Debatt Lars Olav grøvik, lise lyngsnes raneberg og nina riibe

Ambisjoner vedtas, løsninger skapes

Regjeringen vil styrke næringspolitikken og bidra med kapital og risikoavlastning, og gryteklare prosjekter ligger allerede og venter på en ivrig regjering, skriver innleggsforfatterne.

Forskning og produktivitet henger sammen. Når norsk olje og gass har fagmiljøer i verdensklasse er det fordi sektoren har satset tungt på forskning og kunnskap. Slik har den skapt høy produktivitet og tilpasset seg krav fra en streng norsk lovgivning. Gevinsten har vært lavere kostnader, redusert risiko og mindre utslipp enn konkurrenter, skriver Lise Lyngsnes Randeberg (bildet), Lars Olav Grøvik og Nina Riibe.
Forskning og produktivitet henger sammen. Når norsk olje og gass har fagmiljøer i verdensklasse er det fordi sektoren har satset tungt på forskning og kunnskap. Slik har den skapt høy produktivitet og tilpasset seg krav fra en streng norsk lovgivning. Gevinsten har vært lavere kostnader, redusert risiko og mindre utslipp enn konkurrenter, skriver Lise Lyngsnes Randeberg (bildet), Lars Olav Grøvik og Nina Riibe.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ikke nok å vedta at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Løsningene for fremtiden må skapes. Jobb nummer en bør være å investere i samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet, og her kommer regjeringen til dekket bord.

Da pandemien inntok Norge i fjor vår måtte norske sykehus begrense testingen av covid-19 fordi de ikke hadde god nok tilgang på testutstyr og nødvendige kjemikalier. Forskningsmiljøer ved NTNU tok saken i egne hender og utviklet en test på kort tid. Testen er nå et av Norges viktigste kort for å ha kontroll på viruset, og er eksportert til flere andre land. Her har forskerne tatt fatt i et problem, laget en løsning og skapt et produkt som markedet etterspør.

Forskning og produktivitet henger sammen. Når norsk olje og gass har fagmiljøer i verdensklasse er det fordi sektoren har satset tungt på forskning og kunnskap. Slik har den skapt høy produktivitet og tilpasset seg krav fra en streng norsk lovgivning. Gevinsten har vært lavere kostnader, redusert risiko og mindre utslipp enn konkurrenter.

Løsningene for en grønn fremtid skapes gjennom tett samarbeid mellom næringsliv og forskning.

Grøvik, Randeberg og Riibe

Regjeringen har som mål at forskningen i Norge skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og at norsk næringsliv skal stå for to tredeler av dette. Vi ligger langt unna det målet. Norge brukte i 2019 2,2 prosent av BNP på forskning og utvikling. Dette er godt bak snittet i vestlige land (2,5, OECD) og langt bak land som Sverige (3,4), Finland (2,8), USA (3,1) og Korea (4,6). Dette er dårlig nytt for de som vil se mer av norsk skaperkraft i større deler av norsk industri og næringsliv.

Den gode nyheten er at interessen er økende. Nye segmenter i næringslivet ser mulighet og verdi av FOU og kontakt med forskningsmiljøer, og veksten er nå størst i tjenestenæringene. Vi ser også at næringslivet går sammen på tvers av sektorer for å skape nytt. Dette er viktig for å lykkes i hele kjeden fra forskning til produktutvikling og markedsføring, slik at forskningen oppnår kommersiell suksess.

Regjeringen vil styrke næringspolitikken og bidra med kapital og risikoavlastning, og gryteklare prosjekter ligger allerede og venter på en ivrig regjering.

Forskningsrådets og Innovasjon Norges ordning for innovasjonsprosjekter i næringslivet har i år mottatt søknader for 4,9 milliarder kroner, men har kun 1,3 milliarder å investere for hele 2021. Hovedsatsingen på grønn omstilling har mottatt 44 søknader, men kun kunnet innvilget en av fire innenfor rammen Stortinget har vedtatt. Og fremdeles venter forskningsinstituttene på en bedre grunnfinansiering slik at de kan delta i store europeiske forskningsprosjekt og konkurrere med europeiske institutter på like vilkår.

I Statsbudsjettet for 2022 er det lagt opp til å bruke av kontraktsbundne midler i Forskningsrådet til å blant annet finansiere satsningene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Da brukes midlene to ganger. Dette svekker den fantastiske mobiliseringen som nå er der ute til å drive frem det grønne skiftet gjennom forskning og utvikling. Avslagsprosenten er allerede for høy.

Mangelen på finansiering betyr mange gode prosjekter i næringslivet blir avvist. Trangt nåløye kan kjøle interessen for å satse på FOU og gjøre det vanskeligere å hente private investeringsmidler. Dette kan på sikt bety tapte muligheter for utvikling av nye arbeidsplasser og den raske omstillingen til lavutslippssamfunnet som vi alle ønsker nå.

Løsningene for en grønn fremtid skapes gjennom tett samarbeid mellom næringsliv og forskning. Den nye covid-testen tok noen få uker å utvikle. Det er ikke et vanlig utviklingsløp. Forsknings- og utviklingsarbeid er både tidkrevende og risikofylt. Det kan ta mange år å utvikle nye løsninger, og mange vil feile på veien. Derfor er det viktig at den økende interessen for FOU i næringslivet blir møtt med investeringer. Det må skje nå, og her kommer regjeringen til dekket bord.

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS