Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ble kåret til årets underviser ved OsloMet i august i år. Han mener økt professorandel er en kjempemulighet for å få mer forskningsbasert undervisning. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ble kåret til årets underviser ved OsloMet i august i år. Han mener økt professorandel er en kjempemulighet for å få mer forskningsbasert undervisning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

OsloMet må ansette to professorer i måneden de neste seks årene

Rekruttering. OsloMet har for få professorer som i tillegg har høy snittalder. Universitetet må øke professorandelen for å opprettholde sin nyvunne universitetsstatus og har beregnet at det må ansettes to professorer i måneden de neste seks årene.

Publisert

En risikovurdering som legges fram for OsloMet-styret 14. desember viser at lav professorandel og høy gjennomsnittsalder på det akademiske personalet er de mest kritiske risikofaktorene for at OsloMet skal nå målet om å komme opp på nivå med sammenlignbare universiteter.

Fakta

Professorandel

Tallene viser antall professorer og andel professorer av totalt antall faglig ansatte (UF-stillinger) per 15/11-2018

Nord universitet: 106 professorer, andel: 15 prosent

OsloMet: 134 professorer, andel: 12 prosent

Universitetet i Agder: 156 professorer, andel: 26 prosent

Universitetet i Stavanger: 153 professorer, andel: 23 prosent

Universitetet i Sørøst-Norge: 128 professorer, andel: 14 prosent

Nasjonalt: 4267 professorer, andel 24,8 prosent

Professor II er inkludert i professorstillingene. Som faglig ansatte regnes undervisnings- og forskerstillinger.

Kilde: Langtidsplan og budsjett 2019-21, OsloMet og NSD/DBH

Samtidig viser diskusjonsnotatet «Rekruttering av vitenskapelig ansatte ved OsloMet» at universitetet må arbeide bevisst og strategisk med rekruttering og karriereutvikling for ikke å miste den nyervervede universitetsstatusen.

12. januar har OsloMet — storbyuniversitetet ettårsjubileum som universitet.

Laveste professorandel

I dag har OsloMet en professorandel på 12 prosent, målt som andel av totalt antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, noe som er langt under det nasjonale snittet (24,8 prosent) og også godt under sammenlignbare universiteter.

Dårligst i klassen, sammen med OsloMet, er Norges aller nyeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, som har professorandel på 14 prosent og Nord universitet, som har 15 prosent.

Jeg tror heller høyere professorandel er en kjempemulighet for å gi mer forskningsbasert og relevant undervisning, men det fordrer at professorene faktisk fyller undervisningstiden sin og aktivt kobler forskning og undervisning.
Åsmund Hermansen
Årets underviser 2018, OsloMet

To andre «nye» universiteter ligger bedre an; det er Universitetet i Stavanger med en professorandel på 23 prosent og Universitetet i Agder på 26 prosent, går det fram av tall fra 15. november 2018, hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Nasjonalt senter for forskningsdata (NSD).

Når det gjelder førsteamanuenser ligger OsloMet bedre an. Ifølge oppdaterte tall fra DBH er andelen førsteamanuenser 29,2 prosent, mens andelen nasjonalt er 26,8 prosent.

Kan gå utover undervisning

En mulig utfordring med økning i andel professorer er at når større andel av arbeidstiden brukes til forskning vil det kunne være vanskelig å opprettholde undervisningsaktivitet på samme nivå som tidligere, går det fram av styrepapirene.

Ved OsloMet kan professorer og dosenter normalt bruke 45 prosent av arbeidstiden på forskning og utvikling (FoU-tid), mens førstelektorer og førsteamanuenser kan bruke inntil 30 prosent. Med høyere professorandel blir det mindre ressurser til undervisning, men ifølge notatet skal ulike digitaliseringstiltak gjøre at dette likevel ikke skal gå utover undervisningskvaliteten.

«Fakultetene vurderer ulike digitaliseringstiltak som skal opprettholde, og fortrinnsvis øke, undervisningskvaliteten med samme eller lavere ressursinnsats», står det.

Mener flere professorer kan gi bedre undervisning

Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ved Institutt for sosialfag ved OsloMet er ikke bekymret for at økt professorandel skal gå utover undervisningen. Tvert i mot mener han det kan bidra til mer forskningsbasert undervisning.

Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ved OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ved OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hermansen har doktorgrad i sosialt arbeid og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus (2016) og underviser i forskningsmetode og statistisk analyse ved masterstudiene i sosialfag. I 2018 ble han tildelt utmerkelsen «Årets underviser» av Studentparlamentet ved OsloMet.

— Jeg tror heller høyere professorandel er en kjempemulighet for å gi mer forskningsbasert og relevant undervisning, men det fordrer at professorene faktisk fyller undervisningstiden sin og aktivt kobler forskning og undervisning. Noen av professorene forsvinner litt, spesielt når de får eksterne forskningsmidler, sier han.

«Som å vinne i Lotto»

Tror du at økt digitalisering kan kompensere for at det blir mindre undervisningsressurser?

— Digitalisering kan til en viss grad bety at man ikke må være personlig til stede støtt, og jeg skulle ønske at professorene kunne være med på å utvikle digitale ressurser. Jeg vil oppfordre dem til å se på undervisningen som en ressurs som kan berike forskningen. Studentene stiller faktisk mange gode og smarte spørsmål og undervisning kan ikke minst bidra til å øke formidlingsevnen til forskerne. Formidling er også en kjempeviktig del av forskningen, sier han.

Har du lyst til å bli professor selv?

— Jeg stresser ikke med det akkurat, selv om jeg kanskje søker opprykk en gang. Jeg liker både å undervise og forske - den kombinasjonen er som å vinne i Lotto, sier han.

Gamle professorer

I tillegg til at professorandelen ved OsloMet er lav, er professorene ved universitetet eldre enn snittet i sektoren.

41,6 prosent av professorene på OsloMet er i alderen 60-69 år viser helt nye tall høsten 2018 fra Database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH). Naturlig nok kommer mange av disse til å gå av med pensjon de nærmeste årene.

Professorer og alder på OsloMets fakulteter

Enhet Professorer Over 60 % over 60
Totalt128,3253,3641,6
HF3017,458
LUI34,615,645
TKD18,26738,3
SAM31,2928,8

Kilde: DBH/NSD

Nasjonalt er 39,5 prosent av professorene i alderen 60-69 år.

Sammenlignbare universiteter har lavere andel professorer i den eldste årsklassen enn OsloMet. Universitetet i Stavanger har 33,2, prosent i den eldste aldersgruppen, Universitetet i Agder 35,4 prosent og Nord universitet 34,8 prosent, viser tallene i DBH.

Setter av penger til 15 nye professorer i 2019

Som en følge av den lave professorandelen og at en stor andel av professorene er i den eldste årsklassen, må OsloMet rekruttere et stort antall professorer de nærmeste årene.

Bare for å opprettholde dagens antall professorer, må det ansettes 9-10 professorer per år de neste årene, går det fram av notatet.

Og dersom OsloMet skal komme opp på nasjonalt nivå må det ansettes 26-30 professorer per år de neste seks årene.

I forslaget til langtidsplan og budsjett for 2019-2021, som styret skal vedta 14. desember, setter rektor Curt Rice av 15 millioner av strategimidlene til å rekruttere 15 nye professorer i 2019.

«Økning av andel professorer antas å ha en positiv effekt blant annet på publiseringsrate og eksternfinansiert aktivitet», står det i budsjettforslaget.