Nye Equinor-avtaler i akademia sponser forskning for 280 mill.

UiT Norges arktiske universitet var foreløpig sist ute og signerte torsdag 17. januar en ny akademia-avtale med Equinor.

Avtalen gir UiT 27,5 millioner kroner over fem år til grunnforskning og kompetansebygging på flere områder.

Også Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen og Norges handelshøgskole (NHH) har fornyet sine akademia-avtaler med Equinor, mens NTNU er i sluttfasen med å forhandle sin avtale. Ifølge prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes ved NTNU, er signering av ny avtale planlagt til februar.

De fire første avtalene er på til sammen på 220 millioner kroner over fem år, mens hvis NTNU og Equinor avtaler minst samme beløp som i forrige periode, 60 millioner kroner, kommer totalsummen opp i 280 millioner kroner.

Har gode erfaringer

Ved UiT skal pengene gå til numerisk modellering og validering av geologiske prosesser , hydrotermale prosesser prosesser til havs og maskinlæring for å analysere tilstanden til kraftnettet, ifølge UiT.no.

UiT hadde en tilsvarende avtale med daværende Statoil i perioden 2014-2018, da på 20 millioner over disse årene.

Rektor Anne Husebekk ved UiT sier at universitetet har veldig gode erfaringer med akademia-avtalen de siste fire årene.

— Det er flott at Equinor støtter norsk forskning uten å stille betingelser, sier hun.

Sa nei til rammeavtale

UiT takket imidlertid nei til en rammeavtale med Statoil i 2015. Det er en annen type avtale enn akademia-avtalen. Mens pengene i akademia-avtalen skal gå til forskningsbasert utdanning og grunnleggende forskning, så går rammeavtalene som flere universiteter har med Equinor til oppdragsbasert forskning innen et vidt spekter.

Anne Husebekk sier at det er to grunner til at de takket nei til rammeavtalen i 2015.

— Det ene gjaldt Equinors (den gang Statoil. Red.mrk.) krav om utsatt publisering av forskningsresultater og det andre gjaldt «Intellectual Property Rights», nærmere bestemt hvis man kom over noe som ikke var avtalt og som hadde stor rettighetsverdi, så skulle rettighetene tilfalle Statoil. Det kunne ikke UiT gå med på, sier Husebekk.

Hun sier at de nå er åpne for å se om det er mulig å komme i havn med en ny rammeavtale med Equinor.

— Vi avtalte det med Equinor torsdag, at vi skal se på muligheten for en rammeavtale også, sier Husebekk.

Hun viser til at flere av de andre universitetene har rammeavtaler, blant andre NTNU.

— Siden rammeavtalene ikke er åpne avtaler, så vet vi ikke hva de andre har avtalt når det gjelder forskernes rettigheter, sier hun.

Roser samarbeidet

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU undertegnet både en rammeavtale og en akademia-avtale med Equinor i desember 2013. Akademia-avtalen var på 60 millioner over fem år og skulle blant annet finansiere en rekke professor II-stillinger og to fulltids professorater. Videre skulle avtalen øke og styrke satsingen innenfor petroleum- og offshorerelaterte fag.

Rammeavtalen om oppdragsforskning på mange felt var begrenset oppad til 250 millioner over åtte år og gjelder dermed fram til 2021.

Universitetet i Oslo signerte sin nye akademia-avtale 7. januar, og ifølge en pressemelding fra universitetet skal den økonomiske støtten fra Equinor fortrinnsvis benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Aktivitetene kan være gaveprofessorater, PhD- og postdoktorstipender og ulike tiltak for å styrke masterutdanningen på de prioriterte områdene.

UiO og Equinor ønsker at den økonomiske støtten skal stimulere til forskningssamarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, heter det.

— Den nye avtalen viderefører et langsiktig og godt samarbeid som vi har hatt stor glede av ved UiO. De tidligere avtalene mellom UiO og daværende Statoil har fokusert på forskningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet vårt, men nå er vi veldig glade for at den nye avtalen også omfatter et fagmiljø ved det juridiske fakultetet, sa rektor Svein Stølen ved UiO da avtalen ble undertegnet.

Ifølge fungerende forsknings- og teknologidirektør i Equinor, Stein Olav Drange, reflekterer akademia-avtalene at Equinor ikke er det samme selskapet som Statoil var for fem år siden.

— Nå er vi på vei fra å ha vært et hovedsakelig olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap med stor vekt på fornybar energi. Det er viktig for oss å være med på å bygge grunnkompetanse på de nye områdene, sa han, ifølge en pressemelding fra UiO.

• Les også: Professorer og klimaeksperter bak opprop mot oljesponsing

70 millioner til UiB

Universitetet i Bergen har den foreløpig største akademia-avtalen, målt i kroner, med 70 millioner over fem år. Avtalen ble undertegnet 19. desember.

— Akademia-avtalens målsetning er å støtte opp under grunnforskning, men vil også kunne ha stor verdi for satsningsområdet «klima og energiomstilling» ved UiB, sa rektor ved UiB, Dag Rune Olsen i forbindelse med at avtalen ble undertegnet.

Universitetet i Stavanger undertegnet avtalen på 37,5 millioner over fem år 8. januar, og pengene skal gå til forskning innen integrert modellering for beslutningsstyring, havvind og digitalisert og automatisert boring.

Mener avtalen er gull verd

Rektor ved UiS, Marit Boyesen, sier at avtalen er gull verdt for universitetet.

— Vi er veldig takknemlige for å få denne avtalen. Dette er et glimrende eksempel på samarbeid mellom akademia og arbeidslivet. For oss betyr det ikke bare at vi får inn penger til forskning, men også faglig støtte til det vi ønsker å gjøre. At vi nå undertegner denne avtalen for tredje gang sier også noe om langsiktigheten i samarbeidet. Dette er gull verdt for oss, sa hun da avtalen ble undertegnet 8. januar.

Ved Norges handelshøgskole (NHH) skal den nye akademia-avtalen finansiere tre forskningsprosjekter. NHH får 35 millioner kroner over fem år fra Equinor.

— Dette er et type samarbeid der NHH står for fri og uavhengig forskning, innenfor fagområder som kan være til nytte for Equinor spesielt og samfunnet generelt. Vi får finansiert viktige prosjekter, og NHH kan ansette fagpersoner, for eksempel nye postdoktorer og doktorgradsstudenter, innenfor de tre valgte fagfeltene, sa rektor Øystein Thøgersen da avtalen ble undertegnet 14. desember.

De tre områdene NHH skal forske på for Equinors penger er makroøkonomi og naturressurser, digital transformasjon og bemanning og kompetanseutvikling i kunnskapsbedriften.

Kritikk av avtalene

Avtalene mellom Equinor og akademia har vært gjenstand for mye kritikk fra naturvernere og andre.

Stipendiat Thor Olav Iversen ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen sier til Khrono at det bør være et absolutt minstekrav at avtalene mellom Equinor og universitetene ikke fører til mer oljeutvinning.

— Det er en stor motsetning i at Universitetet i Bergen slår seg opp på bærekraftsretorikk i egenskap av å skulle innfri bærekraftsmål, og samtidig inngår avtaler om forskning på teknologi som har som effekt at den kan føre til mer oljeutvinning, sier han.

— Jeg synes det er et stort tankekors at de sier at de tar ansvar for spesifikke bærekraftsmål, og samtidig støtter denne typen forskning, når man ser at selv en moderat oppvarming av kloden fra 1,5 til 2 grader, kan føre til at fall i den globale hveteproduksjonen på 7 prosent, ifølge FNs klimarapport, legger han til.

«Penger tjent på å pumpe olje og gass»

Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom sier til Khrono at de nye akademia-avtalene er bedre , fordi de legger mer vekt på fornybar energi enn de forrige avtalene.

— Men Equinors forretningsmodell er ikke annerledes og pengene som går inn i avtalene er tjent på å pumpe olje og gass, sier han.

— At vi skal være finansiert av de som er med på å ødelegge framtiden vår er et paradoks. Equinor har sykt mange skadelige prosjekter, og vil for eksempel lete etter olje i Great Australian Bight og i Barentshavet, legger han til.

Selv om han er fornøyd med at nye energisystemer har fått større plass i avtalene, sier han at en del fortsatt går på oljerelaterte ting.

— Det henger noe igjen der. Det er et tohodet troll; man skal satse på fornybar energi og samtidig utvinne olje og gass, som trekker i motsatt retning, sier han.

«Ikke nødvendigvis et problem»

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), fikk i oppdrag av Universitetet i Bergen å vurdere hvorvidt avtalene med akademia bidro til å forlenge oljealderen, og om de var i strid med de etiske retningslinjene til komitéen.

I 2014 kom de med en uttalelse, og konkluderte blant annet med at:

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.»

Leder av NENT, Øyvind Mikkelsen, sa til Khrono i mars 2018 at han mener universitetene må følge opp samfunnsansvaret og jobbe mot en bærekraftig utvikling, og peker på at de ikke nødvendigvis mener akademia-avtalene er et problem, men at man sørger for å jobbe mot målet om bærekraftig utvikling.

— Det er viktig at petroleumsnæringen selv er en viktig aktør i omstillingen. Statoil dreier over mot vindkraft, men de driver på forretningsgrunnlag. Derfor må universitetene sørge for omstilling,sa han.

• Les også: Starter forhandlinger om ny akademia-avtale