magasin

På utsiden et det lite som skiller akademikere fra andre. Så hva er ingrediensene til en vitenskapelig identitet?

Det finnes anledninger der rektorer går med kappe. Men stort sett ser både de og andre professorer helt vanlige ut. Her fra UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen (til høyre) tok over rektorjobben fra Anne Husebekk.

Akademisk på innsiden

Anlov Peter Mathiesen
Frilans journalist Anlov Peter Mathiesen
Publisert Sist oppdatert

May-Britt Moser og Fanny Duckert. Bernt Aardal og Thomas Hylland Eriksen.

Velkjente forskere som har preget bildet av hva det vil si å være en akademiker.
Opprinnelig var det en som var medlem av filosofiskolen i Athen, grunnlagt av selveste
Platon. Eksklusivt og en del av en synlig elite av tenkere.

I dag er til og med hatter og piper forsvunnet fra campus.

— Det her med tweedjakke og sløyfe er sjelden vare, forteller sosiolog og
NTNU-professor Aksel Tjora. 

— I utlandet går de vitenskapelig ansatte med skjorte. Hvis du er førsteamanuensis eller professor så går du ikke i t-skjorte. I Norge kan man gå kledd som man vil.

Å være vitenskap

Om vi ikke finner identiteten på utsiden, hva så med innsiden?

— Identiteten ligger på faglig disiplin, mener Tjora. Han har forsket på
identitet og fellesskap, og mener allerede innsatsen under studiene staker ut identiteten.

— En fast vitenskapelig stilling krever jo mye, og da har man også investert mye. Du har allerede gått inn i et vitenskapsbasert habitus, og en væremåte der du tenker og drømmer fag. Jeg sier ikke at jeg er ansatt som professor, men at jeg er professor.

Han mener det går et skille mellom administrativt og faglige lønnstagere.

— Vitenskapelige og teknisk ansatte har noe ulik orientering. De vitenskapelige er mer opptatt av fag på tvers av institusjoner, sier han, og viser til den amerikanske sosiologen Alvin Gouldners arbeid.

Aksel Tjora står på scenen og snakker til publikum.
Tweed-jakke og sløyfe er sjelden vare, sier sosiologiprofessor Aksel Tjora. Her fra sin egen sosiologifestival, iført shorts.

Fellesskap og regnskap

I boken «Hva er fellesskap» fra 2018 skrev Tjora om forskjellige måter å høre
til på.

— En av typene er identifikasjonsfellesskap, for eksempel innenfor en disiplin. Det er et slags stammefellesskap. Man er interessert i å holde seg med de som er
innenfor.

— Så følelsen av fellesskap går utenfor institusjonen?

— Absolutt. Hvis du får en forespørsel fra innenfor disiplinen så svarer du ja, uansett hvor de hører til.

Et samhold han mener kan være en utfordring for de som ikke hører til.

— Vi har fått sterk vekt på linjeledelse, men vi vitenskapelige ansatte gir jo
egentlig litt blaffen. Vi har en indre motstand mot ledere som kommer tett på oss eller mot byråkratiske prosesser som ikke har noen faglige bidrag. Det kan jo være utfordrende for andre på institusjonen, ler han.

For det faglige selvbildet handler mer om faglig utvikling enn kvitteringer.

— Vi kan bruke haugevis av tid på å skrive med en som sitter på et universitet i England, men det å sette opp et regnskap for å få vedkommende over overlater vi gjerne til andre.

En tenkende beskytter

Fanny Duckert er psykolog og professor emerita ved Universitetet i Oslo, og mener det er selve tenkningen som preger akademikerens identitet.

— Det som er særegent er evnen til kritisk refleksjon, også i forhold til seg selv og i forhold til sine tanker og handlinger. Så er det evnen til å tilegne og anvende teoretisk kunnskap, sier hun.

— Hva med rollen dere har i samfunnet, hvordan påvirker det selvbildet?

— Du tenker at du har et slags samfunnsansvar, et tenkesett og et kritisk forhold til verden og virkeligheten. Som akademiker tenker du at du er en beskytter mot fordommer, myter og overtro.

Et selvbilde hun mener også kan ha en slagside.

— Jeg har en spesiell tyngde i det jeg uttaler meg, og altså er jeg en autoritet. Det gir en slags selvopptatthet, at jeg betyr noe spesielt og forvalter kunnskaper av en spesiell betydning.

Språk og forbehold

Men med spesialkunnskap følger uvaner. For parodien på en akademiker handler om å prate så vanskelig at ingen forstår.

— Jeg tror mange forskere gjemmer seg bak det å ta mer forbehold enn de behøver. For virkeligheten er så utrolig komplisert. Folk flest, eller vi alle, er jo på jakt etter enkle sannheter. At dette er godt eller dårlig. Men når du begraver deg i dybdeanalyser oppdager du at disse enkle analysene sjelden stemmer.

Det krever ifølge Duckert en klarhet som ikke alle evner.

— En del av min identitet er at du skal forklare ting enkelt sånn at vanlige folk skal forstå. Hvis du kan noe veldig godt, så kan du også forklare det uten å flykte inn i et akademisk språk. Du får et slags stammespråk som er ullent. En del akademikere gjør det for mye.

 — Det høres ut som en slags usikkerhet?

— Akademikere er ofte engstelige for er at de ikke er fullverdige, ikke får publisert nok og så videre. Mange er jo opptatt av sin akademiske fasade, å virke avansert og drive med en høyere type forskning.

Hvis du kan noe veldig godt, så kan du også forklare det uten å flykte inn i et akademisk språk, sier professor emerita Fanny Duckert.

Innrammingen

Akademikere lar seg ikke lenger avsløre av klær eller pynt. De behøver ikke engang være medlem av filosofiskolen i Athen.

Platon kalte kunnskap næring for sjelen. Og kanskje er det nettopp næringen som rammer inn det vitenskapelige selvbildet.

professor fanny duckert nyheter aksel tjora

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS