Ansatte beskriver fryktkultur og et arbeidsmiljø i ferd med å rakne ved UiB-institutt

Et arbeidsmiljø som er i ferd med å rakne. Slik beskriver ansatte ved Birkelandsenter og Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen situasjonen på egen arbeidsplass.

Khrono har snakket med flere av de ansatte de siste dagene. De uttrykker frustrasjon over det de mener er en autoritær ledelse og fryktkultur ved arbeidsplassen. Noen beskriver situasjonen som demotiverende, noen sier det går på kreativiteten løs, andre sier at folk blir holdt nede, at de ikke behandles med respekt. Noen bruker ord som splitt og hersk.

De har alle sine ulike historier, blant annet om hvordan de direkte eller indirekte har blitt svært preget av konflikten som førte til at den anerkjente NASA-professoren Michael Hesse og hans kone Therese Moretto Jørgensen valgte å si opp sine stillinger ved universitetet.

Noen snakker åpent om situasjonen, andre sier at de ikke ønsker å snakke åpent, flere sier de er redde for represalier og for jobbene sine.

Flere av dem peker på konflikten rundt Hesse.

«Vi ser hva ledelsen er i stand til å gjøre med kapasiteter som Hesse», sier en. «Om så Hesse var satan selv, unner jeg ikke engang satan å bli behandlet slik», sier en annen.

De er likevel mest opptatt av å sette søkelyset på universitetets håndtering av saken, og på hvordan de mener universitetet har latt arbeidsmiljøet rakne, sakte men sikkert.

Konflikt

Headhuntet NASA-professor sa opp etter lengre konflikt ved Universitetet i Bergen

Håper på ansvarliggjøring

Nå krever de at det blir tatt ordentlig grep.

— «It's real rubbish». Jeg er glad for at man endelig rokker ved status quo. Dette er et klassisk eksempel på å feie ting under teppet. De kan true meg så mye de vil, men jeg vil stå frem med dette nå, det sier ingeniør Georgi Genov.

Han forteller at han har vært på nippet til å slutte i sin faste stilling ved universitetet tre ganger de siste to årene.

Genov jobber nå på et viktig prosjekt for Norge i samarbeid med blant andre European Space Agency (ESA), og trekker det frem som en av årsakene til at han nå velger å snakke.

— Jeg håper jeg har litt innflytelse nå, for Norge må droppe ut av dette prosjektet dersom de velger å sparke meg. Så nå håper jeg på ansvarliggjøring, for her har man i stor skala dekket over for hverandre fra topp til bunn, sier Genov.

— Det er motbydelig

Også forsker Pavlo Kochkin mener det nå er på høy tid å snakke om uroen og misnøyen ved Birkelandsenteret og Institutt for fysikk og teknologi.

Kochkin har jobbet der fast i seks år, men tidligere i år fikk han beskjed om at det ikke var finansiering igjen og at han er sagt opp fra utgangen av året.

Etter at VG og Khrono først skrev om saken til professor Hesse, gikk Kochkin ut på Facebook og krevde at rektor Margareth Hagen griper inn og forklarer hva det er som foregår.

— Jeg har fått mange meldinger og støtteerklæringer, men det er mange som ikke tør å si i fra offentlig, for kanskje er de de neste som får arbeidskontrakten sin avsluttet, sier Kochkin til Khrono. Han legger til:

— Vi har samlet biter her og der av hva som har skjedd, og det er motbydelig. Våre karrierer har blitt negativt påvirket på grunn av det som har skjedd. Det er en veldig trist historie, sier Kochkin, som er glad for at han snart slipper å jobbe der.

Kom inn som et slags frisk pust

De Khrono har snakket med beskriver et allerede problematisk arbeidsmiljø før konflikten, og flere skal ha reagert tidlig på det de mener er en autoritær lederstil fra senterleder Nikolai Østgaard. De sier at han kunne kalle folk arrogante og at det virket som at han manglet respekt for andre.

— Men atmosfæren var grei, noen folk møttes blant annet etter jobb for en pils eller på stranden. Men dette er for lengst over, sier Genov.

Flere beskriver det som et slags frisk pust da NASA-professor Michael Hesse og kona Therese Moretto Jørgensen ble ansatt ved senteret og instituttet. De sier at de to kom inn med ny giv, entusiasme, nye ideer og nye måter å tenke på både faglig og hvordan senteret kunne drives videre.

De beskrives som en enorm ressurs som bevegde miljøet fremover. En ansatt sier at de er de dyktigste forskerne Norge har hatt på dette feltet.

Men det skal ifølge ansatte Khrono har snakket med, raskt ha utviklet seg til en klinsj mellom to sterke personligheter, Michael Hesse og senterleder Nikolai Østgaard. Hesse rokket ved det bestående, mener noen.

— Michael ønsket ikke å sitte stille og bare utvikle Nikolais ideer, sier Kochkin.

— «You've got your match», Michael var av en slik kapasitet at det virker som om at han fort ble oppfattet som en slags trussel, sier Genov når han beskriver hva som skjedde. Han legger til:

— Etter konflikten blusset opp, har det vært en dyster stemning her.

Sluttet ved UiB

Advokat om NASA-professor-exit: — De sitter passive og ingen forsøker å komme til bunns i saken

De ansatte ber om å bli hørt

De ansatte Khrono har snakket med har ulike meninger om konflikten og de involverte, men alle uttrykker dyp skuffelse over hvordan universitetsledelsen har behandlet saken på for alle parter. De mener at Hesse i sine varsler har satt ord på en alvorlig situasjon og at dette ikke er noe ledelsen kan komme unna med. Noen sier de er sjokkerte over at universitetet på øverste nivå bare lar dette skure og gå.

I varslene Khrono har fått tilgang til, varsler Hesse blant annet om Nikolai Østgaards lederstil og arbeidsmiljøet ved senteret og instituttet.

De ansatte beskriver en prosess hvor de hevder at instituttleder Øyvind Frette hele veien har lagt hånden over senterleder Østgaard, tonet ned og dekket over problemene ved Birkelandsenteret og instituttet. De sier også at ingen av dem noen gang har blitt spurt om hvordan de har opplevd ting eller hvordan de har det.

En ansatt forteller at studentene og forskerne som er igjen i Hesses tidligere forskergruppe blant annet har blitt nektet samarbeid med Hesse, som de mener direkte fører til begrensninger i deres karriereutvikling og fremtid.

Den samme ansatte forteller at de ikke lenger har tillit til at deres arbeidsmiljø og deres interesser blir tatt hensyn til.

Flere av de ansatte sier de har hatt og har det svært krevende. De ber nå om en grundig involvering fra fakultetet og rektoratet. En åpen diskusjon om arbeidsmiljøet og hvordan slike konflikter skal løses i fremtiden.

De sier også at det må gjøre noe med fryktkulturen. «Konfronterer du noen, så skal ikke det bagatelliseres», sier en.

Slik svarer instituttlederen på kritikken

Khrono har forelagt kritikken fra de ansatte for instituttleder Øyvind Frette og senterleder Nikolai Østgaard. Frette har svart skriftlig på flere av Khronos spørsmål, Østgaard ønsker ikke å gi kommentarer ut over disse.

Når det gjelder striden rundt Michael Hesse skriver Frette at kollegene ved instituttet ikke er informert om innholdet i varselet fra Hesse eller svaret deres på dette, fordi det inneholder personalopplysninger om konkrete personer. Som instituttleder kan han ikke kommentere direkte på personalsaken, skriver Frette.

— Instituttet har ikke hatt noen konflikt med Michael Hesse, men som det er kommet frem i pressen har det vært en personalsak i tilknytning til ham, skriver instituttlederen.

Når det gjelder de ansattes beskrivelse av et arbeidsmiljø som er i ferd med å rakne, skriver Frette at «jeg er ikke kjent med at dette er en god beskrivelse av arbeidskulturen ved instituttet eller ved Birkelandssenteret».

— Vi tar innover oss at det nå blir lagt fram sterke påstander fra enkelte medarbeidere om at arbeidsmiljøet skal ha hatt en negativ utvikling. Dette er noe vi vil gripe fatt i etter sommerferien og legge opp til en prosess rundt sammen med fakultetsledelsen. Samtidig vil jeg vise til at vi nylig har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse ved instituttet, hvor det ikke fremkommer at arbeidsmiljøet ved instituttet er slik det beskrives her, skriver han.

Kjenner seg ikke igjen

— Ansatte sier at de reagerer svært sterkt på og er dypt skuffet over hvordan konflikten med Michael Hesse ble håndtert og også hvordan de ansatte som nå er igjen er behandlet i saken. De mener Hesse i sine varsler har satt ord på en så alvorlig situasjon at noe må gjøres. De sier de aldri har blitt spurt om hvordan de har det eller hvordan de har opplevd ting. Stemmer dette? Hvordan har dere håndtert situasjonen for de ansatte?

— Jeg har forsøkt å ha en god dialog med våre ansatte, men tar til etterretning at ikke alle er fornøyd med vår håndtering av saken. Jeg vil understreke at det var Hesse selv som sa opp sin stilling, og at han overhodet ikke var utsatt for noe press for å si opp jobben ved instituttet.

— En sier at situasjonen er «real rubbish», at dette er et klassisk eksempel på å feie ting under teppet, at man i denne saken har dekket over for hverandre i stor skala, og ønsker nå en ansvarliggjøring. Hva er deres kommentar til dette?

— Som sagt forsøker vi å ha en god dialog med våre ansatte, men tar til etterretning at ikke alle er fornøyd med vår håndtering av saken. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at vi forsøker «å feie ting under teppet», sier Frette.

Han ønsker ikke å kommentere uttalelser som beskrivelsen av det som har skjedd som «motbydelig». Frette avviser at han skal ha lagt hånden over senterlederen, tonet ned og dekket over problemene.

— Dette medfører ikke riktighet, men det er riktig at jeg som instituttleder skal ivareta alle ansatte ved instituttet. Dette gjelder også senterledere, skriver han.

Når det gjelder studentene og forskerne som er igjen i Hesses tidligere forskergruppe, skriver Frette at «det er riktig at vi la begrensninger på samarbeidet med Hesse av grunner jeg ikke kan uttale meg om her». Etter dialog med ansatte i Hesses tidligere forskningsgruppe har disse begrensningen ifølge Frette blitt endret.

Rektor har tillit til at fakultetet vil følge opp saken

Frette fastholder at de setter arbeidsmiljø høyt på agendaen, han skriver at «alle instituttene ved UiB har nylig gjennomgått en arbeidslivsundersøkelse som for vår del viser en positiv utvikling». De vil følge opp både denne og den konkrete saken etter sommerferien, avslutter han.

Khrono har også spurt rektor Margareth Hagen om hun vil svare på kritikken om at universitetet har latt arbeidsmiljøet rakne, sakte men sikkert.

— Det er trist å høre slike beskrivelser. Jeg er svært opptatt av arbeidsforholdene i fagmiljøene. Godt miljø gir god forskning. Jeg har tillit til at fakultetet vil følge opp også dette miljøet, og vil holde meg orientert om det, skriver Hagen i en e-post.