Akademisk på innsiden

May-Britt Moser og Fanny Duckert. Bernt Aardal og Thomas Hylland Eriksen.

Velkjente forskere som har preget bildet av hva det vil si å være en akademiker.
Opprinnelig var det en som var medlem av filosofiskolen i Athen, grunnlagt av selveste
Platon. Eksklusivt og en del av en synlig elite av tenkere.

I dag er til og med hatter og piper forsvunnet fra campus.

— Det her med tweedjakke og sløyfe er sjelden vare, forteller sosiolog og
NTNU-professor Aksel Tjora. 

— I utlandet går de vitenskapelig ansatte med skjorte. Hvis du er førsteamanuensis eller professor så går du ikke i t-skjorte. I Norge kan man gå kledd som man vil.

Å være vitenskap

Om vi ikke finner identiteten på utsiden, hva så med innsiden?

— Identiteten ligger på faglig disiplin, mener Tjora. Han har forsket på
identitet og fellesskap, og mener allerede innsatsen under studiene staker ut identiteten.

— En fast vitenskapelig stilling krever jo mye, og da har man også investert mye. Du har allerede gått inn i et vitenskapsbasert habitus, og en væremåte der du tenker og drømmer fag. Jeg sier ikke at jeg er ansatt som professor, men at jeg er professor.

Han mener det går et skille mellom administrativt og faglige lønnstagere.

— Vitenskapelige og teknisk ansatte har noe ulik orientering. De vitenskapelige er mer opptatt av fag på tvers av institusjoner, sier han, og viser til den amerikanske sosiologen Alvin Gouldners arbeid.

Fellesskap og regnskap

I boken «Hva er fellesskap» fra 2018 skrev Tjora om forskjellige måter å høre
til på.

— En av typene er identifikasjonsfellesskap, for eksempel innenfor en disiplin. Det er et slags stammefellesskap. Man er interessert i å holde seg med de som er
innenfor.

— Så følelsen av fellesskap går utenfor institusjonen?

— Absolutt. Hvis du får en forespørsel fra innenfor disiplinen så svarer du ja, uansett hvor de hører til.

Et samhold han mener kan være en utfordring for de som ikke hører til.

— Vi har fått sterk vekt på linjeledelse, men vi vitenskapelige ansatte gir jo
egentlig litt blaffen. Vi har en indre motstand mot ledere som kommer tett på oss eller mot byråkratiske prosesser som ikke har noen faglige bidrag. Det kan jo være utfordrende for andre på institusjonen, ler han.

For det faglige selvbildet handler mer om faglig utvikling enn kvitteringer.

— Vi kan bruke haugevis av tid på å skrive med en som sitter på et universitet i England, men det å sette opp et regnskap for å få vedkommende over overlater vi gjerne til andre.

flørt!

Slå av skjermen og skru på sjarmen. Det er tid for flørt

En tenkende beskytter

Fanny Duckert er psykolog og professor emerita ved Universitetet i Oslo, og mener det er selve tenkningen som preger akademikerens identitet.

— Det som er særegent er evnen til kritisk refleksjon, også i forhold til seg selv og i forhold til sine tanker og handlinger. Så er det evnen til å tilegne og anvende teoretisk kunnskap, sier hun.

— Hva med rollen dere har i samfunnet, hvordan påvirker det selvbildet?

— Du tenker at du har et slags samfunnsansvar, et tenkesett og et kritisk forhold til verden og virkeligheten. Som akademiker tenker du at du er en beskytter mot fordommer, myter og overtro.

Et selvbilde hun mener også kan ha en slagside.

— Jeg har en spesiell tyngde i det jeg uttaler meg, og altså er jeg en autoritet. Det gir en slags selvopptatthet, at jeg betyr noe spesielt og forvalter kunnskaper av en spesiell betydning.

Språk og forbehold

Men med spesialkunnskap følger uvaner. For parodien på en akademiker handler om å prate så vanskelig at ingen forstår.

— Jeg tror mange forskere gjemmer seg bak det å ta mer forbehold enn de behøver. For virkeligheten er så utrolig komplisert. Folk flest, eller vi alle, er jo på jakt etter enkle sannheter. At dette er godt eller dårlig. Men når du begraver deg i dybdeanalyser oppdager du at disse enkle analysene sjelden stemmer.

Det krever ifølge Duckert en klarhet som ikke alle evner.

— En del av min identitet er at du skal forklare ting enkelt sånn at vanlige folk skal forstå. Hvis du kan noe veldig godt, så kan du også forklare det uten å flykte inn i et akademisk språk. Du får et slags stammespråk som er ullent. En del akademikere gjør det for mye.

 — Det høres ut som en slags usikkerhet?

— Akademikere er ofte engstelige for er at de ikke er fullverdige, ikke får publisert nok og så videre. Mange er jo opptatt av sin akademiske fasade, å virke avansert og drive med en høyere type forskning.

Innrammingen

Akademikere lar seg ikke lenger avsløre av klær eller pynt. De behøver ikke engang være medlem av filosofiskolen i Athen.

Platon kalte kunnskap næring for sjelen. Og kanskje er det nettopp næringen som rammer inn det vitenskapelige selvbildet.