Karen Uhlenbeck første kvinne til å vinne den prestisjetunge Abelprisen

(Oppdatert med kommentarer fra professor Ragni Piene.)

Karen Keskulla Uhlenbeck, professor ved University of Texas i Austin, tildeles Abelprisen for 2019. Ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi som tildeler prisen, har Uhlenbecks arbeid ført til noen av de mest dramatiske fremskrittene i matematikken de siste 40 årene.

Uhlenbeck omtales som en av grunnleggerne av moderne geometrisk analyse. Prisen tildeles for hennes nybrottsarbeid innen det som kalles geometriske partielle differensialligninger, gaugeteori og integrerbare systemer, og for hennes innflytelse innen analyse, geometri og matematisk fysikk.

«Karen Uhlenbecks pionerarbeid har hatt en fundamental innflytelse på samtidens analyse, geometri og matematisk fysikk, og hennes ideer og lederskap har omskapt det matematiske landskapet i sin helhet», heter det i begrunnelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

— Jeg er glad og overveldet, og vet ikke helt hvordan jeg skal respondere på dette. Det var helt uventet. Jeg har ikke reist mye de siste årene eller deltatt i matematikkmiljøet, så det kom ut av det blå, sa Uhlenbeck i et intervju med direktesendingen til Abelprisen like etter annonseringen klokken 12.

Se annonseringen av Abelprisen 2019 og det første intervjuet med Uhlenbeck i videovinduet nederst i saken.

Ragni Piene: — Dette er stort

Ragni Piene ble professorer i matematikk i 1987. Da var andelen kvinnelige professorer på rundt to prosent i Norge. Piene sier det er veldig stort at Uhlenbeck har fått Abelprisen.

— Det er veldig stas med en kvinnelig vinner. Dette er stort! Jeg kjenner mange kvinnelige matematikere som er veldig glade i dag, sier Ragni Piene til Khrono.

Hun fortsetter:

— Jeg kjenner godt til henne, hun er meget kjent. Jeg traff henne en gang for lenge siden, men jeg har ikke jobbet innenfor hennes fagfelt, sier hun.

Piene forteller at Uhlenbeck har sagt at hun er den første generasjonen av kvinnelige matematikere i USA som fikk ordentlige jobber. Hun skal ha sagt at hvis hun hadde vært fem år eldre hadde hun ikke vært der hun er i dag, og at tidligere var det nesten ingen kvinner som fikk ordentlige stillinger.

— Uhlenbeck var først interessert i fysikk og så gikk hun over til matematikk. Hun er først og fremst matematiker, men har hatt stor betydning innen fysikk også, sier Piene.

— Hva betyr det å få Abelprisen?

— Abelprisen regnes av mange som den viktigste matematikkprisen i verden. Konkurrerer med Fields-medaljene. De deles ut hvert 4. år, til matematikere under 40 år. En annen type pris. Abel har ingen aldersgrense, og blir ofte gitt til "godt voksne". Det gjelder jo Uhlenbeck også, sier Piene til Khrono.

Første kvinne

Aldri før har en kvinne vunnet Abelprisen. Å være blant de første kvinnene ut på ulike arenaer, er ikke uvanlig for Uhlenbeck. Uhlenbeck regnes som en sterk talskvinne for kjønnsbalanse innen matematikk og realvitenskap.

I 1990 ble hun den andre kvinnen som noen gang holdt en plenumsforelesning på verdens største internasjonale matematikerkongress, ICM, i Kyoto. Kongressen holdes bare hvert fjerde år, og ingen kvinne hadde forelest på kongressen siden Emmy Noether gjorde det i 1932.

— Jeg tror jeg er en del av den første generasjonen der kvinner kunne bli professorer om de ville. Tidligere var det bare ekstraordinære unntak, der kvinnene som ble professorer ofte var gift med matematikere. Men på 60-tallet da jeg begynte på skolen ble kvinnesak ble et tema, og da jeg søkte om å bli postdoktor i 1968, var det forholdsvis normalt å kunne gjøre det. Selv om noen steder fortsatt ikke ansatte kvinner, var det universiteter som ansatte kvinner på den tiden og jeg var heldig som var en del av den tiden. Hadde jeg vært fem år eldre, tror jeg ikke at jeg hadde klart det, sier Uhlenbeck i dag.

Tilbake til matematikken etter sykdom

Ifølge en kort biografi som er skrevet om Uhlenbeck i forbindelse med at hun får Abelprisen i dag, har Uhlenbeck i perioder slitt med å slå seg til ro med egen suksess. Nå setter hun pris på den.

«Alle vet at hvis folk er smarte, morsomme, vakre eller velkledde, vil de lykkes. Men det er også mulig å lykkes med alle dine mangler. Jeg kan være en strålende matematiker og berømt på grunn av det, men jeg er også veldig menneskelig», har hun sagt.

Uhlenbeck har de siste årene vært tidvis syk, men de siste par årene har hun deltatt på matematikkseminarer lokalt og gjenopptatt arbeidet. Nylig publiserte hun en artikkel sammen med Penny Smith fra Lehigh University. Dermed er hun tilbake til å løse matematiske problemer.

— Jeg er veldig entusiastisk over det. Jeg føler jeg har fått tilbake hjernen min etter å ha vært syk en stund, sa Uhlenbeck i dag.

(Teksten fortsetter under videovinduet)

Se Uhlenbeck forelese om Emmy Noether

Oppdaget matematikken sent

Den 76 år gamle matematikeren oppdaget ikke lidenskapen for matematikk før hun ble voksen og hadde begynt på Universitetet i Michigan. Doktorgraden i matematikk tok hun ved Brandeis University i Massachusetts, hvor hun arbeidet med såkalt «kalkulus på variasjoner», en teknikk som omfatter hvordan små endringer i én mengde kan hjelpe oss med å finne maksimums- eller minimumsverdien av en annen mengde. Det er også dette hun selv omtaler seg som kjent for.

Ett eksempel: Hvis du skal kjøre fra A til B, er det lett å tenke at det raskeste er å kjøre i en rett linje. Men må du kjøre gjennom en travel by, er ikke den korteste veien nødvendigvis den raskeste. Å regne på hvordan endringen i byen påvirker kjøretiden — i ganske så mye mer avanserte tilfeller og under ganske så mye mer avanserte forhold enn det å skulle kjøre fra A til B gjennom en by — dreide Uhlenbecks doktorgrad seg om.

Senere dreide forskningen og karrieren inn på relativitet, geometri og hvordan overflater oppfører seg i firedimensjonal romtid. Hun interesserte seg videre for ikke-lineære partielle differensialligninger, differensialgeometri, gaugeteori, topologisk kvantefeltteori og integrerbare systemer — begreper vi ikke skal forsøke å forklare her.

Uhlenbeck har jobbet og forelest ved et titalls universiteter og amerikanske college. For 2019 tildeles hun Abelprisen for arbeidet sitt.