bokhandel
Etter 72 år har Akademika på Blindern flyttet ut.
Å elske en bokhandel
Publisert
«Jeg står i bokhandelen på Blindern og blar i filosofibøker, logikk, metodelære, Arne Næss over hele fjæla», skriver Roy Jacobsen i Seierherrene.
Mange har gjort det samme, og mange har gjort mer enn å bla. For det fantes en tid da bokhandlere var større enn summen av bøker i et rom. Da det å gå over dørterskelen førte til samtaler og kunnskap. Særlig gjaldt dette på universiteter, og særlig i Oslo.
Det hørte kanskje til forrige århundre og tiden før Jeff Bezos. Men mange kan huske at det fantes.
Mer enn bøker
For campusbokhandlere regnes av mange som kulturelle institusjoner. Det er få igjen av dem, og de som finnes er dramatisk endret på få tiår.
Da den på Blindern fylte femti i 2002 var bokhandlere under et sterkt press fra netthandel.
Men det fantes en epoke før internett.
— Jeg brukte mye tid der, sier Jon Haarberg. Han er professor emeritus i litteraturvitenskap, og var redaktør og sjefredaktør i Universitetsforlaget fra 1984—1992.
Haarberg ble student i 1972.
— Universitetsbokhandelen var da en viktig kilde til tverrfaglige studier. Mitt første fag var latin, og det hendte ikke helt sjelden at jeg bestilte inn litteratur bokhandelen ikke hadde i hyllene.
Og hva er det man husker, om ikke menneskene.
— Til dét fikk jeg god hjelp av en korrekt antrukket Steinar Skarprud, som nesten alltid tok en ung og ambisiøs student alvorlig. Jeg husker ham med et visst vemod.
— Mitt tredje og siste fag var allmenn litteraturvitenskap. De aktuelle hyllene lå under May Voss’ ansvar. En elskelig dame! Hun led imidlertid av kronisk begeistring og teipet opp positive anmeldelser under de aktuelle titlene. Hennes seksjon minnet mer om et kampanjesekretariat enn en bokhandel, forteller Haarberg.
Emeritus Jakob Lothe har vært tilknyttet Blindern siden starten av 90-tallet og kaller nedleggelsen «et enormt tap».
— Akademika på Blindern var svært viktig både for meg og de mange studentene mine gjennom de cirka tretti åra jeg var professor i engelsk litteratur ved UiO.
Lothe snakker ikke bare om nostalgi, men om kvalitet.
— Det var i mange år en glimrende bokhandel, ikke minst på litteratur på mange språk og litteraturteori. Her hadde Akademika det beste og mest varierte tilbodet i Norge, mener han.
Skomaker og bokhandel
En som grunnlaget for den høye kvaliteten var forlegger og politiker Tønnes Andenæs. I 1950 ble han ansatt av Studentsamskipnaden (SiO) i den nye avdelingen Akademisk forlag, som inkluderte både forlag og utsalg.
I 1954 fikk utsalget navnet Universitetsbokhandelen og i 1956 ble forlaget omdøpt til Universitetsforlaget. Et tiår der Andenæs var særlig driftig. Sammen med lagergutt og senere professor Birger Stuevold Larsen bygget han landets første selvbetjente bokhandel. De skal ha holdt på natten igjennom med sjokolade som hovedmåltid.
Da SiO ville legge ned den ulønnsomme skomakervirksomheten, innvendte Andenæs at det skyldtes «mangelen på kontakt mellom kunden og håndverkeren». Han flyttet derfor skomakeren inn i bokhandelen, der den holdt til å tre år.
Nye bygg og nye navn
Bokhandelen flyttet inn i Kristian Ottosens hus i 1965. Det nye bygget ved Frederikkeplassen fikk navn etter motstandsmann og sakprosaforfatter Kristian Ottosen, som ledet SiO fra 1949 til 1979.
Andenæs var sentral da myndighetene etablerte kulturrådet og innkjøpsordningen i 1965. Samme år ble han også statssekretær og i 1969 stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han døde i en togulykke i Gudbrandsdalen 1975.
I 1986 ble Universitetsbokhandelen til aksjeselskap og endret snart navn til Akademika. I mars 2014 ble selskapet kjøpt opp av Forlagshuset Vigmostad & Bjørke.
Kokebøker og ørepropper
— Jeg begynte i campusbokhandel i 1993 og kjente Blindern og folkene der i mange år før vi overtok bokhandelen i 2014, sier Eli Gerhardsen, kjedeleder i Akademika.
— Akademika Blindern har gjort en stor forskjell for studenter gjennom alle disse tiårene. Noe av det kjekkeste vi opplever er når førsteårsstudenter kommer inn i bokhandelen med mor og far, som forteller hvor viktig bokhandelen var for dem når de studerte her i ungdommen.
Hun mener bokhandelen utmerket seg både faglig og sosialt.
— Hos oss kunne du finne bøker du ikke fant noe annet sted og bøker du ikke visste fantes. Den har vært et møtepunkt for mange. Det har vært mang en boklansering, faglig arrangement, debatter og annet i bokhandelen.
Men det var ikke alle de ansatte kunne hjelpe, blant annet en kunde som spurte etter vaskemaskiner.
— Vår kollega si at «nei, beklager det gjør vi ikke, vi er en fagbokhandel». Hvorpå kunden spør om hun kunne anbefale en god vaskemaskin.
En annen kunde spurte etter en god bok om hjernekirurgi.
— Det viser hvilken tiltro de har til våre ansatte og deres kompetanse.
Svært mye har endret seg i drift og betingelser siden Gerhardsen startet i bransjen. Men også spisevaner.
— For femten-tjue år siden solgte vi pallevis med kokebøker til studentene, nå finner de oppskrifter på nettet, spiser ute eller får mat levert hjem.
Men det er ikke bare bøker som endrer seg.
— Studentene har også endret seg. Nå er det ikke alltid en får kontakt med dem når de kommer inn til oss, de går med propper i ørene og er opptatt enten med musikk, podkast eller andre ting, forteller Gerhardsen.
Mer enn bøker
Propper eller ikke, studenter liker bokhandel på universitetet.
Studentundersøkelsen 2023 viste at sju av ti studenter mener det er viktig med bokhandel på campus. Utvalg og kompetanse var hovedgrunner. Presset som bokhandelen opplevde fra netthandel på femtiårsdagen i 2002 førte til en kraftig reduksjon i tjenester. Sakte, men sikkert forsvant noe av kompetansen og det omfattende pensumtilbudet. Lyrikk og skjønnlitteratur ble fjernet fra hyllene.
Da stadig flere studenter møtte hyller med informasjonslapper i stedet for faglitteratur, ble det tydelig at det nærmest seg slutten.
Professor Haarberg sier at han har vært lite innom i det siste.
— Det måtte være om jeg skulle mangle en rull med teip eller lignende. Bøker kjøper jeg på nettet. Dermed forstår jeg også godt hvorfor bokhandelen er blitt et utsalgssted for pensumlitteratur, ikke den kulturinstitusjonen den en gang var.
Det samme mener professor Lothe, som likevel tror den er vesentlig for campus.
— Dessverre har det faglige utvalget gått tilbake de senere åra. Men bokhandelen spiller fortsatt en svært viktig rolle ved UiO, og denne funksjonen kan forsterkes. Sammen med Universitetsbiblioteket utgjør den på en måte universitetets hjerte.
Men akkurat hvordan hjertet skal fortsette å pumpe er vanskelig å vite.
Nekrolog eller reinkarnasjon?
For når internett tilbyr en uslåelig katalog til uslåelige priser, hva skal vi med bibliotek på campus?
— Jeg mener det er viktig, sier Kaja Storrøsten. På 2010-tallet studerte hun litteraturvitenskap og var kulturredaktør i Universitas. I dag er hun innholdsdesigner.
— For å sjekke om man har riktige bøker, snakke med folk, men også en god sosial arena for studenter å finne utstyr og bøker sammen. Jeg synes det var hyggelig å møte på folk der og det gjorde jeg ofte. Det var både kleint og spennende, som en ung og søkende student, haha.
— Det er jo noe med at en campus skal ha gode tilbud til studentene og en bokhandler er en selvsagt del av det. Det gjør rett og slett noe med miljøet, sier hun.
Et miljø som gjør seg klar for en stor endring, når Norli overtar og starter en ny bokhandel i Frederikke-bygget januar 2025.
— Setter inn store ressurser
— Vi setter inn store ressurser på å sikre den riktige bredden av faglitteratur, sier Caroline Heitmann, markeds- og informasjonssjef i Norli.
Hun forteller at de har stor respekt for oppgaven som venter.
— Gjengen som skal drive butikken er klar og gleder seg til åpning. Norli har lange tradisjoner som studentbokhandel. Bokhandelen på Blindern er en naturlig forlengelse av det vi har drevet med i over 100 år.
Blindern-filialen seiler under kjedens faglige flagg.
— Vi har etablert «Norli Akademisk» som et merkenavn for å markere at det er en tyngre fagbokprofil enn hva man finner i øvrige bokhandler. Når vi åpner på Blindern sjette januar er jobb nummer én å tilby full bredde av pensumlitteratur. Butikken fører først og fremst pensum alt man trenger i studenthverdagen. Men det kommer også til å være et godt utvalg av bøker på norsk og engelsk, brettspill og andre kategorier som man finner hos Norli.
Heitmann mener også filialen har målsettinger langt utover å selge bøker.
— Norli ser seg selv som en viktig bærer av ytringsfrihet, med et ansvar for å bidra til kulturforståelse, kunnskap, utdanning og underholdning. Det er en stor satsing å åpne butikk på Blindern, og vi ser for oss at dette er starten på en lang og god tilstedeværelse.
Å elske en bokhandel
Tidligere Blindern-student Kaja Storrøsten «elsker bokhandlere» og minnes en ro hos den nå mer enn sytti år gamle butikken på Blindern.
— Det var en fryd å finne pensumbøker der. Det var det beste med pensum, at du kunne gå på jakt etter det i bokhandleren. Så gikk semesteret nedover derfra. Men det viktigste er at det begynte bra, i bokhandelen!
Ingen skal lenger begynne akkurat der, verken for å bla i filosofibøker eller metodelære. For dét må de til Roy Jacobsens bøker.
At bokhandelen er forsvunnet fra sakprosaforfatter Ottosens hus kan føles ironisk. Men det er tross alt kanskje ikke bøkene som er det viktigste.
Kilder: «Studentsamskipnaden i Oslo — Studentens hjertebarn?» (Wiig 2007), «Med kunnskap skal landet bygges» (Egeland 1996), Universitetet i Oslo, Universitas, Nasjonalbiblioteket.
