Universitetsforlaget

Akademisk forlag satser for fullt på åpen tilgang

Som et av de første kommersielle forlagene internasjonalt, har Universitetsforlaget innført en politikk som gir forskerne større rettigheter.

Universitetsforlaget har hatt samme tilnærming som Forskningsrådet: Så åpent som mulig og så lukket som nødvendig, sier konstituert administrativ leder Nils Lahlum.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Universitetsforlaget ønsker å være like offensive som de fire norske universitetene som så langt har vedtatt en rettighetspolitikk. Fra 1. januar har nå forskere som publiserer i forlagets tidsskrifter rettigheter til å eie, bruke og dele egen forskning.

— Vi har prøvd å finne en god løsning på at forskningsresultater skal være åpne for alle i hele verden uavhengig av økonomi og status, sier konstituert administrativ leder Nils Lahlum.

Forskere kom i en klemme

Universitetsforlaget er et akademisk bok- og tidsskriftforlag med kommersiell drift. Viktige målgrupper er blant andre forskere, studenter og lærere innenfor høyere utdanning. De siste årene har det arbeidet for å få en god overgang til åpen tilgang. 37 av 66 av forlagets tidsskrifter har nå åpen tilgang, og 90 bøker er gitt ut med åpen tilgang (Open Access).

Lahlum sier forlaget har hatt samme tilnærming som Forskningsrådet: Så åpent som mulig og så lukket som nødvendig.

Rettighetspolitikken Universitetsforlaget innførte fra 1. januar 2023, er sydd over samme lest den Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har vedtatt. Rights Retention Strategy (RRS) er den engelske betegnelsen (RRS).

— Med RRS går det spesielt på at forfattere som publiserer i abonnementstidsskrift, beholder rettighetene til den siste manusversjonen.

Forlaget tillater at forfatter knytter en CC BY 4.0-lisens til manuskriptet slik at det for eksempel fritt kan deles i vitenarkiv umiddelbart etter at endelig versjon er publisert, forteller han.

Før Universitetsforlaget innførte rettighetspolitikken ved årsskiftet, hendte det at forskerne kom i ei klemme. Forskningsfinansiører som Forskningsrådet og universiteter stiller krav til åpen tilgang. Da ble det vanskelig for forskerne når forlaget ikke hadde samme praksis for alle tidsskrifter.

— Fra nyåret vil ikke dette være et problem lenger. Alle tidsskriftene tilfredsstiller kravene om åpen tilgang, konstaterer Nils Lahlum.

Ett ufravikelig krav

— Er det mulig for forfattere å reservere mot rettighetspolitikken slik de fire universitetene åpner for?

— Det er opp til forfattere og deres arbeidsgivere hvor strengt dette skal være. Er det noen som mener de fratas kontroll over eget arbeid og arbeidsgiver har tilsvarende oppfatning, krever ikke forlaget at de skal benytte en Creative Commons-lisens.

Det Universitetsforlaget nå gjør er fullt ut å tillate slik bruk, slik at forfatterne ikke lenger trenger å be om tillatelse fra forlaget om gjenbruk.

Ett krav gjelder fortsatt, ifølge Lahlum: Den endelige artikkelen må være publisert først. Forlaget har rettigheter som førsteutgiver på artikler. Etterpå kan man gjøre hva man vil med råmanuset.

Han forteller at det er ganske mye jobb med å få alt det praktiske på plass. Forleggerforeningen er enig med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om en gjensidig oppsigelse av normalkontrakten for utgivelse av litterære verk i tidsskrift.

— Denne avtalen ble stadig mer utdatert. Vi kunne ikke ha en avtale i bunn som begrenser forskerne og forfatterne, derfor gikk vi til gjensidig oppsigelse, sier Nils Lahlum.

Kritikk av lisensvalget

Ikke alle jubler over at det er CC BY 4.0-lisensen som blir brukt. Professor Olav Torvund hevdet nylig i Khrono at lisensen strider med opphavsretten og gjør at alle fritt kan redistribuere og gjenbruke forskningsartikler, også kommersielt.

Nils Lahlum sier forlaget særlig i starten hadde en diskusjon om hvilke lisenser forlaget skal anbefale. De valgte denne lisensen fordi forskningsfinansiørene krever det.

— Diskusjonen bør fortsette, og dette er viktige innspill. Vi har forholdt oss til at dette er godt gjennomtenkt fra Forskningsrådet og universitetene. Og hvor reelt vil det egentlig være å komme opp en situasjon som skaper konflikt? spør han.

Lahlum understreker at fordelen med rettighetspolitikken er at forskere og samfunnet får raskt tilgang til forskningsresultater. Han viser til covid-pandemien.

— Det var avgjørende at forlagene åpnet opp og publiserte løpende. Hadde ikke det vært tilfelle, hadde vi nok ikke vært der vi er i dag.

Er litt bekymret

— Dere er et kommersielt forlag med inntekter fra tidsskriftabonnement. Hvorfor skal noen betale abonnement når de kan finne siste manusversjon åpent tilgjengelig i vitenarkivene?

— Det er viktig for oss å understreke at å gi åpen tilgang til dette manuskriptet, har ett bestemt formål: Å formidle forskningsresultater.

Lahlum påpeker at den endelige versjonen som blir publisert i tidsskriftet, blant annet er korrekturlest, digitalt kodet og utviklet designmessig. Eventuelle feil blir rettet i etterkant.

— Det er denne versjonen som er å anse som den offisielle som videre forskning refererer til. Det er derfor kjempeviktig at vi kan ta betalt for alt dette arbeidet slik at forlaget kan utgi solide artikler, argumenterer han.

Nils Lahlum sier det er med få bekymringer forlaget nå satser på full åpen tilgang. Det bidrar til at innholdet deles og kan bygges videre på, sier han, og det blir færre begrensninger og byråkrati rundt utgivelsene.

— Litt bekymret er vi likevel. Det er en viss risiko for at andre kommersielle aktører går i direkte konkurranse med oss og utgir det samme materialet. Hvis abonnentene slutter å kjøpe tidsskriftene våre og i stedet bruker vitenarkivene, så er det slutt på tidsskriftene.

Lahlum mener alt avhenger av et tillitsforhold mellom universitetene og forlagene. Det er ikke bare forskningsresultater abonnentene vil ha tilgang til, men også den oppdaterte versjonen.

— Vi har vurdert risikoen og kommet fram til at viktigheten av å gjennomføre åpen tilgang trumfer risikoen.

tidsskriftforlag rights retention strategy åpen tilgang universitetsforlaget nyheter nils lahlum rettigheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS