Debatt ● jarle aarbakke
Aarbakke om Nesna: UiT bør gå i tett dialog med Støre-regjeringen
Den tiltakende fylkesifiseringen har gjort det stadig vanskeligere å kommunisere godt med Nordland, skriver tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Jarle Aarbakke.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I fortellingen om forskning- og høyere utdanning i Nord-Norge står akkurat nå tre datoer frem: 10. oktober 1918 og 13. og 14. oktober 2021. Den første er dagen da Hans A. Meyer fra Mo i Rana for 103 år siden skriver at det må etableres et universitet i Nord-Norge. De to neste er dagen for Hurdalsplattformen der Nesna reetableres som høgskole og Ola Borten Moe blir minister for forskning og høyere utdanning. Hans bestefar Per Borten var statsminister da Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag 28. mars 1968 om å etablere Universitet i Tromsø. Tromsø er byen som helgelendingen Meyer foreslo i artikkelen sin.
Da vi tiltrådte som rektorat i januar 2002 var Universitetet i Tromsø landsdelens eneste. Det satt i veggene at vi hadde et mandat fra Stortinget for hele Nord-Norge. Det er ikke noe stortingsvedtak som har opphevet det. Helgeland og Nesna oppfattes som værende i mandatet.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Den første invitasjonen jeg fikk i januar 2002 kom fra rektor på Høgskolen i Nesna, Arna Meisfjord. Universitetsdirektøren og jeg dro til Nesna før det var gått en måned og vi ble godt mottatt og innledet tett samarbeid.
Det er godt kjent at vi i vår tid inviterte til dialog, samarbeid og eventuelt sammenslåing med høgskoler i landsdelen. Det var frivillig og tillitsbasert institusjonene i mellom. Vi kom i mål med fusjoner med Høgskolen i Tromsø 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013.
Den tiltakende fylkesifiseringen har gjort det stadig vanskeligere å kommunisere godt med Nordland. Men vi hadde gjort så mye forarbeid at strukturreformen 2015 til Solberg regjeringen kunne fullføre fusjonsprosessene vi startet med Høgskolene i Harstad og Narvik. De ble med dette likestilte campuser ved UiT Norges arktiske universitet.
Men Høgskolen i Nesna kom i skvis med feilslåtte grep i en uheldig konstruksjon av Nord universitet. Konstruksjonen var fort overlatt til seg selv og som de fleste kunne se så var den ikke levedyktig. Nord universitetet vedtok å nedlegge campus Nesna.
Nedleggelsen skal reverseres i henhold til Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021. Det er ikke klart hvordan dette skal skje.
Nå er det opp til regjeringen Støre. Den nye regjeringen er opptatt av å lytte. Jeg håper det blir i et tett samarbeid med styret for UiT Norges arktiske universitet. Vi samarbeidet tillitsfullt og tett med vår nye statsminister Støre den gang han var utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen. Det ble de store tings periode i nordområdene. Bare ett eksempel: Vi ville ikke fått på plass det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» uten Støres innsats. Vi samarbeidet også godt med en lyttende Borten Moe da han var minister i Stoltenberg II-regjeringen.
Nå er det opp til styret for UiT Norges arktiske universitet å gå i tett dialog med Støre-regjeringen og Stortinget. Nord universitet og NTNU er ute av samarbeidskabalen gjennom det som har skjedd med de siste års uheldige avgjørelser.
Nå er det opp til miljøene i Nesna å anerkjenne at utviklingen i demografi og næringsliv også stiller nye krav til utdanninger på Helgeland.
Det er opp til disse partene å finne finansiering (øremerking?), bygge kompetansen som tilfredstiller Nokuts krav og utvikle regionen til Nord-Norges og nasjonens beste. Jeg har tro på at disse gode partene får det til.
