For å styrke et arbeidsmiljø og unngå trakassering kan det være nyttig med noen retningslinjer for hvordan kommunikasjonen skal foregå, skriver Anne Birgitta Nilsen. Foto: David Engmo
For å styrke et arbeidsmiljø og unngå trakassering kan det være nyttig med noen retningslinjer for hvordan kommunikasjonen skal foregå, skriver Anne Birgitta Nilsen. Foto: David Engmo

For å forhindre trakassering trengs mer kunnskap om kommunikasjon og makt

Trakassering. Med mer kunnskap om forholdet mellom språk og makt kunne trolig noe av trakasseringen vært unngått, mener lingvistikkprofessor på OsloMet, Anne Birgitta Nilsen.

Publisert

I en kartlegging fra høyskoler og universiteter oppgir 13 prosent å ha blitt mobbet eller trakassert de siste 12 månedene. Med mer kunnskap om forholdet mellom språk og makt kunne trolig noe av trakasseringen vært unngått.

Jeg lurer på om noe av trakasseringen det rapporteres om i akademia, skyldes mangelfull kunnskap og bevissthet om kommunikasjon og makt.
Anne Birgitta Nilsen
Lingvist og professor, OsloMet

Når vi omtaler en kollega vi er sinte på, kan det være fristende å overdrive litt, eller til og med overdrive mye. Når folk vi er glade i, har gjort noe dumt, kan det være fristende å underdrive litt. Hvor god stemning det blir på en arbeidsplass, handler om den kulturen som dannes gjennom hva medarbeiderne og lederne sier til hverandre, og hvordan de sier det de sier.

Det handler om normer for profesjonalitet: saklighet, vennlighet og høflighet som kommer til uttrykk gjennom språket. Hva vi sier med ordene og setningene våre, og hva vi sier med kroppsspråket.

Ikke-verbale ytringer er alt som kan sies uten å bruke ord og setninger. Utestenging, å late som man ikke ser en person som kommer inn i rommet, eller ignorere hens innspill i samtalen, forekommer ikke bare i skolen - jeg ser det jevnlig i arbeidslivet. Svake stønn, himling med øynene, noen som flirer litt og får øyekontakt med en kollega som også flirer litt hånlig over noe en annen kollega har sagt.

I et intervju med Khrono retter rektor ved OsloMet, Curt Rice, oppmerksomheten mot begrepet språklig bevissthet. Som lingvist er jeg i likhet med Rice opptatt av språkbruk. Jeg tror at en språklig bevissthet kan bidra til bedre arbeidsmiljø og til å motvirke trakassering, mobbing og annen maktmisbruk. Språklig bevissthet handler om å kunne og reflektere rundt egen språkbruk, den verbale og den ikke-verbale.

I en språklig bevissthet inngår kunnskap om hvordan språk og makt henger sammen, hvordan man ved hjelp av ulike typer språkbruk kan bidra til mer makt for noen, og avmakt hos andre. Det er for eksempel slik at den som stiller spørsmålet, har mer makt, fordi hen har formulert spørsmålet i henhold til sitt verdenssyn, og fordi den som skal svare, blir pålagt å svare, og får således en underordnet posisjon.

Det klassiske eksempelet er «Har du sluttet å slå din kone?» Enten man svarer ja eller nei, vil man bekrefte presupposisjonen, at man slår kona. Å unnlate å svare på et spørsmål og heller skifte tema, vil derfor kunne endre maktforholdene i samtalen.

For å styrke et arbeidsmiljø og unngå trakassering kan det være nyttig med noen retningslinjer for hvordan kommunikasjonen skal foregå, som for eksempel:

  1. Hold deg til saken og unngå utenomsnakk! Eksempler på utenomsnakk kan være personkarakteristikker eller påstander om kollegaers motiver.
  2. Gjengi dine kollegaer så nøyaktig du kan og unngå overdrevne og usanne gjengivelser.
  3. Vær så tydelig som du kan, og unngå uklar tale og vage formuleringer.
  4. Vær varsom med ironi, sarkasme og overdrivelser.

La meg vise til et eksempel på trakassering fra det akademiske arbeidsliv - en episode som antakelig kunne vært unngått dersom punkt en hadde vært en regel på denne arbeidsplassen. Episoden fant sted på et seksjonsmøte der også instituttlederen var tilstede som observatør, fordi det var store samarbeidsproblemer ved seksjonen.

Under møtet dreide seksjonslederen samtalen over på en av medarbeidernes personlighet, som seksjonslederen mente det var noe galt med. Etterhvert bidro flere i kritikken. Den omtalte medarbeideren forsvarte seg så godt hen kunne, helt til hen brøt sammen og forlot møtet.

En regel om at man under møter skal holde seg til saken og ta ballen og ikke mannen, ville antakelig avverget trakasseringen, og kanskje også sykemeldingene. Klare retningslinjer ville redusert utryggheten, mistenksomheten og mangelen på tillit.

Seksjonen hadde utviklet seg til et helseskadelig miljø som blant annet skyldes usaklig kommunikasjon og maktmisbruk. Seksjonslederen snakket aktivt for å sverte enkelte medarbeideres person, status og rykte. Frykten sørget for taushet omkring trakasseringen.

Møteagendaer som overholdes, og som gjøres kjent for alle deltakerne i forkant av møtet, skaper trygghet, fremdrift, forutsigbarhet og tillit. Men det finnes eksempler på medarbeidere som er blitt kalt inn til ledere uten å ha blitt opplyst om hva møtet skal dreie seg om. Først når de har kommet på møtet og forstår hva som er tema, oppdager de at de burde ha tatt med seg verneombudet eller en annen tredjepart som tilhører.

Det er uprofesjonelt å innkalle til møte uten å opplyse om tema, fordi man gir seg selv et fortrinn når de innkalte ikke får samme anledning til å forberede seg. I en del tilfeller vil det sortere under en bestemt type maktmisbruk: tilbakeholdelse av informasjon den andre har rett til. Det ligger mye makt i kunnskapen om en møteagenda. Tilsvarende kan det ligge mye avmakt i manglende kunnskap om møteagendaen.

Språkbruk er en automatisert ferdighet. Vi snakker uten å måtte tenke oss om. En språklig bevissthet gjør oss i stand til å tenke over hva vi gjør når vi snakker. Den hjelper oss å overvåke hva vi selv og andre sier, og til å vurdere effekten av snakkingen.

Som jeg har forsøkt å vise, handler ikke språklig bevissthet bare om kunnskap om ulike valgmuligheter knyttet til uttale, grammatikk, pragmatikk og semantikk. Språk er et middel for kommunikasjon. Språklig bevissthet handler derfor om valg vi gjør i samtaler og i kommunikasjon generelt. Det handler om hva vi snakker om og hva vi ikke snakker om, og ikke bare om hvordan vi snakker. Ikke minst er kunnskap om forholdet mellom språk og makt viktig.

Jeg lurer på om noe av trakasseringen det rapporteres om i akademia, skyldes mangelfull kunnskap og bevissthet om kommunikasjon og makt. I så fall kan konsekvensen bli at trakassering behandles som en konflikt mellom to likestilte parter. Problemet blir ikke løst, og saken ender i sykemeldinger med unødige lidelser for den trakasserte og unødige kostnader for organisasjonen.