ALS-rammede Jan Eriksen er død
Til minne. Kommunikasjonsrådgiver Jan Eriksen (63) ved OsloMet døde søndag etter snart sju år med den uhelbredelige sykdommen ALS.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Etter snart syv år med ALS, klarte ikke kroppen mer.Jan var ved godt mot til det siste. Etter en god natts søvn, sviktet pusten brått og livet stod ikke til å redde. Vi takker for all støtte og omsorg i denne tunge tiden.»
Det skriver familien på Jan Eriksens facebookside tirsdag.
Og til slutt i meldingen:
Som Jan ville sagt det, «takk for all moroa!»
Jan Eriksen levde hele yrkeslivet sitt som skrivende, først som journalist i blant annet magasinet Folkevett, så 14 år i Romerikes Blad før han begynte som kommunikasjonsleder ved Høgskolen i Akershus, på Stabekk, i 2002. Til å begynne med var han webredaktør og altmuligmann på informasjon, men ansvarsområdet har blitt smalere ettersom virksomheten vokste seg større. Siden fusjonen med Høgskolen i Oslo i 2011 jobbet han hovedsakelig med forskningsformidling, delvis som nettjournalist, delvis som redaksjonssekretær for HiOAs skriftserie.
Det som høsten 2012 startet med uforklarlig ryggvondt, endte våren 2014 i den endelige diagnosen og klarhet i at han var blitt rammet av den uhelbredelige nerve- og muskelsykdommen ALS.
— Jeg gruer meg veldig til jeg må avslutte arbeidslivet. Jobben er så mye av identiteten vår. Hva er jeg hvis jeg ikke skal jobbe lenger, spurte han i et åpenhjertig intervju i Khrono i mai 2014.
Halvannet år senere takket han for seg i jobben på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Han ønsket seg et avskjedsseminar der temaet var kommunikasjonsrådgiveren vs journalisten. Og det var en ære for meg å bli spurt om å delta i panelet.
Jan holdt også sitt eget kommunikasjonsforedrag på seminaret.
- Les Jans foredrag her: Dilemmaer i faget kommunikasjon
Noen møter gjør større inntrykk enn andre - selv for journalister. Møtet med Jan, samtalene, intervjuet på kafeen på Holbergs plass er slike møter.
Han fortalte den tøffe historien sin, om den vanskelige beskjeden, om frykt og håp - ikke minst om at han skulle oppleve å fylle 60 og få barnebarn.
Jan fikk oppleve alt dette, han trosset de mest dystre prognosene.
— Jeg har fått et råd, og det er å få noe ut av alle dagene. Å jobbe som om livet skulle vare evig og elske som hver dag er den siste, er jo en klisjè. Å bli hjelpeløs - og forfalle mer eller mindre helt - er også en side av det å være menneske. Nomadene satte igjen sine svakeste ved et vannhull i ørkenen, men her hos oss har vi en etikk som sier vi skal hegne om livet så lenge det er der. Det kan ha sine sider, og være utfordrende, både for pårørende og de som skal pleie. Det er noen dilemmaer der, sa han stille.
Jan Eriksen var et varmt og klokt menneske, som jeg er stolt og glad for å ha kjent. Tankene går til familien og hans nærmeste.
Og som Ry Cooder sikkert ville sagt: Peace.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!