— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft

Onsdag var det duket for et personalmøte for de ansatte ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. Bakteppet er noe som trolig ikke har skjedd ved et norsk universitet før: Ansatte skal sies opp. 

Lærerutdanninga

Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp

— Sterk uro og bekymring

Ansatte strømmet til de knalloransje stolene i et stort auditorium på Kalvskinnet i Trondheim — stoler som nok burde vært svarte temaet tatt i betraktning. De fleste satte seg ned på de bakre rekkene. Foran, langt der framme, sto instituttleder Ingfrid Thowsen. Ved hennes side sto Ruth Grüters, som skal lede det arbeidet som skal føre til oppsigelser. 

— Mange føler akkurat nå at det er en sterk uro og bekymring, og kanskje også sinne, for det som nå skjer. Det handler om hvordan vi skal klare å ivareta hverandre i det vi står i nå, sa Ingfrid Thowsen innledningsvis. 

— Vi er tidlig ute med nedbemanning og omstilling, og mange ser til instituttet for å se hvordan vi gjør det. 

Mye sinne var det ikke å spore. Ansatte stilte stort sett spørsmål for å finne ut grunnlaget for forslaget om oppsigelser. For eksempel hvordan lederne har kommet fram til at noen ansatte ved bestemte fagseksjoner skal sies opp og hvorfor ikke kutt i stillinger kan tas med utgangspunkt i instituttet eller hele NTNU. 

Underveis i møtet var det en underliggende skepsis til om alt rundt nedbemanning foregår på den rette og beste måten. 

— Ødelegger omdømmet

I forrige uke ble det klart at oppsigelsene vil skje ved fire fagmiljø, som NTNU-ledelsen mener har overkapasitet. Til sammen er det snakk om 15 oppsigelser, der fagseksjonen for matematikk skal kutte inntil 6 stillinger. 

Ved fagseksjon for naturfagene, fagseksjon for norsk og fagseksjon for samfunnsfag vil hver seksjon miste inntil tre ansatte. 

På skjermen fikk tilskuerne se innfløkte, detaljerte beregninger på hvordan instituttledelsen har kommet fram til at oppsigelsene må skje akkurat ved disse fire seksjonene. 

Professor Jørund Aasetre var en av de ansatte som tok ordet. Han trakk fram en samtale han hadde med Nils Aarsæther rett før personalmøte, en professor emeritus med lokaldemokrati som forskningsfelt. 

— Vi snakket om at dette er regnearkenes seier over sunn fornuft. Det vi gjør nå, vil være svært ødeleggende for omdømmet til NTNU og lærerutdanninga, advarte Aasetre. 

Et spørsmål fra en annen i salen handlet om måten ledelsen informerte de ansatte i de fire seksjonene om at det er der oppsigelsene skal tas. 

— De berørte seksjonene ble informert før møtet i Losam. Men det var ikke noe i veien for å oppfordre de tillitsvalgte til å delta på møtene. Og de berørte fikk ikke vite før møtet hva det skulle handle om.

— Vi beklager at vi ikke rakk det, men vi var opptatt av å rekke å informere dere rett før sakspapirene til Losam var klare. Vi skulle gjerne kommet på å invitere de tillitsvalgte, men det glemte jeg. Men ingenting er ferdig avgjort, dette skal drøftes i Losam. Fagforeningene er ellers tett på og det er bra, sa Ruth Grüters. 

— Ikke pek på andre

Førsteamanuensis Arne Stormo fra naturfagseksjonen, en av de seksjonene som skal miste tre stillinger, forsto ikke de valgene som var gjort når fire fagseksjoner ble utpekt. 

— Jeg kan ikke forstå det på annen måte enn at NTNU har bestemt seg for å gjøre det slik. Derfor må vi være den seksjonen som må spare penger. Det andre punktet mitt er at nå begynner vi egentlig å si at kan dere ikke si opp folk andre steder enn hos oss. Da har vi egentlig akseptert å si opp folk. Vi må bruke energien vår på at NTNU skal spare penger og det må vi gjøre i fellesskap, og ikke at det er andre som skal sies opp andre steder. 

Instituttleder Ingfrid Thowsen svarte:

— Verken NTNU eller instituttet sparer penger nå. Dette er en konsekvens av flere ting. NTNU har valgt en modell som i andre tider har gitt oss gode tider. Men så har det skjedd en politikk som påvirker situasjonen for sektoren som helhet. Får vi ikke til dette, går instituttet konkurs og SU går konkurs. 

SU er forkortelsen for Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, som instituttet er en del av. 

Spurte om flytting

Floor Kamphorst hadde på forhånd, sammen med flere i naturfagseksjonen, stilt en rekke spørsmål til instituttledelsen til personalmøtet. Hun er førsteamanuensis i fysikkdidaktikk. 

— Hvordan arbeider vi for å overføre folk til andre posisjoner ved NTNU? Hvordan fungerer det i praksis? Jeg har problemer med å forstå hvordan hele matematikkseksjonen ikke har kompetanse til å jobbe i matematikksenteret. Hvorfor er ikke en av dem vurdert?

— Ingen stillinger er ledige, svarte Thowsen. 

Matematikksenteret er eksternt finansiert og beskyttet fra nedbemanninger. 

— Det avhenger av kompetansen. Den siste stillinga handler om media. Kanskje kan vi seinere se på tverrseksjonell flytting. Det toget er ikke gått, svarte instituttlederen. 

Thowsen understreket at ingenting er vedtatt ennå. Om oppsigelsene skjer ved de fire fagseksjonene, er avhengig av hva de tillitsvalgte og ledelsen blir enige om. Losam skal møtes nå fredag. 

— Jeg vil oppklare en bekymring som er kommet når det gjelder kartleggingssamtaler og når de starter. De starter ikke på mandag. Vi skal først få en bestilling fra fakultetet om å utarbeide bemanningsplaner. Samtalene blir en del av disse. Alt skjer gjennom medvirkning, og vi skal bruke den tida vi trenger, understreket instituttlederen. 

99 ber ledelsen snu

Reaksjonene er sterke blant mange ansatte ved NTNUs lærerutdanning. Khrono publiserte onsdag et innlegg fra 99 ansatte ved Institutt for lærerutdanning. Der ber de innstendig ledelsen om å revurdere de foreslåtte oppsigelsene. 

De ansatte som får beskjed om oppsigelse, må slutte i jobben fra 1. oktober 2025 hvis alt går etter planen og får godkjentstempel etter drøfting med de tillitsvalgte. 

Hvorfor må instituttet ty til det uvanlige skrittet å si opp ansatte? Forklaringer som er gitt av NTNU, er at det blant annet har vært for høye lønnskostnader i forhold til inntekter, og at bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet er redusert. I tillegg er det færre som søker seg til studiene. 

De femårige grunnskolelærerutdanningene er dårligere finansiert enn da utdanninga var på fire år. I et notat fra fakultetsledelsen til de lokalt tillitsvalgte 30. september, heter det at: «Instituttet opprettet flere nye stillinger i perioden 2017—2021 med bakgrunn i innføring av de femårige grunnskolelærerutdanningene, uten at finansieringen av de nye utdanningene var avklart.»

Debatt ● 99 ansatte ved ILU, NTNU

Ope brev: Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet