Høgskolen i Sørøst-Norge får bare godkjent på to lærerfag
De fire høgskolene som har doktorgradsprogram på sine lærerutdanninger er vurdert av en ekspertgruppe. Høgskolen Sørøst-Norge kommer dårligst ut, og rektor Petter Aasen er ikke fornøyd.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Oppdatert med kommentarer fra dekan Morten Ørbeck, Høgskolen i Hedmark)
Å opprette masterprogrammer er en rettighet alle universitetene har automatisk. Det er også en rettighet høgskoler har innenfor de fagområder de har doktorgradsprogrammer.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har nå kommet med sin rapport, hvor de anbefaler hvilke masterfag høgskolene med doktorgradsprogrammer på lærerutdanningene sine skal få godkjenne selv, og ikke. Høgskolen i Bergen (HiB) får godkjenne 7 fag selv, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 6 fag, Høgskolen i Hedmark (HiHe) tre fag og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) bare to fag.
Dette er ikke rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Petter Aasen fornøyd med:
— Jeg ser at rapporten er både mangelfull og feilaktig. Det er selvsagt nedslående når vi snakker om en rapport fra et nasjonalt akkrediteringsorgan, sier Aasen.
Jeg ser at rapporten er både mangelfull og feilaktig. Det er selvsagt nedslående når vi snakker om en rapport fra et nasjonalt
akkrediterings-organ.
Petter Aasen
Har doktorgradsprogrammer
De fire høgskolene har doktorgradsprogrammer på sine lærerutdanninger, og hadde derfor forventet seg at de skulle være såkalt selvakkrediterende på alle skolefag i den nye femårige masterbaserte lærerutdanningen.
I midten av februar ble de orientert av NOKUT om at det ikke var tilfelle, og at en ekspertgruppe har vurdert utdanningene og vil komme med vurdering om hvilke fag de kan få akkreditere, altså opprette, selv og hvilke fag de må søke om å få etablert som lærermastere sammen med de andre seks høgskolene som må søke om alle sine fag.
Ekspertgruppens vurdering har nå sendt sine vurderinger ut på høring til høgskolene, og har sagt at de har lagt opp til at det skal være en tilsvarsrunde før endelig fasit foreligger.
Les også:
Viser skjønn
Selv om rektor på HSN, Petter Aasen, mener rapporter er mangelfull, er han også fornøyd med at NOKUT utviser litt skjønn i hva de vektlegger i rapporten.
— Men det positive er jo at NOKUT ikke stoler blindt på sine oppnevnte eksperter og skriver i oversendelsesbrevet at de er innforstått med at institusjonene har mer oppdatert informasjon som har betydning for spørsmålet om selvakkrediteringsrett.
Aasen understreker at han såvidt har fått sett på rapporten og han vil komme tilbake med flere kommentarer når HSN har sendt svar til NOKUT.
Fagene ekspertgruppen har funnet fram til at HSN er faglig tunge nok på er: Norsk og kroppsøving, men også pedagogikk. Ekspertene skriver at pedagogikk ikke er et skolefag, men et lærerutdanningsfag hvor høgskolen kan anses å ha fullmakt til selvakkreditering.
Se også: Hele rapporten fra NOKU-ekspertene
Går for et bredt fagtilbud
Ekspertgruppen har kommet fram til at Høgskolen i Bergen (HiB) kan godkjenne sju fag. Det er engelsk, musikk, matematikk, pedagogikk, kunstfag, norsk og samfunnsfag.
Dekan på lærerutdanningen, Aslak Holthe, uttaler:
— Vi har i utgangspunktet lagt til grunn at vi er selvakkrediterende i alle fagene. Vi har mottatt ekspertgruppens vurdering, og vil benytte oss av muligheten for å komme med supplerende opplysninger innen fristen som er satt.
— Hvor mange fag ønsker dere å etablere for den nye lærermasteren?
— Som den største lærerutdanningsinstitusjonen på Vestlandet vil vi tilstrebe å ha et bredt fagtilbud for å kunne ivareta regionens behov for lærere, sier Holthe.
Seks fag på Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fått ja fra ekspertgruppen på seks fag:
- Norsk, språk (det er ikke presisert hvilke språk), matematikk, pedagogikk, kunst og håndverk og kroppsøving.
Ekspertene påpeker at det ser ut til at kun en person med kompetanse i matematikk inngår i primærgruppen, dermed kan man være i tvil om institusjonen har tilstrekkelig bredde i matematikk, skriver de.
Dekan Knut Patrick Hanevik sier at fakultetet vil sette seg nøye inn i vurderingen og ser fram til en god dialog med NOKUT.
— Fakultetet satser på å kunne tilby fordyping i de aller fleste skolefagene og er i god gang med å bygge opp kompetanse for å kunne gjøre dette, sier Hanevik.
Forventet en begrensning
Høgskolen i Hedmark var den eneste av de fire høgskolene som sa at de hadde forventet seg en begrensning i retten til å godkjenne lærermastere.
Ekspertgruppen gir Høgskolen i Hedmark rett til selvakkreditering på følgende tre fag:
- Engelsk, musikk, norsk eller pedagogikk.
Dekan på lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark, Morten Ørbeck, påpeker at han tidligere bekreftet at Høgskolen i Hedmark erkjenner at det er begrensninger i selvakkrediteringsretten knyttet til deres doktorgrad i Profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
— Det betyr ikke nødvendigvis at vi er enig i den avgrensing av selvakkrediteringsretten som ekspertgruppen foreløpig har landet på. Vi vil derfor i neste uke gå nøye igjennom ekspertgruppens foreløpige vurderinger bl.a. sett i lys av de endringer som har vært i fagmiljøene og deres forskningsaktivitet siden akkrediteringen i 2012, sier Ørbeck og legger til:
— Parallelt har vi en vurdering gående rundt hvilke masterfag vi ønsker å kunne tilby innenfor den fem-årige grunnskolelærerutdanningen fra 2017. I påvente av disse vurderingene ønsker jeg ikke å svare konkret på dine spørsmål.
Ørbeck nevner også at høgskolen hans for studieåret 2016/2017 er akkreditert for og tilbyr 2-årige mastere for lærere med fordypningsmuligheter innenfor følgende skolefag; norsk, engelsk, musikk, KRLE, matematikk og naturfag foruten pedagogikk.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!