Fra en aktivitetsbasert hverdag

Publisert - Sist oppdatert
Ledergruppa i Statsbygg sitter i aktivitetsbasert kontrolandskap. Foto: Statsbygg

Ledergruppa i Statsbygg sitter i aktivitetsbasert kontrolandskap. Foto: Statsbygg

Kontorlandskap. Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, svarer på utfordringene hun fikk fra førsteamanuensis Idar Flo på Høgskulen i Volda.

Idar Flo, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda har mange spørsmål om aktivitetsbaserte arbeidsplasser og ber om å få forklart hvordan det er praktisk mulig å ikke måtte løpe fra sted til sted dersom det er aktiviteten som avgjør arbeidssted.

Les også: Kva meiner eigentleg Statsbygg?

Her er en beskrivelse fra en aktivitetsbasert hverdag:

Aktivitetene styrer mitt valg av plass, jeg velger hvor jeg vil sitte, jeg trenger ikke å løpe for å få det til.
Hege Njaa Aschim
Statsbygg

«Jeg kommer på jobb mandag kl 0830 og vet jeg skal løse oppgaver som ikke er spesielt konsentrasjonskrevende. Jeg finner derfor en pult i arbeidssonen jeg sogner til. Her sitter jeg sammen med mine nærmeste kollegaer, men også kollegaer fra andre fag har arbeidssone i nærheten. Det gjør det enkelt å skaffe informasjon om mange forhold. Jeg beholder plassen hele dagen også når jeg deltar på to avtalte møter og spiser lunsj. Når telefonsamtalene blir lengre enn tenkt, går jeg inn på et multirom. Det er en romtype som brukes nettopp til samtaler, korte møter, avklaringer med videre. Disse er det nok av, og jeg kan fortsette samtalen her uten å forstyrre andre. Jeg tar med pcen fordi jeg trenger å bruke den underveis i samtalen. Den kobler jeg lett på i multirommet. Ved arbeidsdagens slutt pakker jeg sammen, legger mine ting i egen hylle og pulten er «clean» til neste dag. Neste dag velger jeg å jobbe på samme pult fra kl 09.00. Fra kl 12.00 må jeg jobbe med svært konsentrasjonskrevende oppgaver – jeg setter meg derfor i en stillesone resten av dagen. Jeg tar med pcen og kobler meg enkelt opp på min nye plass. Telefonen slås av. Der setter jeg meg også hele onsdag med samme type arbeid, kun avbrutt av et møte og en lunsjpause. Torsdag holder jeg foredrag og deltar på en konferanse utenfor huset. Fredag har jeg avtalt samtaler med medarbeidere og disse vil jeg gjennomføre i et cellekontor. Jeg blir på dette kontoret ut dagen også etter at samtalene er avsluttet for å gjøre ferdig mine andre oppgaver. Pcen er alltid med. Den kan kobles opp i alle typer rom, og alle steder har to skjermer. Og så er det tid for samvær med kollegaer i en sosial sone. Aktivitetene styrer mitt valg av plass, jeg velger hvor jeg vil sitte, jeg trenger ikke å løpe for å få det til.»

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Mentor. Erfaringer fra OsloMet er at studenter trenger mer og en annen oppfølging enn det en faglig mentorordning vil kunne tilby, skriver Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek.

Lærerutdanning. En bør vurdere å utvide praksisen på lærerstudiet med 30 dager. Det trenger ikke å koste så mye mer ressurser enn det gjør i dag, skriver Bodil Kjesbo Risøy ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.