Akademisk forlag satser for fullt på åpen tilgang

Universitetsforlaget ønsker å være like offensive som de fire norske universitetene som så langt har vedtatt en rettighetspolitikk. Fra 1. januar har nå forskere som publiserer i forlagets tidsskrifter rettigheter til å eie, bruke og dele egen forskning.

— Vi har prøvd å finne en god løsning på at forskningsresultater skal være åpne for alle i hele verden uavhengig av økonomi og status, sier konstituert administrativ leder Nils Lahlum.

Åpen tilgang

Fire universiteter har vedtatt strategi som gir forskerne større rettigheter

Forskere kom i en klemme

Universitetsforlaget er et akademisk bok- og tidsskriftforlag med kommersiell drift. Viktige målgrupper er blant andre forskere, studenter og lærere innenfor høyere utdanning. De siste årene har det arbeidet for å få en god overgang til åpen tilgang. 37 av 66 av forlagets tidsskrifter har nå åpen tilgang, og 90 bøker er gitt ut med åpen tilgang (Open Access).

Lahlum sier forlaget har hatt samme tilnærming som Forskningsrådet: Så åpent som mulig og så lukket som nødvendig.

Rettighetspolitikken Universitetsforlaget innførte fra 1. januar 2023, er sydd over samme lest den Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har vedtatt. Rights Retention Strategy (RRS) er den engelske betegnelsen (RRS).

— Med RRS går det spesielt på at forfattere som publiserer i abonnementstidsskrift, beholder rettighetene til den siste manusversjonen.

Forlaget tillater at forfatter knytter en CC BY 4.0-lisens til manuskriptet slik at det for eksempel fritt kan deles i vitenarkiv umiddelbart etter at endelig versjon er publisert, forteller han.

Før Universitetsforlaget innførte rettighetspolitikken ved årsskiftet, hendte det at forskerne kom i ei klemme. Forskningsfinansiører som Forskningsrådet og universiteter stiller krav til åpen tilgang. Da ble det vanskelig for forskerne når forlaget ikke hadde samme praksis for alle tidsskrifter.

— Fra nyåret vil ikke dette være et problem lenger. Alle tidsskriftene tilfredsstiller kravene om åpen tilgang, konstaterer Nils Lahlum.

Publisering

Rapport om åpen publisering: Har gjort de mektige enda mektigere

Ett ufravikelig krav

— Er det mulig for forfattere å reservere mot rettighetspolitikken slik de fire universitetene åpner for?

— Det er opp til forfattere og deres arbeidsgivere hvor strengt dette skal være. Er det noen som mener de fratas kontroll over eget arbeid og arbeidsgiver har tilsvarende oppfatning, krever ikke forlaget at de skal benytte en Creative Commons-lisens.

Det Universitetsforlaget nå gjør er fullt ut å tillate slik bruk, slik at forfatterne ikke lenger trenger å be om tillatelse fra forlaget om gjenbruk.

Ett krav gjelder fortsatt, ifølge Lahlum: Den endelige artikkelen må være publisert først. Forlaget har rettigheter som førsteutgiver på artikler. Etterpå kan man gjøre hva man vil med råmanuset.

Han forteller at det er ganske mye jobb med å få alt det praktiske på plass. Forleggerforeningen er enig med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om en gjensidig oppsigelse av normalkontrakten for utgivelse av litterære verk i tidsskrift.

— Denne avtalen ble stadig mer utdatert. Vi kunne ikke ha en avtale i bunn som begrenser forskerne og forfatterne, derfor gikk vi til gjensidig oppsigelse, sier Nils Lahlum.

Kritikk av lisensvalget

Ikke alle jubler over at det er CC BY 4.0-lisensen som blir brukt. Professor Olav Torvund hevdet nylig i Khrono at lisensen strider med opphavsretten og gjør at alle fritt kan redistribuere og gjenbruke forskningsartikler, også kommersielt.

Nils Lahlum sier forlaget særlig i starten hadde en diskusjon om hvilke lisenser forlaget skal anbefale. De valgte denne lisensen fordi forskningsfinansiørene krever det.

— Diskusjonen bør fortsette, og dette er viktige innspill. Vi har forholdt oss til at dette er godt gjennomtenkt fra Forskningsrådet og universitetene. Og hvor reelt vil det egentlig være å komme opp en situasjon som skaper konflikt? spør han.

Lahlum understreker at fordelen med rettighetspolitikken er at forskere og samfunnet får raskt tilgang til forskningsresultater. Han viser til covid-pandemien.

— Det var avgjørende at forlagene åpnet opp og publiserte løpende. Hadde ikke det vært tilfelle, hadde vi nok ikke vært der vi er i dag.

åpen tilgang

Hevder forskere fratas rettigheter med ny politikk

Er litt bekymret

— Dere er et kommersielt forlag med inntekter fra tidsskriftabonnement. Hvorfor skal noen betale abonnement når de kan finne siste manusversjon åpent tilgjengelig i vitenarkivene?

— Det er viktig for oss å understreke at å gi åpen tilgang til dette manuskriptet, har ett bestemt formål: Å formidle forskningsresultater.

Lahlum påpeker at den endelige versjonen som blir publisert i tidsskriftet, blant annet er korrekturlest, digitalt kodet og utviklet designmessig. Eventuelle feil blir rettet i etterkant.

— Det er denne versjonen som er å anse som den offisielle som videre forskning refererer til. Det er derfor kjempeviktig at vi kan ta betalt for alt dette arbeidet slik at forlaget kan utgi solide artikler, argumenterer han.

Nils Lahlum sier det er med få bekymringer forlaget nå satser på full åpen tilgang. Det bidrar til at innholdet deles og kan bygges videre på, sier han, og det blir færre begrensninger og byråkrati rundt utgivelsene.

— Litt bekymret er vi likevel. Det er en viss risiko for at andre kommersielle aktører går i direkte konkurranse med oss og utgir det samme materialet. Hvis abonnentene slutter å kjøpe tidsskriftene våre og i stedet bruker vitenarkivene, så er det slutt på tidsskriftene.

Lahlum mener alt avhenger av et tillitsforhold mellom universitetene og forlagene. Det er ikke bare forskningsresultater abonnentene vil ha tilgang til, men også den oppdaterte versjonen.

— Vi har vurdert risikoen og kommet fram til at viktigheten av å gjennomføre åpen tilgang trumfer risikoen.