Advokater i fuskesaker blir beskyldt for å gi studenter dårlige råd og ta for mye betalt 

Studenter som mistenkes for fusk og risikerer utestengelse, har krav på å få dekket advokatutgiftene sine av lærestedet. 

Det samme gjelder studenter som utdanningsinstitusjonene vil utestenge på grunn av uskikkethet.

De siste årene har advokatutgiftene økt kraftig, selv om de har gått en del ned igjen etter pandemien, viser et ferskt notat laget av direktoratet HK-dir på vegne av Kunnskapsdepartementet. 

• I 2023 var advokatutgiftene på 5,2 millioner kroner, mot 2,2 millioner kroner i 2019. 
• Antall studenter som mottok advokathjelp er også mer enn doblet fra 2019, til 210 studenter i 2023. 

Rapporten er laget ved hjelp av spørreskjemaer til nemndene som behandler studentsaker ved 38 norske universiteter og høgskoler. 

Tallene viser at advokatutgiftene nådde en topp under pandemien. I 2021 brukte de 11,2 millioner kroner, noe som henger sammen med at det var en kraftig økning i fuskesaker. 

I de frie svarene fra nemndene får studentenes advokater kraftig kritikk. 

— Vi ser også at det er stor variasjon i kvaliteten i det som kommer fra advokatene, sier NTNU-jurist Anne Marie Snekvik.

— Får dårlige råd

Her er noe av kritikken:

• Flere institusjoner spør seg om advokatstøtten i det hele tatt bedrer studentenes rettssikkerhet. En institusjon hevder for eksempel at mye av advokatbistanden er dårlig. 
• Tre institusjoner opplever at de skriftlige forklaringene til advokatene bærer preg av å være lite gjennomarbeidede og «klipp og lim» fra tidligere leveranser. 
• Flere mener at enkelte advokater er pådrivere for å påklage saker, uavhengig av hva saken gjelder. For eksempel har én utdanningsinstitusjon inntrykk av at enkelte advokater utnytter ordningen med gratis advokatbistand, og at studentene ikke alltid får gode råd. Denne institusjonen skriver videre at enkelte advokatfirmaer reklamerer for å kjøre saken til siste instans uansett, og at de har eksempler på saker som blir påklaget selv om studenten har innrømmet fusk. 
• Flere institusjoner mener at enkelte eller flere advokater fakturerer flere timer enn nødvendig. En institusjon skriver for eksempel at selv om forventet tidsbruk er 5—10 timer, fakturer firmaet nesten alltid flere enn ti timer.

Få studenter får medhold

I snitt fikk hver student, som benyttet seg av advokat i 2023, dekket i underkant av 24.000 kroner.

Men de færreste klager på fusk eller uskikkethet fører fram. Av sakene omtalt i rapporten, var det bare 16 prosent som fikk medhold, enten ved at sanksjonen ble endret eller at vedtaket ble opphevet.

I undersøkelsen er det også flere som gir uttrykk for at det hjelper lite å bruke advokat. 

Tre institusjoner sier de opplever at bruk av advokat sjelden eller aldri påvirker utfallet av saken. Selv om studenter med advokat oftere klager enn andre, vinner de ikke fram oftere enn andre, oppgir studentnemnda ved én institusjon.

Urealistiske forventninger

Jurist ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Anne Marie Snekvik, kjenner seg igjen i deler av innholdet i rapporten. 

Hun sier at deres erfaring er at advokater bruker mer tid enn det som er rimelig og nødvendig i flere saker NTNU har vært involvert i.

— Vi ser også at det er stor variasjon i kvaliteten i det som kommer fra advokatene. Det blir ikke riktig å si at det er jevnt over dårlig, for det er det ikke, men det er en del uttalelser som ikke holder mål. Det fremmes en del anførsler som i realiteten har lite for seg, og det blir tilsynelatende brukt en del mer tid enn det som er nødvendig for den saken det gjelder, sier Snekvik. 

I 2022 sendte NTNU et brev til Kunnskapsdepartementet der de tok til orde for en stykkprisordning for advokathjelp i fuskesaker. 

I brevet skrev NTNU at det «kan også virke som om studentene gis urealistiske forventninger til hva de kan oppnå med en klage».

rettssak

Student ble utestengt i ett år for fusk. Nå har hun tapt to rettssaker

Håper på debatt

NTNU viste til at bestemmelsen om dekning av advokatutgifter ble til i en tid da det var svært få utestengingssaker ved institusjonene.

«Det er vanskelig å se at ordningen med gratis advokat skal være langt bedre i fuskesaker enn det er i en rekke andre saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Det er flere saker hvor dekningen fra det offentlige er begrenset til et maksimalt antall timer. Som eksempel kan nevnes utlendingssaker, husleiesaker, oppsigelse i arbeidsforhold, erstatning ved personskade, saker om voldsoffererstatning og klager etter folketrygdloven», skrev NTNU i brevet.

En løsning NTNU har brukt, er å gå i forhandlinger med advokatene for å få ned salærkravene.

— Det er ressurskrevende å vurdere om antall timer er rimelig, og det er grunnen til at vi har bedt departementet om å vurdere en stykkprisordning, sier Snekvik, som poengterer at hun snakker om fuskesaker, og ikke skikkethetssaker som er mye mer omfattende.

Snekvik håper at rapporten kan bidra til at det blir en ny debatt.

— Da bør man i så fall hente inn noen synspunkter fra advokatene og studentene, som sikkert har andre innspill enn institusjonene. Jeg vil presisere at det er viktig å beholde ordningen om å få dekket utgiftene til advokat, fordi det er veldig inngripende å bli utestengt og studentene bør få tilgang til advokathjelp. Men jeg er ikke sikker på om rettssikkerheten blir bedre av flere advokattimer enn saken behøver.

Slik svarer advokatene

Advokatfirmaet Nidaros DA i Trondheim markedsfører seg aktivt overfor studenter. Det har en tjeneste som heter Studentadvokaten, og skriver at de blant annet har spesialisert seg på fuskesaker. 

Advokat Andreas Bach Thorgaard i Nidaros DA har hatt mange studentsaker. Han kjenner seg ikke igjen i påstandene fra nemndene, og heller ikke at kostnadene har doblet seg de siste årene. Men han minner om:

— Uansett, om lærestedene liker det eller ikke, er det risikofritt for studentene å påklage et vedtak om utestengelse. Så kan de mene at den ordningen bør revideres. Men når det er sånn ordningen er akkurat nå, blir det en del av rådgivningen man gir til studentene.

— Hender det at dere råder studenter, som har en dårlig sak, til å ta den videre?

 — Ikke for mitt vedkommende. Jeg har sikkert tatt dårlige saker videre. Men da har det alltid vært på studentens initiativ.

— Blir sittende ganske alene

Til påstanden om at det ikke utgjør noe forskjell å ha advokat, sier han: 

— For studenten hjelper det med advokat. Både ved at advokaten kan reglementet og kan framstille saken på en hensiktsmessig måte for studenten. I tillegg har man en viktig støttefunksjon for studentene. Studenter blir sittende ganske alene mot et klageorgan på fem personer, som i ytterste konsekvens kan utestenge dem fra det som er levebrødet deres.

Advokat Kristian Berge i Osloadvokatene, som har hatt flere hundre studentsaker, sier:

— Hvis det hadde vært reelt at advokatene oppfordrer til å ta saken videre, uavhengig av om den er god eller dårlig, ville vi sett langt flere saker i Felles klagenemnd og i retten.

Han ser også økningen i utgifter i sammenheng med at antallet fuskesaker har økt. Dette relaterer han til pandemien, som resulterte i en varig økning i antall hjemmeeksamener. Samtidig observerer han at advokatutgiftene nå er på en nedadgående trend.

Han minner også om at institusjonene kan sette ned advokatenes salær. Et vedtak om salærnedsettelse kan påklages.

— Hvis det hadde vært reelt at advokatene bruker mer tid enn nødvendig, burde man sett langt flere salærnedsettelser. Personlig har jeg fått varsel om salærnedsettelse én gang, sier Kristian Berge.

fusk

526 studenter felt for fusk i 2023. Dette universitetet tok flest