Debatt ● Lana Bubalo
Sensoroppdrag og retten til permanent opphold — en juridisk vurdering
Det er på høy tid at UDI justerer sin praksis i tråd med UNE sin praksis og grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono kunne vi nylig lese om faglærte arbeidstakere som, etter ni år i Norge, blir nektet permanent opphold fordi de har påtatt seg sensoroppdrag ved en annen institusjon. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslår søknader om permanent opphold med begrunnelse om at utledninger har jobbet i strid med vilkårene for midlertidig oppholdstillatelse.
Permanent oppholdstillatelse gir rett til ubegrenset opphold uten behov for fornyelse, og gir et utvidet vern mot utvisning. Bakgrunnen for ordningen er at en utlending som har bodd i Norge over en viss periode bør få rett til å oppholde seg her på ubestemt tid.
Jeg fikk selv avslag på søknad om permanent opphold etter å ha jobbet syv år som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Jeg ble dermed interessert i finne svar på spørsmålet hvorvidt utenlandske arbeidstakere fra tredjeland utenfor EU/EØS etter gjeldende norsk rett har adgang til å arbeide for flere arbeidsgivere samtidig, og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende i slike tilfeller.
Etter min mening tolker Utlendingsdirektoratet (UDI) regelverket på en måte som ikke har hjemmel i loven. Et inngripende vedtak som dette, med klart negative konsekvenser for den enkelte, må i tråd med legalitetsprinsippet ha klar hjemmel i lov. Utlendingsloven § 23 krever at søkere om opphold som faglært skal ha et tilbud om heltidsarbeid hos én arbeidsgiver.
Men loven sier ingenting om at man ikke kan ha bistillinger eller oppdrag i tillegg.
Utlendingsnemnda (UNE) — som er klageorganet for UDI — har i flere saker siden 2019 lagt til grunn at dette er tillatt, så lenge hovedstillingen er heltid og sidegjøremålene er av samme type arbeid. UNE sin særlige kompetanse på dette området gjør at deres avgjørelser kan tillegges særlig stor rettskildemessig vekt.
I mitt enkeltvedtak om innvilgelse av midlertidig oppholdstillatelse er det også presisert at en kan påta seg samme type arbeid. Det kan dermed sies at innskrenkende tolkning av regelverket ikke fremstår som rimelig og rettferdig og at det går utover rettssikkerheten til utenlandske arbeidstakere.
Sensur av eksamensoppgaver og veiledning av masteroppgaver må forstås som samme type arbeid som utføres for hovedarbeidsgiver i en undervisnings- og forskningsstilling på et universitet eller høyskole. Likevel avslår UDI søknader på dette grunnlaget.
Utlendingsloven § 23 punkt d) angir eksplisitt at det kan gjøres unntak etter konkret vurdering av stillingens art. Det er her forvaltningen kan utøve skjønn, jf. ordlyden konkret vurdering. UDI bør dermed, som en del av forsvarlig saksbehandling, sette seg inn i det som er vanlig praksis i de ulike stillingene, for å kunne vurdere om det bør gjøres unntak i det konkrete tilfellet.
Forarbeidene begrunner regelen om en arbeidsgiver med sikring av ordnede lønns- og arbeidsforhold. Det vil nemlig være enklere for myndighetene å føre kontroll med at vilkårene for tillatelsen er oppfylt dersom man kan forholde seg til ett arbeidsforhold, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007), pkt. 8.5.2.1.
Dette er ikke bare urimelig — det kan være i strid med diskrimineringsvernet.
Dette kan tolkes slik at det først og fremst siktes til situasjoner der arbeidstakeren forsøker å kombinere flere deltidsstillinger for å oppfylle vilkåret om heltidsarbeid, og som lovgiver ønsker å motvirke.
Med andre ord er hensynet bak regelen at man ikke skal kunne legge sammen flere arbeidstilbud for å oppfylle vilkåret om heltidsarbeid, for eksempel ved å kombinere en 30-prosentstilling med en 70-prosentstilling.
Ifølge Statens personalhåndbok, har ansatte i staten som utgangspunkt rett til å ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i sin fritid under visse vilkår. Ordningen med bistillinger (ekstraverv) i universitets- og høyskolesektoren er lovfestet i en særbestemmelse i universitets- og høyskoleloven jf. Uhl. § 7—7.
Dermed står UDI sin tolkning av regelverket i kontrast til disse bestemmelsene.
I akademia er bistillinger og eksterne oppdrag en forutsetning for kvalitetssikring og karriereutvikling. Når faglærte utlendinger nektes mulighet å ha bistillinger og påta seg oppdrag, nektes de mulighet å bygge nettverk og kvalifisere for opprykk.
Dette er ikke bare urimelig — det kan være i strid med diskrimineringsvernet.
Det er på høy tid at UDI justerer sin praksis i tråd med UNE sin praksis og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Praksisen bør endres slik at faglærte arbeidstakere ikke risikerer å bli nektet permanent opphold på grunn av sideoppdrag som i realiteten styrker deres integrering og bidrar til sektoren og samfunnet.
