Få vil bli prest. Nå vil UiT legge ned utdanningen

Også de andre presteutdanningene sliter. En tredjedel av de som hadde fått plass på landets profesjonsstudier i teologi i høst, møtte ikke opp ved studiestart.

Presteutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet har vært nedleggingstruet i flere år. Årsaken er svake søkertall og enda svakere frammøtetall.

I 2020 ble opptaket fryst, og 2021 var det siste året det har vært opptak. Da startet 7 studenter på bachelorprogrammet i teologi, mens 8 plasser sto tomme. På masterstudiet møtte det kun to studenter til 15 studieplasser.

Nå foreslår rektor Dag Rune Olsen å legge ned både bachelor og master i teologi. Tiltak UiT har gjort for å bedre rekrutteringen har ikke virket og studiet er ikke økonomisk bærekraftig, begrunner han forslaget med.

Styret ved UiT skal gjøre vedtak i saken på styremøtet torsdag 10. november.

Mangler 18 prester

Samtidig er prestemangelen i Nord-Norge stor. Av 80 prestestillinger i Nord-Hålogaland bispedømme, som omfatter Troms, Finnmark og Svalbard, står 18 stillinger ledige nå.

Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland synes det er veldig trist at UiT vil legge ned studiet.

— Nå har jeg vært biskop i åtte år og dette har vært en kamp hele veien. Det er et spørsmål om nedlegging av studiet er blitt en selvoppfyllende profeti, for når det har vært nedleggingstruet så lenge, så svekker man rekrutteringsgrunnlaget, sier han.

1 av 3 plasser tomme

Det er ikke bare UiT som har slitt med å rekruttere studenter til presteutdanningen.

Nye tall fra samordna opptak viser at en tredjedel av plassene på landets profesjonsstudier i teologi står tomme. Til i alt 61 studieplasser møtte det nå i høst 41 studenter.

Tallene varierer mellom de fire institusjonene som tilbyr det seksårige studiet. Ved NLA Høgskolen i Bergen var alle de 10 studieplassene fylt opp, mens ved VID i Stavanger møtte kun 4 studenter til 15 plasser. Ved Universitetet i Oslo står én av de 16 studieplassene tomme, mens ved MF vitenskapelige høgskole i Oslo står 8 av 20 studieplasser tomme.

Ved UiT består presteutdanningen av bachelor og master i teologi samt et år praktisk-teologisk utdanning (praktikum) ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN), i alt seks år.

presteutdanning

Kirken og studenter opprørte over teologi-frys på UiT

Krevende å opprettholde

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT sier til Khrono at det har vært krevende å opprettholde et bærekraftig tilbud innen teologi.

— Har ikke UiT et ansvar for å utdanne prester til landsdelen?

— Jo, det har vi og dette er vi i en god dialog med biskopen om. Vi har foreslått at vi skal tilby noen av emnene i teologi i en annen pakke, det vil si at de samkjøres med tilbudene våre i religionsvitenskap, sier han.

Olsen viser til at kompetansekravene for å bli ordinert prest i Den norske kirke er endret fra 2021. Nå er det også mulig å bli prest hvis man er over 35 år og har en annen relevant kompetanse i bunnen. Man må ha minst 120 studiepoeng i teologiske fag, en master og ta praktisk-teologisk utdanning på toppen.

— På denne måten vil vi fortsatt ha studietilbud som kan være med på å dekke behovet for prester i landsdelen, selv om vi ikke lenger har et gradsstudium. Vi mener at dette vil være en mer robust og bærekraftig løsning, sier Olsen.

Biskop: Omvei til prest vil hjelpe lite

Biskop Øygard har liten tro på at gradsstudiet i teologi kan erstattes av denne ordningen, som er tilpasset folk som ønsker seg en «second career» som prest.

— Det er bra at vi har denne ordningen, og jeg stemte for justeringen av ordningen på kirkemøtet i 2021, men det vil ikke hjelpe i noen særlig grad på rekrutteringen til presteyrket, sier han.

Han påpeker at dette ikke er en ny ordning. Den eksisterte også før 2021, men da måtte man søke en evalueringsnemnd i Kirkerådet om godkjenning. I den gamle ordningen var det nok med 90 studiepoeng i teologi, mot 120 nå.

— Det kan senke terskelen noe at man slipper å gå via en evalueringsnemd, og det er fint hvis flere folk hiver seg på en «second career» som prest. Men vi trenger de yngre også, som vil ha en hel karriere som prest, sier han.

samordna opptak

På to av hennes studietilbud møtte ingen nye studenter

Svakt over tid

Kullene på gradsstudiene i teologi ved UiT har over tid vært veldig små. I 2019 var det 9 førstevalgssøkere på bachelorstudiet, og kun 5 startet på studiet. Dermed sto 15 studieplasser tomme.

Ved neste opptak i 2021 var det 6 førstevalgssøkere til 15 plasser, og det endte med at 7 studenter startet.

På masterstudiet var det kun 2 studenter som startet både i 2019 og 2021. Det betød mange tomme plasser, siden antall studieplasser var 20 i 2019 og 15 i 2021.

Ifølge styrepapirene har rekrutteringen vært en utfordring helt siden studiet ble etablert i 1995.

— Vi ser bekymringen kirken har, men vi mener at nedleggingen ikke vil være noen «show stopper» for presteutdanning i nord. Nå blir teologimiljøet del av et større fagmiljø, noe vi tror vil være bra, sier Olsen.