Undersøkelse gir stort flertall for valgt rektor

Fagforeningene ved UiT Norges arktiske universitet har undersøkt om medlemmene ønsker å fortsette med valgt rektor eller å endre modell til ansatt rektor og ekstern styreleder. Det andre åremålet til dagens rektor, Anne Husebekk, går ut 31. juli 2021, og styret ved UiT skal vedta ledelsesmodell for perioden 2021-2025 på styremøtet 17. juni.

Det store flertall av ansatte ved UiT er organisert i en av fagforeningene ved universitetet. I alt er det cirka 3000 medlemmer til sammen i Norsk tjenestemannslag, Forskerforbundet, Akademikerne og Parat ved UiT. Totalt har universitetet 3649 årsverk.

Stort flertall for valgt rektor

Resultatene fra de identiske spørreundersøkelsene er slått sammen og viser at 80,6 prosent er for valgt rektor, 15 prosent er for ansatt rektor og 5 prosent vet ikke.

Undersøkelsen ble foretatt 4.-8.mai og det kom inn 844 svar.

— Dette er et klart signal om at universitetssamfunnet ikke ønsker å endre på en velfungerende ordning, skriver de hovedtillitsvalgte i de fire fagforeningene i et innlegg i Khrono. De fire er Marit Martinsen Dahle i NTL, Olaf Styrvold i Forskerforbundet, Ole Martin Loe i Akademikerne og Lars Eirik H. Allertsen.

En undersøkelse som UiT sendte ut blant ansatte og studenter i 2016 viste at 71 prosent av de spurte den gang ønsket valgt rektor.

— Vi hadde to formål med denne undersøkelsen; å finne ut om de ansatte mente omtrent det samme som i 2016 eller om det var endringer og dessuten skape oppmerksomhet omkring diskusjonen/prosessen som pågår, sier Marit Martinsen Dahle.

Kritiserer tidspunktet

De fire hovedtillitsvalgte kritiserer prosessen fram mot styrets beslutning 17. juni og mener det er et demokratisk problem at beslutningen om ledelsesmodell skal tas nå under koronakrisen, der det er vanskelig for mange å delta i debatten.

Det er satt i gang en høring om rektorspørsmålet med frist 25. mai og torsdag 14. mai er det et digitalt debattmøte. Der skal tidligere rektor Gunnar Bovim ved NTNU innlede om modellen med ansatt rektor, mens tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke vil innlede om modellen med valgt rektor. Deltakerne på møtet kan stille spørsmål.

De hovedtillitsvalgte påpeker at allmøtet på Zoom 14. mai har en begrensing på 500 deltakere.

— Det innebærer at de aller fleste av UiTs 20 000 ansatte og studenter ikke kan være med. UiT har også over 100 renholdere som ikke kan delta. De er på jobb og har ikke egne kontorer, skriver de.

Fagforeningslederne kritiserer også at denne saken kommer opp igjen på nytt nå, tre og et halvt år etter at UiT vedtok å fortsette med valgt rektor i inneværende periode. Vedtaket ble gjort med 12 mot 5 stemmer i styret i september 2016. (Det var et utvidet UiT-styre pga fusjonene samme år, red.mrk.).

— Det har ikke skjedd noe som skulle tilsi at det er behov for denne debatten nå. Fagforeningene mener det er et demokratisk problem at denne omkampen tas nå, i en tid der det er vanskelig å delta i debatten, skriver de.

Styret ville ha det slik

Universitetsdirektør Jørgen Fossland påpeker at valg av ledelsesmodell kommer opp fordi styret har ønsket det. Det ga styret beskjed om på et styreseminar i mars, slik Khrono har omtalt.

— Universitetsstyret ønsker å realitetsbehandle spørsmålet og har derfor et ønske om å bli forelagt en sak om hvilken ledelsesordning UiT skal ha, sa Fossland til Khrono nylig.

Han sa videre at styret ønsker en bred og åpen prosess, og at de så på ulike måter å få innspill fra studenter og ansatte på. I tillegg til høringen og allmøtet, sa Fossland at de ville diskutere med fagforeningene hva slags andre typer involvering av de ansatte de kan ha.

Til kritikken fra fagforeningene om at saken kommer opp nå, under kornoakrisen, svarer han til uit.no:

– Det er for å få tid til å gjennomføre et valg eller en tilsettingsprosess til høsten, og for at vi skal være sikker på at ny rektor kan begynne i jobben når Anne Husebekk fratrer 31. juli 2021.

To modeller

Ifølge universitets- og høyskoleloven er det to hovedmodeller å rekruttere rektor på; enten ved ansettelse eller ved valg. Ut fra loven er alternativene enten todelt ledelse av institusjonen med en valgt rektor som også er leder av universitetsstyret, eller enhetlig ledelse med en ansatt rektor hvor en av de eksterne medlemmene er styreleder. Ved ansatt rektor er det Kunnskapsdepartementet som oppnevner styreleder. Styret ved det enkelte universitet bestemmer hvilken ordning som skal gjelde ved institusjonen.

Universitets- og høyskolelovutvalget som la fram sine forslag til endringer i loven i februar foreslår at styreleder uansett skal være ekstern og oppnevnes av departementet. (8-2 stemmer i utvalget).

Videre går utvalget inn for at institusjonene fortsatt selv skal få velge om den skal ha valgt eller ansatt rektor.