologi, skriver Wedø.

Wedø trekker også fram at det er et poeng at det ved fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus ble gitt både lønns- og jobbgaranti. Avviklingen av doble funksjoner skulle skje gjennom naturlig avgang og ikke oppsigelser. Hun mener at dette også forklarer hvorfor andelen faglige ansatte ved HiOA i forhold til administrativt ansatte er såpass lav.

Les også:

(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene KhronoPå Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)