Slå av skjermen og skru på sjarmen. Det er tid for flørt

Gjenåpningen er et faktum.

De aller fleste av oss har kommet seg noenlunde helskinnet gjennom krav om å holde fysisk avstand, tometers- og enmetersregler, klemmeforbud, besøksforbud og tidvis til og med hytteforbud. Pålagt hjemmekontor, karantene, isolasjon, fjernundervisning, digitale møteplasser og zoom fatique er forhåpentligvis snart historie.

Øde og mørklagte campuser skal syde av liv igjen inn i høstmørket og vinteren.

To som har brukt mørke- og forbudstiden under pandemien godt er filosof og professor i organisasjonsatferd ved BI, Øyvind Kvalnes og psykolog og professor emerita Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo. Og det har blitt bok av det.

Boken Flørt ble lansert noen små uker før Erna Solberg og Bent Høie etter 561 nedstengte dager klemte hverandre på på en av deres siste direktesendte pressekonferanser om koronapandemien og annonserte gjenåpningen av Norge.

Vi møter den entusiastiske forfatterduoen i kantina og kaffebaren på BI i Oslo.

Begeistret flørter

Han er en begeistret flørter. Hun elsker flørten for flørtens skyld. Ideen til boken ble unnfanget på kafe, der de to diskuterte hvor nær hverandre man kunne sitte før man brøt intimsfæren.

Stedet for intervju er ikke tilfeldig valgt. I boken slår de fast at nettopp universiteter og høgskoler er perfekte arenaer for flørting: Nesten alle utdanningssteder er heftige flørtearenaer, skriver de.

Og det er ikke fordi det først og fremst er fullt opp av unge single mennesker som skal finne seg en partner.

Landets utdanningssteder leverer ifølge flørteforskerne på alle tre kriterier for flørtevennlige steder:

• Mennesker samlet med sterke fellesinteresser
• Fullt av sosiale møtesteder
• Rikelig med situasjoner der man kan drikke sammen

Nesten aldri galt å flørte

Og et forskningsbasert budskap fra de to er klart: Det er nesten aldri galt å flørte.

De oppfordrer begge til å flørte mer på jobben, ved kaffemaskina, i kantina og på campus i hverdagen - også uten fest og alkohol.

— Men må vi lærer oss å flørte på nytt igjen nå etter så lang tid på nett og så mye nedstengt?

— Nei absolutt ikke. All forskning viser at dette kan vi. Flørten ligger som en understrømming i oss mennesker. Tilogmed babyer bruker flørt. Det handler om det anerkjennende blikket, den hyggelig kommentaren, om å bli sett, å gi og få positive tilbakemeldinger, sier Fanny Duckert.

— Men å flørte ved kaffemaskina? Med en kollega? Kommer man ikke fort inn i en potensiell metoo-situasjon?

Øyvind Kvalnes rister på hodet.

— På vårt institutt var vi tilbake på sporet umiddelbart etter gjenåpningen. Folk som kjenner hverandre godt, vet hvor grensene går og kan ha en flørt gående, sier han og understreker at det er forskjell på flørt og flørt.

— Det er stor forskjell på å innlede en flørt med noen du kjenner i forhold til å starte en flørt for å få seg en partner eller et erotisk forhold, sier han.

Flørt er ikke sjekking

Selve definisjonen av flørt har dette grunnleggende budskapet ifølge de to: Jeg ser deg og jeg liker det jeg ser.

Flørt er noe annet enn sjekking.

— Det er en uforpliktende liten gave, et blikk, et smil, et kompliment eller en liten berøring – uten krav om gjenytelser. Det er et gyllent mikroøyeblikk, sier Duckert.

Og her bryter prodekan ved Høyskolen i Kristiania, Jens Barland, inn. Han kommer tilfeldigvis forbi og det blir hjertelige klemme- og gjensynsscener med Duckert i kaffebaren.

— SÅ hyggelig å se deg igjen! Vi må treffes snart! Og jeg har lest boka deres, sier han til forfatterne - og legger til:

— Den virker! Det merka kona mi også, ler han og flyr videre.

Øyeblikket er over.

Intens flørting på konferanser

Jobbkonferanser er enda hakket mer flørtevennlig enn campus - og forfatterne understreker særlig at dette gjelder konferanser innen akademia og kultur.

Ansatte i akademia går for å være særlig «konferanseutsatt» og steder der deltakerne får vist seg fram på flatterende måter gjennom foredrag, seminarer, taler og debatter.

«Den erotiske faktor er skyhøy og intens flørting en viktig del av aktivitetene for svært mange konferansedeltakere», heter det i boken.

Men hva sier så filosofene om flørting. Ikke veldig mye dessverre.

Kvalnes som selv er filosof har lenge vært nysgjerrig på hva som foregår i flørtesamspillet. Flørteinteressen hans bygger på det sokratiske mottoet: Kjenn deg selv!

Taust etter Sokrates

Dette skal ifølge Kvalnes ikke tolkes i individuell retning. Sokrates ønsket først og fremst å formidle at vi er relasjonelle vesener. Å bli kjent med seg selv handler om å bli klar over sin plass i fellesskapet. Hva betyr jeg for andre og hva betyr andre for meg.

— Men etter Sokrates har filosofene vært skuffende tause og avvisende til flørten, sier Kvalnes.

— De har betraktet den som en aktivitet som binder oss til kroppen og det dyriske, og som dermed forstyrrer det de har satt aller høyest ved mennesket: den rene og ubesudlede fornuften.

Filosofene ser på flørt som fuglesang om våren, heter det i boken, og videre: «Den kan være fin å høre på, men filosofene minner oss om at den springer ut av det primitivt paringsbehov. Mennesket er noe edlere enn dette. Legemet kan være boligen til en finstemt og vakker sjel, men idyllen forstyrres altså gang på gang av blindt og bråkete begjær, og livet er en evig kamp for ikke å bli dratt ned på dyrenes nivå».

Eller sagt med litt andre ord: «Legemet er en klamp om foten - for sjelen». Sitatet er hentet fra en eksamensbesvarelse på ex.phil.

Den akademiske flørten

Ifølge de to forfatterne er flørten både uavhengig av kjønn og alder og tid og sted.

— Men hva med den akademiske flørten, finnes den?

— Ja! Akademisk flørt er jo diskursene. De kan bære preg av tilsynelatende heftig faglig krangel eller diskusjon, men det er coveret. Den akademiske diskursen er ofte speiling og synkronisering, direkte blikk, skarpe replikker og også en sterk følelse av fellesskap, sier Kvalnes.

Flørten, enten den er for å finne seg en partner, for å gi kolleger positiv oppmerksomhet eller en konferansedeltaker oppriktig ros, har ingen klare regler.

Det kan være en utfordring.

— Men studentene - de kan man ikke flørte med som foreleser?

— Man kan og bør absolutt gi dem positiv oppmerksomhet, studenter trenger å bli sett, studenter trenger bekreftelse og tilbakemeldinger, sier Duckert.

Kvalnes forteller om forelesere som pugger navnelista og vet hva studentene deres heter. De blir mye mer populære hos studentene enn andre forelesere. Man kan stoppe og lytte oppmerksomt, bry seg, når studenter tar kontakt.

— Det kommer stadig vekk nye studenter inn, noe av det aller verste er å kjenne seg usynlig. Og det vi snakker om nå er et utvidet flørtekonsept - det handler om å signalisere jeg er deg, og jeg liker det jeg ser, sier Duckert.

— Alle læresteder burde være mer oppmerksomme og opptatt av oppmerksomhet overfor studentene - og hverandre, og øve seg på positiv kommunikasjon, sier hun.

Det finnes ingen klare regler for flørt, eller positiv oppmerksomhet. Og folk reagerer også forskjellig på oppmerksomheten. Noen kan rett og slett være helt avvisende og ikke skjønne hva som foregår, andre kan overtolke, mens atter andre kan være med på leken.

Flørte-råd

De to forfatterne har laget noen etiske flørteråd. Flørten skal være noen man har på repertoaret for å spre glede og gi andre et løft. Resultat blir iølge de to at man får mer positive og hyggeligere personer rundt seg - og vi selv får et morsommere liv.

— Husk at flørting er noe man gjør for seg selv også, sier Fanny Duckert.

Her er Kvalnes og Duckerts etiske kjøreregler:

Vær varsom-regler for flørt

• Ikke overkjør den andre
• Være bevisst din egen størrelse , kjønn, maktposisjon og motiver
• Husk at flørtens kjerne er å gå uten krav om motytelser
• Undersøk om den andre er med på leken - stopp hvis det ikke er tilfellet
• Det finnes et nokpunkt for flørt

Vær frampå-regler for flørt

• Flørt er å si «jeg ser deg - og jeg liker det jeg ser»
• Vær raus med ros og komplimenter
• By på en klem om noen trenger det
• Bruk blikk og smil aktivt i flørten
• Hvis du har noe fint å si om en annen - ikke vent med det
• Flørten er en styrkedrikk - lik og del

Det var lege Per Fugelli som i sin tid lanserte nokpunktet som begrep for å advare mot å ha for høye og urealistiske ambisjoner om hva vi skulle utrette i egne liv. Dette kan også gjelde for flørten, mener professorene Duckert og Kvalnes.

Den lykkelige situasjonen er ifølge våre flørteprofessorer, at to har funnet et dyadisk nokpunkt for flørt. Det trenger ikke være mer komplisert enn at han som serverer deg i kafeen på jobben gir deg et smil og en munter replikk med på veien, som du så gjengjelder. Ingen av dere er opptatt av at det skal utvikle seg til noe mer.

Den lille flørten er akkurat passe stor til å gi begge glede, avslutter de to.

(Endringslogg: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Jens Barland var professor. Det er feil og vi beklager. Barland er medieforsker og prodekan ved Høyskolen Kristiania. Saken er rettet kl. 14.20 17.oktober.
Vi kom også i skade for å skrive av Per Fugelli var sosialpsykolog. Dette er også feil. Han var lege og spesialist i allmennmedisin og sosialmedisin. Dette ble rettet kl. 20.38 17.oktober.)