Å investere mer i studentene er en god investering for Norge

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I Norge er det i dag rundt regnet 300.000 studenter som holder på å ta en høyere utdanning. De studerer i Tromsø, i Levanger, i Sogndal og i Oslo. De studerer mens de er på en fysisk campus, eller de studerer på nett. De studerer teoretiske fag som filosofi og matematikk, eller de holder på med en profesjonsutdannelse for å bli sykepleier, lærer eller ingeniør. De er førstegangsstuderende i tjueårene, eller de er studenter i førtiårene med boliglån og andre forpliktelser. Felles for alle studenter, er at de investerer både tid og penger for å ta seg en utdanning.

At studentene investerer i utdannelse, er bra for samfunnet. Norge står overfor mange store utfordringer i årene framover. Ny teknologi vil endre hvordan arbeid utføres, det grønne skiftet krever helt ny kompetanse, en stadig mer usikker verden krever kunnskap om andre kulturer, og en aldrende befolkning krever nytekning innen helsesektoren.

Ingen ting av dette lar seg gjøre uten at dagens og framtidens studenter fortsetter å investere tid og penger for å ta seg en utdanning. Et viktig spørsmål er derfor om vi investerer nok i dem.

I Norge bor og studerer vi spredt, med ulike rammevilkår ut fra studiested og bosted. Som student i Levanger er det litt rimeligere å bo enn i Oslo, selv nært campus, men er du heldig og får deg en deltidsjobb så er det ikke sikkert det går kollektivtransport mellom hjem og jobb, og særlig ikke sent på kvelden.

I Oslo finner du et yrende kultur- og uteliv med enkel transport gjennom hele døgnet, men studentene må snu på hver krone for å delta, om de i det hele tatt har tid å avse mellom studier, pendlevei, og arbeid for å spe på et studielån som så vidt holder til hybel og mat, og iblant ikke det heller.

Som nettstudent kan du ofte ha anledning til å studere når det passer deg på dagen, og det kan være enklere å kombinere med inntektsgivende arbeid. Men det er ikke så sikkert at det finnes så mange deltidsjobber akkurat der du bor, selv om det ikke er i en avsidesliggende fjord. Som nettstudent mister du dessuten fordelene med å være tett på andre studenter.

Studerer du teoretiske fag, uten praksis og med lite obligatorisk oppmøte, kan det være enklere å jobbe jevnt og trutt ved siden av for å i det heletatt ha råd til å leve og studere. Studerer du derimot noe med flere og langvarige praksisperioder, noe som gjelder for mange av de profesjonsutdannelsene som samfunnet trenger så sårt, må det utføres ekstra mye inntektsgivende arbeid i perioder uten praksis, noe som kan gå hardt utover tid til studier, venner, familie og frivillighet. For når praksisperioden starter, med fulle og tunge arbeidsdager, er det lite rom for å ha inntektsgivende arbeid ved siden av. Er du ansatt for å sitte i kassen i en butikk får du heller ikke permisjon med lønn for å være ute i praksis, og deltidsjobben gir deg ikke rett til tilrettelegging i studiene.

Studenter i Norge har ulike rammevilkår avhengig av hva de studerer og hvor de studerer fra. Men til tross forskjellene er det likevel en felles utfordringer for de aller fleste studenter, uansett hvor og hva de måtte studere: Det er studentenes økonomi.

Kun 20 prosent av studenter i Norge har utelukkende Lånekassen som inntektskilde. Andelen av de som studerer i Norge som jobber ved siden av er høyere enn i våre naboland Danmark og Sverige. Dette indikerer at de økonomiske rammebetingelsene for studenter i Norge ikke er gode nok.

Vi er klar over at nylige undersøkelser indikerer at ekstra arbeid opp til 10 timer hver uke ikke ser ut til å påvirke frafall, det vil si hvor mange som ikke klarer å fullføre studiene. Men en heltidsstudent med jobb har i gjennomsnitt 50-timers uker. Det er et tankekors at det skal være helt ok å gå ut offentlig og si at det er bra og viktig å jobbe ved siden av studiene når gjennomsnittsuken for disse studentene er 50 timer. Det samme ville vært uhørt på mange andre samfunnsområder. Gjennomsnittstallet for jobb ved siden av studiene er godt over ti timer i uka – med konsekvenser både for læringsutbytte og progresjon.

I fjor ble det vedtatt en noe høyere grunnfinansiering. Dette er en god start, men vi mener det er gode grunner for å se på studiestøtten også ved neste statsbudsjett. Å sette studiestøtten til minimum å tilsvare 1,5G er et enkelt, ubyråkratisk grep for å løfte alle studenter som har rett til studiestøtte.

Norge trenger at studenter investerer både tid og penger i sine utdannelser. Uten dem vil vi ikke klare å håndtere de utfordringene som samfunnet står overfor. At så få studenter klarer seg på bare Lånekassens studiestøtte er en indikasjon på at det bør investeres mer i studentene - både de som studerer i store byer og de som studerer mindre steder. Det er en god investering for Norge.