94 strømforslag på Stortinget. Ingen nevner universiteter og høgskoler

30. september er datoen regjeringen (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) har satt for å legge fram sitt forslag om strømstøtte til bedrifter og økt støtte til husholdningene.

Opposisjonspartiene på Stortinget har allerede fremmet sine respektive forslag til hva strømstøtten bør inneholde. NTB har regnet ut at det dreier seg om til sammen 94 forslag, som inkluderer alt fra satsing på solenergi og småkraftverk til makspris på strøm og stans i kraftproduksjonen til eksport fra magasiner.

Flere av partiene er svært spesifikke i sine forslag, mens andre kommer med mer generelle betraktninger rundt hvordan de mener strømkrisen kan løses.

Khronos gjennomgang viser at ingen av partiene har nevnt universitets- og høgskolesektoren i forslagene sine.

strømstøtte

— Vi krever dialog og en investering fra våre eiere

Regjeringen fikk kritikk

Som Khrono har skrevet de siste ukene, frykter universitetene og høgskolene i Sør-Norge ekstra strømutgifter på flere hundre millioner kroner, og Universitets- og høgskolerådet (UHR) er i ferd med å kartlegge hvilke økonomiske konsekvenser økte strømpriser får for sektoren.

Forrige uke kunne Khrono melde at NMBU har satt ned innetemperaturen til 19 grader. Universitetet i Bergen vurderer å gjøre det samme.

NMBU-rektor Curt Rice har vært ute og kritisert regjeringen for å være taus om strømsituasjonen for de store statlige institusjonene og universitetene.

— I dag har regjeringen lansert det som ser ut til å være en god pakke for små- og mellomstore bedrifter. Det er bra. Men store statlige institusjoner forblir Jonas Gahr Støre taus om, og det holder ikke. Vi krever dialog om dette og vi krever en investering fra våre eiere, skrev han på Facebook i kjølvannet av regjeringens strømpakken til små- og mellomstore bedrifter ble lagt fram.

universitets- og høgskolerådet

Kartlegger konsekvenser av økt strømregning

Vil trolig måtte kutte

Sunniva Whittaker er leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder (UiA).

— Det er klart at vi sliter med historisk store kutt som ble gjort i årets statsbudsjett, og de store merutgiftene framover vil selvfølgelig være krevende og gå på bekostning av andre ting. Studentene blir dobbelt rammet. Vi blir nødt til å kutte ned på ting som kunne kommet studentene til gode, og de har sine egne strømregninger å ivareta, sier hun.

Whittaker sier at når rådet hun leder er ferdig med å kartlegge de økonomiske konsekvensene av økte strømpriser, så vil de ha et grunnlag for å vurdere tiltak.

— Vi må se dette opp mot statsbudsjettet, når det fremmes, sier hun.

— Frykter du at universitets- og høgskolesektoren blir glemt?

— Nei, det får vi virkelig håpe at vi ikke blir.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sier at de vil ta kontakt med departementet før regjeringens tiltak skal presenteres 30. september.

— Styret har oppfordret oss til å ta kontakt med departementet og legge fram hvilke ekstrautgifter vi har i forbindelse med de høye strømkostnadene. Dette er noe vi vil gjøre, sier hun.

Tre partier nevner studenter

Etter alt å dømme vil flere av tiltakene som blir iverksatt utover høsten komme universitets- og høgskolesektoren og studentene til gode. Men blant de 94 forslagene som opposisjonspartiene har lansert, er det kun tre av partiene, nemlig Venstre, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG), som nevner studenter spesifikt i sine forslag.

«Strømstøtten vi foreslår må kombineres med ekstra hjelp til de som sliter mest. Bostøtte må vurderes for flere, og studenter bør få egne tilskudd når strømprisene er høye.», står det i forslaget fra MDG.

Venstre vil øke stipendet til studenter med bostedsadresse i områder med høye strømpriser, mens SV ber regjeringen om igjen å tilby ekstra strømstøtte til studenter.

Når det gjelder universitets- og høgskolesektoren for øvrig, er det lite direkte relevant og spesifikt å spore blant forslagene. Det nærmeste man kommer er kanskje Høyres forslag om å kartlegge og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i statlige bygg.

Rødt, Kristelig folkeparti (KrF) og Fremskrittspartiet (FrP) har verken nevnt studenter eller universitets- og høgskolesektoren i sine forslag.

FrP vurderer å nevne sektoren

Marius Arion Nilsen, energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, er litt på glid når Khrono kontakter han. Han sier at selv om ikke statlige bygg eller universitets- og høgskolesektoren er nevnt i de åtte forslagene fra FrP, så er det en selvfølge at også dette vil falle innunder forslaget om maks 50 øre per kilowatt og 100 prosent strømstøtte for alt som kommer over det.

— Universitets- og høgskolesektoren er vel en del av «alle», påpeker Nilsen, og legger til at dersom det er noen som føler seg glemt, så vil han vurdere å løfte det fram på neste korrigeringsmøte med partiet.

— Det kan godt hende at vi vil nevne statlige bygg og universitets- og høgskolesektoren i det endelige forslaget, kommer det fra Nilsen.

— Er ikke dette deres endelige forslag?

— Nei, det kan fortsatt komme endringer frem mot slutten av måneden. De åtte forslagene vi la frem på mandag, er de vi foreløpig har kommer frem til. Men det vil garantert komme flere og mer konkrete forslag fra vår side, svarer Nilsen.

— Vil dere nevne universitets- og høgskolesektoren spesifikt i de kommende forslagene?

— Det er godt mulig, svarer Nilsen.