Starter forhandlingene om ny akademia-avtale

Universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø, i tillegg til NTNU, NHH og Handelshøyskolen BI, har såkalte Akademia-avtaler med Statoil. Alle avtalene går ut i år, og partene har startet samtaler om de nye avtalene.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), fikk i oppdrag av Universitetet i Bergen å vurdere hvorvidt disse avtalene bidro til å forlenge oljealderen, og om de var i strid med de etiske retningslinjene til komitéen.

I 2014 kom de med en uttalelse, og konkluderte blant annet med at:

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.»

Øyvind Mikkelsen, leder av NENT, sier til Khrono at de i hovedsak var kritiske til hvor lite oversikt det fantes over forskning på dette området.

— Vi så også på hvilke overordnede målsetninger universitetssektoren hadde. Mye gikk på bærekraft og fornying, men for å vite om man oppfyller de målene, må man også vite hvilke prosjekter man har. Hvis ikke, har ikke universitetene grunnlag for å si at de jobber mot det målet, sier Mikkelsen.

— Bærekraftmål er overordnet

Han mener universitetene må følge opp samfunnsansvaret og jobbe mot en bærekraftig utvikling, og peker på at de ikke nødvendigvis mener Akademia-avtalene er et problem, men at man sørger for å jobbe mot målet om bærekraftig utvikling.

— Det er viktig at petroleumsnæringen selv er en viktig aktør i omstillingen. Statoil dreier over mot vindkraft, men de driver på forretningsgrunnlag. Derfor må universitetene sørge for omstilling, sier Mikkelsen.

Universitetet i Stavanger (UiS) er blant dem som fremdeles ser for seg petroleum som en del av akademia-avtalen med Statoil.

— Sett fra UiS sin side, så har vi petroleumsforskning hos oss, og det har vi tenkt å fortsette med, sier Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS.

— Vi har også studieprogram innenfor petroleum. Vi tenker at petroleumsvirksomhet kommer til å være viktig i mange år framover ennå, i flere år enn det Akademia-avtalen varer, fortsetter han.

Vil videreføre

Bø sier at Universitetet i Stavanger ønsker å videreføre Akademia-avtalen som utløper i år.

— Vi har ikke kommet så langt at vi har diskutert fagområder for neste periode, men utgangspunktet er vår egen strategi, og så skal det også passe med Statoils strategi.

Han peker på at ettersom olje og gass vil være viktige næringer også i framtiden, bør det skje på en god måte.

— Det er viktig med god forskning på hvordan olje kan utvinnes på best mulig måte, slik at det er både kostnads- og miljømessig forsvarlig. Vi tenker at vi har en rolle å spille der. Vi vil bygge kunnskap og teknologi, og gjøre utvinningen best mulig, sier Bø.

Han legger til at de utvider porteføljen:

— Vi ønsker en større andel forskning på fornybar energi gjennom denne avtalen, så vi vrir porteføljen i den retningen, men tenker samtidig at petroleumsforskning også er viktig i framtiden.

Statoil sier de har en dialog med universiteter og høgskoler om forlengelse av avtalene, men sier det er for tidlig å komme med detaljer rundt fremtiden og utformingen av avtalene.

Også rammeavtaler

Flere universiteter har hatt samarbeid med Statoil gjennom Akademia-avtalene, men noen har også rammeavtaler i tillegg. Enkelt sagt er forskjellen at rammeavtalene gjelder oppdragsforskning, mens i Akademia-avtalene er det snakk om bidragsforskning.

I 2013 var det mye diskusjon om rammeavtalene, og Universitetet i Tromsø nektet å signere avtalen, fordi de mente at Statoils krav om mer enn 6 måneders utsatt publisering av resultatene ville true forskernes akademiske frihet. På Høyden i Bergen skrev om saken. I rammeavtalene er det også snakk om større beløp.

Rammeavtalene utløper på forskjellige tidspunkt for de ulike universitetene. Ifølge Statoil har NTNU nettopp forlenget sin, mens rammeavtalen mellom UiS og Statoil utløper i august i år, UiOs avtale utløper i september 2018, og UiBs rammeavtale i 2019.

I NTNUs rammeavtale kan det dreie seg om midler opp mot 250 millioner kroner over 8 år, ifølge nettsidene deres.

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier de kommer til å fortsette samarbeidet med Statoil.

— Vi ønsker selvsagt å ha et bredt og tett samarbeid med Statoil. Det er det største selskapet i Norge innenfor olje og gass, men er også aktiv innen fornybar energi.

I rammeavtalen til NTNU har det ligget mulighet for utsatt publisering i opptil 12 måneder.

— Vi har en generell regel på seks måneder, men med mulighet å forlenge til 12. Det har egentlig sjelden vært et tema, fordi det er lite brukt i praksis.

— Trenger man å ha det i det hele tatt da?

— Ja, det kan komme situasjoner hvor det er nødvendig å beskytte IP-rettigheter (intellectual property, journ.anm.). Vi legger oss her på en linje som i samarbeidsavtaler med mange andre selskaper, og det er ikke særlig kontroversielt.

Foss sier de også arbeider med nye retningslinjer.

— Olje er en viktig næring for Norge, og vi bør være med på å bidra. Vi arbeider med nye retningslinjer for samarbeid med eksterne partnere, som skal inkludere etiske avveininger. Det blir da i et større bilde enn bare Statoil.

Foss sier planen er å få det ferdig innen sommeren.

Vil ha omstillingsrettet avtale

Peter M Haugan, professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), er opptatt av åpenhet.

— Det har vært veldig stille om forhandlingene i denne runden, sier Haugan.

Han var en av dem som etterlyste informasjon om prosessen i et leserinnlegg hos På Høyden i høst.

— Det er viktig at den nye avtalen er rettet mot omstilling. Mye har endret seg i verden, også for Statoil, som har mer aktivitet rettet mot fornybar energi. Vi trenger noe mer fremtidsrettet, sier han, og fortsetter:

— Hvis den nye avtalen også går på reservoir og leting etter olje og gass, mener jeg det ville vært uklokt som et strukturelt grep på institusjonsnivå, og ikke noe som universitetene bør fremme. Det ville vært enda mer bakoverseende, dersom UiB går med på det.

Håper det går rett for seg

Haugan sier samtidig at han har tillit til ledelsen ved UiB.

— Jeg har generelt stor tiltro til rektoratet og håper i det lengste at det går for seg på riktig måte, sier han.

Samtidig lurer han på hvor godt forankret det er.

— De har sagt at de ikke vil ha åpne allmøter, men bruke organisasjonen. Likevel har jeg ikke sett at studenter har vært inkludert i dette. Jeg har ikke hørt at de har tatt spørsmålene med til studenter eller fagmiljøene, sier Haugan, og avslutter:

— Jeg tror flere og flere, særlig yngre folk og studenter er opptatt av omstilling i samfunnet, og at forskningen ikke skal være rettet mot fossile energikilder i det hele tatt.

Margareth Hagen er prorektor ved UiB, og har ansvaret for Akademia-avtalen på universitetets vegne.

— Det er tidlig i prosessen, men vi håper vi får en god avtale som tjener både forskningen og Statoil. Vi er selvfølgelig bevisste på dilemmaene som foreligger, forsikrer hun.

Vil inkludere studenter

Hagen sier de håper at avtalen inkluderer mye omstillling.

— Nå skal vi se om vi kan få på plass en ny avtale. Vi går inn med ønske om at en stor del av avtalen skal handle om fornybar energi og energiomstilling.

— Haugan ved UiB har bedt om at avtalen ikke skal inkludere forskning på utvinning av fossile energikilder. Hvordan ser du på det?

— Jeg tenker at det er en ganske sammensatt problemstilling. Jeg har ikke lyst til å kommentere det nærmere før vi har utkastet til en ny avtale. Vi vil legge inn så mye som mulig på fornybar energi og energiomstilling, og så får vi se hvor langt vi kommer. Jeg håper at det kan bli midler til grunnforskning i Akademia-avtalen.

Prorektoren sier de ønsker å inkludere studentene.

— Vi har ikke studenter i arbeidsgruppen, men dette har vært tematisert med studentene, og vi kommer til å ha en diskusjon rundt dette. Det er enda veldig tidlig i prosessen. Vi kommer ikke til å sende avtalene ut på høring, det er ikke slik vi arbeider fram denne typen avtaler. Vi må prøve å finne andre måter å inkludere på, sier hun.

Ingen prosjekter gjennom rammeavtalen

Universitetet i Oslo har både en rammeavtale og Akademia-avtale.

— Vi er interesserte i å fortsette med begge avtalene, men innholdet er det for tidlig å si noe om, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige universitet, Morten Dæhlen. Han fortsetter:

— Først må vi bli enige om hvordan prosessen skal være, så må vi ha den prosessen, og først da vil vi vite hva vi skal bruke midlene til i årene som kommer.

Han sier Statoil har vært en god samarbeidspartner i mange år.

— Med støtte fra Statoil har vi utviklet kompetanse på områder som er viktige for framtiden.

— Har dere ønsker om å ikke ha med noe fagområde som går på utvinning av fossile energikilder?

— Vi jobber primært med generiske teknologier under Akademia-avtalen, noe som er godt tilpasset vår faglige profil. Slik sett har ikke dette vært et tema for oss.

Dæhlen sier de ikke har hatt noen prosjekter som har fått støtte gjennom rammeavtalen.

— Vi har foreløpig ikke hatt noen prosjekter under rammeavtalen, men vi er interessert i å diskutere en videreføring. Det har ikke passet sånn.

UiT vil fortsette med avtalen

UiT Norges arktiske universitet ville ikke undertegne rammeavtalen. Forhandlingene sist strandet etter to år. Forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier sier de ikke har blitt kontaktet av Statoil om en mulig ny avtale.

Han sier de er interesserte i å fortsette med Akademia-avtalen, og henviser til Tore Gunneriussen, seksjonssjef for forskning og formidling.

Gunneriussen sier at alle avtalene de inngår er i tråd med universitetets prinsipper og regler for bidragsforskning.

— Vi er veldig fornøyde med Akademia-avtalen som har vært, og vi er positive til å videreføre den, sier han.