Samling for alle ansatte i anledning nytt studieår på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. foto: Nicklas Knudsen
Samling for alle ansatte i anledning nytt studieår på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. foto: Nicklas Knudsen

Det må skje en kultur- og lovendring slik at de ulike ansatt-gruppene blir likebehandlet i akademia

Likebehandling. Tradisjonelt opererer Universitets- og høgskoleinstitusjonene med et «oss og dem». Et viktighetshierarki som plasserer vitenskapelig ansatte øverst og administrasjonen nederst. Dette er umoderne og udemokratisk, skriver fire representanter for Universitets- og høgskoleutvalget i Akademikerforbundet.

Publisert   Sist oppdatert

De som er omfattet av Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) er alle i kategorien «tilsatte», teknisk-administrative, vitenskapelig tilsatte og studenter. Ratio mellom administrasjon/ledelse og undervisningsstillinger har forandret seg mye de siste tiårene, der administrasjonene i universitets- og høgskole-sektoren (UH-sektoren) har ekspandert parallelt med at administrative oppgaver og funksjoner har endret seg radikalt.

Sektoren bør bli demokratisk styrt i den egentlig betydning av ordet: En stemme i valg må ha samme verdi for alle ansattgrupper i den statlige UH-sektoren, og ingen posisjoner i styringsorganene bør være reservert eksklusivt for vitenskapelig personale.
Esben Moy, Tore Klepsvik, Arnhild Thorseth og Olav Skare
UH-utvalget i Akademikerforbundet

Kvalifikasjonskravet til administrativt tilsatte har også endret seg, slik at denne kategorien nå er en svært høyt kvalifisert gruppe, oftest med mastergrad og i stadig økende grad med doktorgrad. Denne utviklinga kan vanskelig sees reflektert i UH-loven. Dette kommer til uttrykk i ulike gruppers representasjon i styrende organer og vekting ved valg, der teknisk-administrative er vektet lavere enn de vitenskapelig tilsatte og studentene.

Kunnskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med revisjon av UH-loven og nedsatt en gruppe som har som mandat å foreslå ny UH-lov. Dette arbeidet skal være ferdig 1. februar 2020. Vi ser for eksempel på innspillmøtet med Kunnskapsdepartementet 5. desember, der samtlige hovedsammenslutninger presenterte sine refleksjoner, at samtlige innlegg konsentrerte seg utelukkende om kategorien vitenskapelig tilsatte.Teknisk-administrative stillinger var overhodet ikke nevnt.

I dagens utdanningsinstitusjoner er de administrativt tilsatte innvevd i alle prosesser. Uten administrative staber slutter institusjonene å fungere. I utføring av hele samfunnsoppdraget spiller administrasjonene en viktig rolle, uten de administrative kommer det ikke saker til styrer og utvalg, det tas ikke en gang opp nye studenter. Vi i Akademikerforbundet ønsker å jobbe for en kultur- og lovendring slik at de ulike tilsatt-gruppene blir likebehandlet.

Tradisjonelt opererer UH-institusjonene med et «oss og dem», et viktighetshierarki som plasserer vitenskapelig tilsatte øverst og administrasjonen nederst. Vårt poeng er at dette er umoderne og udemokratisk. I realiteten arbeider disse gruppene til daglig sammen om å lage universitet. Derfor må i det minste disse gruppene ha lik innflytelse.

Ideelt sett ville vi hatt lik fordeling av tilsatt-gruppene, men dette ville ha betydd endring i det totale antall i styret. I nåværende ordning har styret 11 medlemmer, 4 vitenskapelig tilsatte, 1 teknisk-administrativt tilsatt, 2 studenter og 4 eksterne representanter. Vi foreslår 3 vitenskapelig tilsatte, 2 teknisk-administrativt tilsatte, 2 studenter og 4 eksterne.

Vekting ved valg i nåværende ordning er som følger. Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer:

A) ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent

B) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent

C) studenter 15-30 prosent

Dette synes vi reflekterer en antikvarisk tenkemåte vedrørende de ansatte på universitetet. Ikke minst mistenker vi den lave vektinga av de administrativt tilsatte å være farget av en fra gammelt av kjønnsdiskriminerende faktor etter som disse stillingene tradisjonelt var besatt av kvinner. Rettferdig og likere vekting av de ulike tilsattgruppene synes vi bør være en selvfølge.

Universiteter er konservative institusjoner. Dette er på mange måter også universitetets styrke. Gjennom tusen år er universitetene fremdeles gjenkjennelige institusjoner som fortsatt består med stor pågangskraft/motstandskraft. Men også universitetene trenger modernisering i takt med samfunnsendringer ellers.

Teknisk-administrative ble ikke omfattet av universitetsdemokratiet som ble gjennomført på 60- og 70-tallet. Det er ikke noe ved det moderne demokratiet som tilsier at administrativt ansatte som gruppe ikke kan delta i UH-sektorens styringsorgan på likefot med vitenskapelig personale.

Universiteter og høgskoler yter tjenester til samfunnet og er finansiert av samfunnet, og det er stadig flere administrativt ansatte som har samme utdanningsnivå og ikke minst kompetanse i ledelse som de vitenskapelige. Sektoren bør derfor bli demokratisk styrt i den egentlig betydning av ordet: En stemme i valg må ha samme verdi for alle ansattgrupper i den statlige UH-sektoren, og ingen posisjoner i styringsorganene bør være reservert eksklusivt for vitenskapelig personale.

Akademikerforbundet ønsker å jobbe for en slik moderniseringsprosess i UH-sektoren. Dette er en viktig oppgave for oss i det mest relevante forbundet for administrativt tilsatte.