Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, vil ta opp tanken om varslingsnemnd med Iselin Nybø ved første UHR-anledning. Foto: Siri Øverland Eriksen
Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, vil ta opp tanken om varslingsnemnd med Iselin Nybø ved første UHR-anledning. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vil diskutere varslingsnemnd med statsråd Iselin Nybø

Trakassering. Å opprette en ny varslingsnemnd i akademia knyttet til trakassering og overgrep kan være en vei å gå, mener flere rektorer på universiteter og høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

En varslingsnemnd som håndterer saker om overgrep og seksuell trakassering i akademia er ingen dum idé, mener rektor på universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. Han vil diskutere saken med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

«Opprettelse av en uavhengig felles varslingsnemnd som håndterer saker om overgrep og seksuell trakassering i akademia, er verdt å diskutere».

Det skrev Khronos redaktør Tove Lie i en kommentar torsdag. Samme ettermiddag var hun i debatt i Dagsnytt18 sammen med UiB-rektor Dag Rune Olsen. Der sa han at en slik nemnd kan være et godt grep.

— En slik nemnd vil kunne gjøre det litt lettere å melde fra om saker, fordi man ikke vil være avhengig av nærmeste leder, sier UiB-rektoren.

Olsen er også leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Han mener at det er Kunnskapsdepartementet som må ta initiativ til en eventuell varslingsnemnd.

Verken politianmeldelse eller bruk av universitetenes varslingssystemer er effektive. Det kan være en god ide med en nasjonal varslingsnemd.
Anne Husebekk
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet

— Er dette noe UHR vil ta opp med departementet?

— Ja, dette er noe vi kan ha en dialog om. Vi skal møte statsråden i forbindelse med vårt møte i oktober, sier Olsen.

Institusjonen må gi sparken

Bakgrunnen for både kommentaren og debatten er rapporten om mobbing og trakassering i akademia: 18 ansatte i universitets- og høgskolesektoren sier at de har blitt utsatt for et seksuelt overgrep i løpet av det siste året. I tillegg er det 35 personer som har blitt utsatt for noe de ikke helt om var straffbart eller ikke. Totalt kan det altså være over femti personer som har blitt utsatt for et seksuelt overgrep.

— Mye høyere enn jeg hadde tenkt, sa Olsen da han kommenterte tallene forrige uke.

Nesten 300 personer har svart at de har vært utsatt for seksuell trakassering.

Felles for alle som rapporterer å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep, er at de ikke har anmeldt det. De metoo-sakene som er kjent fra akademia, blant annet flere saker fra Kunsthøgskolen i Oslo, tok det mange år å behandle. På 1990-tallet mistet en UiB-ansatt jobben. Mannen fikk første muntlige advarsel for nesten ti år tidligere.

Debatt på Dagsnytt18 mellom Tove Lie og Dag Rune Olsen. Foto: Eva Tønnessen
Debatt på Dagsnytt18 mellom Tove Lie og Dag Rune Olsen. Foto: Eva Tønnessen

Også siste år har en UiB-ansatt mistet jobben. I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med rapporten, ble det beskrevet en «sak av alvorlig karakter», som ledelsen har håndtert det siste året. Olsen ville ikke si mer om saken enn at en person er sagt opp.

— Må ikke bli en sovepute

— Er det vanskelig å ta tak i saker om seksuell trakassering nettopp fordi de kan få store konsekvenser, som oppsigelse?

— En eventuell oppsigelse vil det uansett være den enkelte institusjonen som gjennomfører. Jeg tror det er selve saken det kan være vanskelig å ta tak i, og at det kan være lettere dersom man har en objektiv nemnd, sier Olsen.

Men Olsen er opptatt av at en varslingsnemnd ikke må bli en sovepute for ledere i sektoren. Da han kommenterte rapporten, var han tydelig på at det er ledernes ansvar, og på at det må kommuniseres at det er nulltoleranse for seksuell trakassering. Det samme sa statsråd Nybø.

— Folk må slutte å oppføre seg på denne måten. Presumtivt oppegående folk må oppføre seg i tråd med folkeskikk og norsk lov. En slik oppførsel er fullstendig uakseptabel.

Rektorene : En avventende, to vet ikke, fire positive rektorer

Torsdag kveld tok Khrono en rask sms-runde til rektorer på statlige høgskoler og universiteter. Vi spurte hva de synes om et forslag om en slik uavhengig felles varslingsnemnd.

Rektor på OsloMet, Curt Rice, og rektor på Høgskolen i Innlandet svarer klart vet ikke. Svein Stølen sier han har litt lite grunnlag, mens UiT-rektor Anne Husebekk, NTNU-rektor Anne Borg, UiA-rektor Sunniva Whitaker og Lars-Petter Jelness-Jørgensen, rektor på Høgskolen i Østfold, svarer som Dag Rune Olsen at forslaget absolutt bør vurderes.

— Mitt svar er vel et klart «jeg vet ikke». Vi må diskutere nærmere hvordan undersøkelsens resultater skal følges opp. Toves kommentar er harmdirrende og full av engasjement, men jeg er ikke helt sikker på at unnfallenhet fra institusjonsledelsens side er det største problemet her, svarer Kathrine Skretting, rektor Høgskolen Innlandet.

Hun legger til:

— Jeg vil heller ikke se bort fra at en slik nasjonal klagenemd kunne få flere til å si ifra om seksuell trakassering. Forslaget må utredes og diskuteres videre.

Lars-Petter Jelness-Jørgensen, rektor Høgskolen i Østfold, sier på generelt grunnlag at han er av den oppfatning at alle forslag og tiltak, internt og eksternt, som kan bidra til å bedre situasjonen i akademia bør kunne vurderes.

— Samtidig som vi som institusjon må ta grep i egen organisasjon, er det opplagt mye vi bør diskutere med tanke på felles, tverrinstitusjonelle, strategier i sektoren, sier Jelness-Jørgensen.

Husebekk: — Kan være god ide med nasjonal varslingsnemnd

Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, trekker fram at problemet er godt synliggjort i undersøkelsen.

— Verken politianmeldelse eller bruk av universitetenes varslingssystemer er effektive. Det kan være en god ide med en nasjonal varslingsnemd. Jeg tror fremdeles det vil være vanskelig med åpenhet knyttet til både den fornærmede og overgriper. Det vil selvsagt være en forutsetning for å følge opp sakene. Jeg ser frem til en god diskusjon som kan ende opp i de mest effektive tiltak for å få bukt med grov ukultur på universitetene, sier Husebekk.

Rektor på Universitetet i Agder, Sunniva Whitaker, sier:

— Enig i at det kan være en god idé for å håndtere de alvorligste sakene. Samtidig er det viktig at hver enkelt institusjon arbeider med holdninger og har velfungerende varslingssystemer. De fleste mobbe- og trakasseringssaker bør løses lokalt.

— Jeg tror i likhet med kollega lingvistikkprofessor på OsloMet, Anne Birgitta Nilsen, at arbeid med språklig bevisstgjøring er veldig viktig, svarer Curt Rice, rektor OsloMet.

— Tove Lies forslag vil kanskje hjelpe med det at mange ikke vet hvor de skal henvende seg og det kan hjelpe med standardisering av saksbehandling. Men vi må først ha en diskusjon om hvorvidt det er noe å hente fra standardisering. Kanskje det, kanskje ikke. Jeg må vite mer om visjonen før jeg kan si så mye. Det som jeg i hvert fall er enig med Lie i er at det er for store avvik mellom ord og handling. Den faktiske situasjonen utfordrer retorikken om at vi har nulltoleranse, sier Rice.

Anne Borg, konstituert rektor på NTNU, understreker at temaet er høyst alvorlig.

— NTNU har akkurat etablert et sentralt varslingsutvalg som trer i kraft nå. Vi tror dette er et godt grep og tenker at vi bør skaffe oss erfaringer med dette. Vi stiller oss åpne for å utrede en slik nemnd for sektoren, svarer Borg.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo sier at han ikke fikk med seg Dagsnytt18-debatten, og kun raskt har sett kommentaren.

— Jeg er gjerne med å vurdere det, men vil gjerne involvere våre fagfolk og høre pro og contras, sier Stølen.

Tankekors fra Elsa Almås

Kommentaren har også fått flere til å sende reaksjoner direkte til Khrono. En av dem som reagerer negativt på forslaget og kommentaren er Elsa Almås. Almås er professor på Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder.

Hun skriver:

— Angående Tove Lies reaksjon: «Overgriperne i akademia må lukes ut!» Dette kan være en litt uheldig vinkling, som bidrar til «monstertenkning» og forestillingene om at overgriperne er kvalitativt annerledes enn folk flest. Trakassering og overgrep rommer mange ulike faktorer: Noen har problemer med å forstå grenser, noen mangler seksuell folkeskikk, noen har alvorlige problemer med å håndtere seksualiteten sin, noen utnytter en maktposisjon, noen tenker at dette er jo helt vanlig adferd, for mange er det noe som skjer under påvirkning av alkohol. Det er også slik i mange tilfeller at det som blir et overgrep, eller uønsket seksuell oppmerksomhet, kan oppleves som bagatellmessig for den som utøver handlingen, men kan ødelegge livet til den som opplever det, skriver Almås og hun fortsetter:

— Dette handler om hele vår seksuelle kultur, som dessverre ikke er kultur i ordets rette forstand, nemlig at det er adferd som er kultivert - «kulturen» er fremdeles preget av taushet, noe vi ikke snakker om, seksualiteten blir overlatt til den enkelte å finne ut av, og blir ikke sosialisert på linje med annen folkeskikk. Man løser ikke så mange problemer ved å «luke ut» overgriperne - de alle fleste vil kunne erkjenne at de har gjort noe som er galt og endre en væremåte som er til skade for andre. Men det er også viktig å forebygge trakassering og overgrep ved å utvikle en mer åpen og positiv seksualkultur. Regjeringens strategi for seksuell helse 2017-2019 har tittelen «Snakk om det!» - det er en oppfordring som vi alle bør følge opp!