Studiestart
Andreårsstudent: — Jeg kjenner kun halvparten av kullet mitt
Ved Universitetet i Oslo tar andreårsstudentene i odontologi grep. De arrangerer en ekstra fadderuke for å bli bedre kjent etter ett år med digital undervisning.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Lukten av grillpølser og unge mennesker anført av en leder i en fargerik t-skjorte, kan kun tyde på én ting: Fadderuka er i gang.
Odontologi-studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) er blant de første i landet som sparker i gang studieåret 2021-22. Mandag ettermiddag var de samlet på plenen foran Domus Medica for å bli kjent.
Men det er ikke kun førsteårsstudentene som trenger fadderuka for å bli kjent med sine medstudenter. Etter ett år med digital undervisning og strenge restriksjoner er det begrenset hvor godt andreårsstudentene kjenner hverandre.
— Jeg kjenner under halvparten av kullet på 65 studenter. Jeg kjenner den lille gruppa med maks 20 personer. Det har vært en rar oppstart, der alle har blitt tørste på det sosiale, sier fadderleder og andreårsstudent i odontologi, Erika Helgeland-Lawson.
En ny start
I fjor, som i år, er fadderbarna delt opp i små grupper som skal følge dem videre i studieløpet gjennom det første semesteret. Det er gjort for å forhindre større utbrudd blant studentene.
Likevel er årets fadderuke mindre digital enn den var i fjor. Gruppestørrelsen har økt fra 10 til 20 personer og det tillates mer fysisk kontakt.
Selv om Helgeland-Lawson fant seg en god og inkluderende gruppe på studiet i løpet av det første året, legger hun ikke skjul på at hun strevde mye i starten av forrige studieår.
— Det er mange som har strevd utrolig mye, meg selv inkludert. Det fine er at det også har vært en tid for å ta vare på seg selv. Det har gitt oss mer tid til å ta tak i ting.
Og hun er ikke den eneste.
I en ekstra SHoT-undersøkelse (Studentens Helse- og Trivselsundersøkelse) gjennomført på grunn av pandemien forteller nesten halvparten av studentene at de opplever alvorlige psykiske symptomplager.
- 7 av 10 studenter vurderer den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere sammenlignet med tradisjonell undervisning.
- 8 av 10 studenter oppgir manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger som de viktigste utfordringene.
- Fire av ti studenter har søvnproblem.
- 54,4 prosent av studentene sier de er ensomme. I 2018 var det samme tallet 23,6 og i 2014 var det 16,5.
Digitalt mikroskop
For andreårsstudent Bjørn Inge Indahl ble nøkkelen å være fullstendig skamløs i mangel på normal sosialisering på universitetet.
— Jeg har vært skamløs på å ta kontakt med folk. Det er nok en barriere for folk. Har jeg tenkt at en person ser hyggelig ut, har jeg sendt en melding på Facebook og spurt om vi skal lese sammen.
I likhet med Helgeland-Lawson har han ikke blitt kjent med så mange utover gruppa han ble tildelt på starten av semesteret.
— Det er veldig mange jeg ikke vet hvem er. Det er spesielt når det er et såpass lite studium.
For å illustrere hvordan det første året var for studentene, trekker Helgeland-Lawson fram at de i histologi, læren om oppbyggingen av vev, hadde digital undervisning.
— Det betød at vi så på celler i mikroskop på nett. Det er veldig rart. Vi vet egentlig ikke hvordan vi stiller inn et mikroskop. Vi sitter på Zoom og trykker oss rundt. Det har vært en veldig fin løsning, men det blir rart når vi plutselig skal bruke mikroskop.
Frykter for førsteårsstudentene
Mohammad Subhan (19) begynner på sitt første år som student. For ham og resten av årskullet som kommer rett fra videregående skole, har det vært en annerledes avslutning på den videregående skolen enn folk flest er vant til. Siden mars 2020 har digital undervisning vært en stor del av hverdagen.
Han forteller at den brå overgangen til digital undervisning var vanskelig, men den hadde også visse fordeler.
— Undervisningen var mye bedre på skolen, men det var enklere å gjøre leksene mer effektivt. Det var også positivt at vi slapp å ta eksamen, sier Subhan.
Studentleder i Econa, interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for økonomer, Marie Rønnevik, er blant dem som er bekymret for førsteårsstudentene.
Hun sier til VG at hun frykter avlyst eksamen og manglende undervisning under pandemien kan føre til en hard studiestart.
— Det vi frykter er at det kommer over 100.000 nye studenter hvor de fleste har hatt et amputert utdanningsløp på videregående og at studiestedene ikke er klare for å ta dem imot med de kunnskapshullene de har, sier Rønnevik til VG.
Tre krav til Asheim
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hun lister opp tre krav til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), som hun mener må møtes for at førsteårsstudentene skal sikres en god studiestart.
- Ekstraundervisning for å tette kunnskapshullene hos studenter som kommer rett fra videregående skole.
- Sørge for at koronakullene i høyere utdanning holder samme kvalitet som tidligere utdannede.
- En grundig gjennomgang og evaluering av strakstiltakene og nødløsningene som ble implementert i skoleårene 2020 og 2021.
Asheim uttrykker stor forståelse for bekymringen.
— De som starter på studier for første gang i år, får en helt annen studiestart enn i fjor. Jeg forventer at institusjonene tar godt imot både de som starter i år og de som startet i fjor til høsten, både faglig og sosialt, skriver han til VG.
Klar for fest
For andreårsstudentene ved odontologi-studiet ser det lysere ut for et bedre studieår enn det første. Et grep de har gjort er å opprette en sosial komité som planlegger en ekstra fadderuke for andreårsstudentene.
— Føler du at du har gått glipp av noe?
— Helt klart. Alle som kommer inn på dette studiet har jobbet ganske hardt. Vi sitter hjemme hver eneste dag og prøver å finne motivasjonen til å lese. Man får ikke den lille «boosten» som gjør at man vil sitte og lese, og man får en følelse av at man kunne like gjerne studert hva som helst.
— Men jeg føler at kullet mitt er såpass interessert i å bli kjent med hverandre. Selv om jeg føler at jeg har gått glipp av noe, så får jeg nesten tilbake mer fordi vi har et kull som har så lyst til å bli kjent og bli en stor familie. Vi krysser fingrene for at ting går riktig vei og at vi kan ta en fest sammen snart, sier Erika Helgeland-Lawson.
