Anbefaler sterkt å opprette et nasjonalt ressurssenter for IKT-humaniora

Gjennom det siste året har jeg ledet et frittstående utvalg oppnevnt av Forskningsrådet. Utvalgets mandat har vært å gi anbefalinger og foreslå tiltak som oppfølging av den nasjonale evalueringen av humanistisk forskning (Humeval). Våre forslag legges frem i dag.

Vi har lagt vekt på de muligheter og utfordringer som humaniora vil stå overfor i de kommende årene. Særlig har vi vært opptatt av hvordan humanioras potensial for samfunnsrettet, utfordringsdrevet forskning best kan utnyttes. Vi har også vært opptatt av at det er viktig at forskningsmiljøene griper de mulighetene som ligger innenfor digital humaniora.

Vi anbefaler sterkt at det opprettes et nasjonalt ressurssenter for IKT-humaniora. Om denne anbefalingen følges opp, vil det bringe humanistisk forskning mange skritt fremover.

Evalueringen av humaniora, som ble lansert i 2017, er en omfattende gjennomgang av hele det humanistiske forskningsfeltet. Evalueringen omfattet 36 institusjoner og 2300 forskere, og den gir et bredt grunnlag for å utvikle humaniorafagene videre.

Et av grepene i evalueringen er å vurdere forskningens samfunnsbidrag gjennom innsendte eksempler (såkalte impact cases). Sett fra institusjonenes side har dette vært en interessant del av evalueringen. Den har vist at humanioraforskningen faktisk gir mange viktige bidrag til samfunnet. Utvalget har viet stor oppmerksomhet til humanioras samfunnsbidrag, og anbefaler at institusjonene videreutvikler metoder og strategier for å synliggjøre og dokumentere forskningens effekter og samfunnsbidrag. Dette er også viktig for å utnytte den oppmerksomheten og de store ambisjonene for humanistisk forskning som vi har sett de siste årene.

Stortingsmeldingen Humaniora i Norge, som kom samme år som humanioraevalueringen, la stor vekt på humanioras potensial for å bidra med kunnskap og kritisk refleksjon i møte med de store samfunnsutfordringene, som klima og miljø, teknologiskifter, og migrasjon og integrering. Den nylig reviderte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning formulerer også forventningene om humanioras bidrag på slike og andre områder. Forskningsrådet har signalisert en ambisiøs plan for å trappe opp humanioraforskningen innenfor såkalt utfordringsdrevne forskningsprogrammer.

Humeval viser at humanistisk forskning er godt finansiert, og at forskningen har potensial til å bidra i samfunnet, men samtidig at det i dag er liten bredde i finansieringskildene. Utvalget mener at denne viljen til å løfte frem og satse på humaniora er unik i en internasjonal sammenheng, hvor vi ser kutt i bevilgningene flere land. Vi mener denne satsingen gir en sjelden mulighet til å bygge et bredere grunnlag for utfordringsdrevet humanistisk forskning. Dette vil være en vinn-vinn-situasjon for forskningen og for samfunnet i møte med komplekse utfordringer som krever bred tverrfaglig forskningsinnsats.

Et sentralt tema i utvalgets arbeid har vært digitalisering og infrastruktur for humanistisk forskning. Digitaliseringen av forskningen skjer i raskt tempo, noe som muliggjør nye tilnærminger og samarbeid som kan være en styrke for humanistisk forskningen i årene som kommer. Samtidig ser vi at mye kan bli gjort for å gjøre digitale verktøy, kunnskap og materiale lettere tilgjengelig for forskere. Det finnes et stort materiale som er relevant for humanistisk forskning, men hvor digitaliseringen skjer langsomt eller gjennom spredte og dårlig koordinerte initiativ. Utvalget ser et behov for å styrke samordningen og kompetansen når det gjelder digitale forskningsprosesser og tilrettelegging for bruk av digitalt materiale i forskningen. Vi foreslår derfor at det opprettes et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for digital humaniora, slik det er blitt gjort i flere andre land, for eksempel med DIGHUMLAB i Danmark.

Et nasjonalt ressurssenter vil kunne gjøre det enklere for forskere å komme i gang med forskning som utnytter nye eksperimentelle metoder. Det vil gi mulighet til å samordne allerede eksisterende prosjekter for tekst og språkvitenskapelig digital infrastruktur i Norge. Samtidig kan en slik satsing gi muligheter til å utvikle bedre rammer for forvaltningen av de mange samlinger vi har i Norge, men hvor mange er i en dårlig forfatning. Vi mener at det er flere institusjoner i Norge som med fordel kunne deltatt i en slik satsing.

Utvalget har også diskutert spørsmål knyttet til rekruttering og organisering av forskningen. Vi anbefaler blant annet å opprette forskerlinjer innenfor humaniora, for å skape gode karriereveier for motiverte studenter, øke rekrutteringen til forskning og redusere gjennomføringstiden for PhD-kandidater. Vi anbefaler også en videre satsing på forskergrupper, for å styrke forskningskvaliteten og bidra til mer samarbeid mellom institusjonene i Norge.

Utvalget har nå avlevert sin rapport, og det er ikke opp til oss å bestemme veien videre. Vi har imidlertid foreslått konkrete og ganske ambisiøse tiltak, og forslagene er stilet til både departementene, Forskningsrådet og institusjonene. Vi håper at forslagene kan styrke ambisjonene for humanistisk forskning i Norge.

Les hele rapporten her: Oppfølging av evaluering av humanistisk forskning i Norge