Abelprisvinner Karen Uhlenbecks teorier omfatter langt mer enn bobler i champagnen selvsagt og gir svar på generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Foto: Svein Stølen
Abelprisvinner Karen Uhlenbecks teorier omfatter langt mer enn bobler i champagnen selvsagt og gir svar på generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Foto: Svein Stølen

Bobler til ære for den aller første kvinnelige vinneren av Abelprisen

Prisvinner. Abelprisvinner Karen Uhlenbecks geometriske analyser er både abstrakte og teoretiske, men boblene og champagnen er relevante, skriver rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, før prisutdelingen tirsdag.

Publisert   Sist oppdatert

Sprett en flaske champagne, hell deg et glass og hev det så for Karen Uhlenbeck - årets vinner av Abelprisen. Champagnen og boblene ærer den første kvinnen noensinne som mottar den prestisjefylte prisen for fremragende matematisk arbeid fra Det norske vitenskapsakademiet. Og man kan ikke ønske seg en finere ramme. Universitetets vakre aula er arenaen, og Hans Majestet Kong Harald V overrekker tirsdag prisen på 6 millioner kroner.

For første gang siden denne svært viktige prisen først ble delt ut i 2003 går den i år til en kvinne. 19 menn har fått Abelprisen før Uhlenbeck. Det må være lov å si at det var på tide med en kvinne. Det er svært hyggelig, men også svært viktig for matematikkfaget.

Teoriene hennes har sikret vår fundamentale forståelse av minimale overflater.
Svein Stølen
Retkor, Universitetet i Oslo

Jeg skal ikke forsøke å forklare matematikken hun æres for. Hennes geometriske analyser er både abstrakte og teoretiske, men boblene og champagnen er relevante. Teoriene hennes har sikret vår fundamentale forståelse av minimale overflater. Dersom du tar en tråd av en endelig lengde, legger den på et bord, og prøver å legge den på en måte som gjør at den omslutter et så stort areal som mulig, så vil du finne ut at det optimale svaret er en sirkel. I tre dimensjoner er svaret en sfære. En sfære gir den minimale overflaten og siden det koster energi å lage en overflate vil en minste mulige overflate være fordelaktig «i naturen». Derfor dannes sfærer - eller bobler - i champagne, når vann koker, og når suffleen er så vellykket som den kan være. Uhlenbecks teorier omfatter langt mer enn dette selvsagt og gir svar på generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner.

For å ferie denne kvinnen som skal hedres tirsdag; studer glasset med de edle dråper! Se hva som skjer. Det dannes bobler ulike steder i glasset gjerne rundt ujevnheter i bunnen og i ørsmå usynlige defekter i glasset. Boblene fødes, slipper seg løs fra overflaten og stiger elegant og sprudlende til topps i glasset hvor de bryter overflaten og popper med et fornøyd lite smell som sender ut små dråper som treffer deg på nesen.

«Se, jeg drikker stjerner - jeg drikker champagne», skal Dom Perignon i glede og begeistring ha ropt til sine munkebrødre da han lyktes med å produsere vin med store mengder bobler på slutten av 1600-tallet.

Vin fra distriktet Champagne hadde lenge vært blant favorittene til de franske kongene og aristokratiet. Men mot slutten av 1500-tallet endret klimaet seg, og Europa ble kaldere. Vintrene var harde, kanalene i Venezia og Themsen frøs til, og også i Champagne førte dette til problemer. Gjæren klarte ikke å omdanne alt sukkeret i de pressede druene til alkohol, og vinen ble tappet på flaske uten å være ferdig gjæret. Når våren kom, startet gjæringen opp på nytt, inne i flaskene, og da ble det dannet karbondioksid, som nå ble fanget i flaskene. Dermed var den musserende champagnen et faktum.

Men det ble overhodet ingen suksess til å begynne med. Det franske aristokratiet likte slett ikke vinen. I 1688 fikk derfor en 29 år gammel munk, Dom Perignon, jobben med å bli kvitt boblene en gang for alle. Oppgaven hans ble imidlertid etterhvert omdefinert, for allerede mens han jobbet med oppgaven, ble «sprudlevin» plutselig populært i England. Moter endrer folks oppfatning, og etterhvert falt champagnen også i smak hos det franske folket hvor Ludvig den 14. regjerte. Etter bare noen få år ble ordren endret fra å fjerne boblene til å øke antallet. Og resultatet - det kan vi altså bruke til å feire den første kvinnelige vinneren av Abelprisen noensinne.

Jeg gleder meg til tirsdag, til den første kvinnelige vinneren av Abelprisen og til feiring - sikkert med champagne.

(Innlegget er også publisert på rektor Svein Stølens blogg.)

Siste fra Khronos forside: