Abortaktivistenes tilbakeblikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På nytt er spørsmålet om abort kommet opp i den politiske debatten i USA. Det vil si; abort har vel «alltid» vært der, som et stridsspørsmål med potensial til å lage skarpe skillelinjer i diskusjonen om hva slags samfunn amerikanerne ønsker. Det nye nå er at lovendringen som den såkalte Roe vs Wade - saken forårsaket i 1973, kan bli omstøtt. Filmen The Janes tar oss med til tiden rett før dette. Dette er med andre ord historieskriving med relevans for nåtiden.

FAKTA

The Janes

HBO

Premiere 8.6.22

I tiden før 1973 var abort forbudt i USA, som i mange andre land. Også i Norge (vi fikk selvbestemt abort i 1975). The Janes forteller om en virksomhet som foregikk i det skjulte, nemlig illegale abortinngrep. Mange kvinner som ble gravide og ikke ønsket barnet, gikk i sin fortvilelse til folk som kunne utføre denne medisinske behandlingen – eller de forsøkte å utføre den på seg selv. Vi hadde det samme i Norge. De såkalte «kloke konene» var en del av et hemmeligholdt kvinnefellesskap som hjalp mange kvinner. Men omkostningene kunne være store. Abort utført med strikkepinner kunne være dødelig, og mange mente at slik praksis var uverdig en moderne stat med godt utviklet medisinsk kompetanse og et ønske om å se selv som en forkjemper for menneskerettigheter.

I dokumentaren The Janes møter vi kvinner i Chicago som på slutten av sekstitallet organiserte ulovlige aborter for kvinner som trengte det. De arbeidet sammen i et nettverk som de kalte Jane. Navnet var anonymt fordi kvinnene var fullt klar over at de bedrev en ulovlig virksomhet. Dette var organisert sivil ulydighet, med fengsling som mulig resultat.

Da Jane satte i gang sin virksomhet i Chicago på slutten av sekstitallet ble mange aborter utført av mafiaen - mot tjukke seddelbunker i betaling. Kvinnene gikk inn i dette «markedet» med et langt billigere og tryggere alternativ. Først ved bruk av en mann som utførte abortene, senere ved at kvinnene selv lærte seg metoden – og utvidet virksomheten.

Et tilbakeblikk på hva gravide kvinner som ønsket abort faktisk gikk gjennom, og hva Jane gjorde, er engasjerende stoff. Arbeidet gikk rett inn i vanlige kvinners liv. Noen av de kvinnene vi møter i filmen legger vekt på å fortelle at det var kvinner et stykke ned på samfunnsstigen som hadde spesiell nytte av tilbudet. De kunne ikke, som en del rike kvinner, sette seg på flyet til et land der abort var tillatt og få utført den der.

En interessant side ved historiefortellingen i The Janes er at den bruker tid på datidens politiske klima. Filmen lar oss få et innblikk i hvem abort-aktivistene var og hvordan deres aktivisme var en del av en større bevegelse blant særlig unge i USA på den tiden. Mange unge var opptatt av Vietnamkrigen, menneskerettigheter og rasisme. Men, forteller flere av kvinnene nå, mange av aktivistgruppene var svært mannsdominerte. «The Woman Question» var nedprioritert. Slik blir The Janes ikke bare en film abort, men om kvinnekamp i et større perspektiv.

Mye av filmen består av intervjuer med de kvinnene som var aktive i Jane. Møtene med dem er interessante. Men i lengden kan det bli kjedelig med for mange «snakkende hoder». Da er det bra at regissørene Tia Lessin og Emma Pildes lar oss møte de tidligere aktivistene også via fotografier fra den tiden de var aktive i nettverket. Gjennom hele filmen får vi de gamle svart-hvitt fotografiene klippet inn mellom de nye bildene. Det er et morsomt grep, fordi vi får et blikk som omfatter både de unge og uredde aktivistene og den godt voksne versjonen av dem - som nå kan gi tilbakeblikket.

I tillegg har Lessin og Pildes brukt en mengde arkivfoto fra gatelivet i Chicago på den tiden Jane var aktive. Disse bildene gir filmen store innslag av en 60/70 talls estetikk som fungerer godt. Ettersom mye av dette bildematerialet viser vanlige folk som går nedover gata, oppleves bildene som nødvendige for å sette aktivismen inn i den folkelige rammen den faktisk foregikk i. Dette valget støtter dessuten godt opp om hvordan kvinnene så på seg selv; som vanlige kvinner som valgte å ta tak i et problem de var opptatt av.

Filmen slutter i 1973, da abort ble lovlig i USA. Den er interessant i 2022, når abort igjen er blitt et av de viktigste stridstemaene i landet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!