Etterlyser tidligere svar fra Forskningsrådet: — Flere går inn i jula med en knust drøm

I disse dager venter tusenvis av forskere spent på om de er blant de rundt 10 prosent heldige som vil få tilslag på sine forskersøknader til Forskningsrådet.

2363 søknader tikket inn til fristen den 25. mai. Fasit skal formidles onsdag den 16 desember.

Men det er ikke til å stikke under en stol at en majoritet av søkerne vil få en julegave de ikke ønsker seg, nemlig avslag på søknaden som de har brukt månedsverk på å utarbeide.

— Vi vet jo hvilket game vi er i. I snitt får vi avslag hver gang, sier professor og porteføljestyremedlem Vigdis Vandvik og tuller med at hun ikke kjenner noen som har fått så mange avslag som henne selv.

Tildeling

Forskningsrådet lover milliard­dryss før jul

Slår et slag for mer omsorg

Men professor Vandvik mener det er viktig å nettopp snakke om avslagene. Det mener også hennes to porteføljestyrekollegaer i Forskningsrådet, Cicero-forsker Bjørn Samset og forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning, Ingeborg Palm Helland.

Vandvik er redd mange gir opp, og vet at det finnes forskere som bare slutter å søke.

Med nær innsikt i søknads- og utvelgelsesprosessen, mener Vandvik tiden er inne for å endre fokus.

Prosessen må vise større omsorg for forskerne.

— Vi er jo innmari fokusert på vinnerne, de som får tilslag og får pengene. Mitt anliggende er at de som ikke får penger ikke er tapere. Man kan selvsagt ha en dårlig idé som blir avslørt av et kompetent panel, men ofte får man konstruktive tilbakemeldinger. En søknad som får avslag kan dermed være et veldig godt utgangspunkt for neste års søknader, sier professor Vandvik.

Mener avslagene kunne kommet tidligere

En konkret endring i prosessen kunne bidratt til større omsorg for forskerne, kommer det frem etter at Vandvik forteller om hva som skjer etter at forskerne har trykket på send-knappen hos Forskningsrådet.

Hun forklarer at prosessen er slik:

1. Forskningsrådet gjør en grovsiling og sjekker at alle søknadene oppfyller de formelle kravene
2. De som oppfyller de formelle kravene sendes så videre til internasjonale ekspertpaneler, som både setter karakterer og skriver kommentarer om de ulike søknadene
3. Søknadene kommer i retur og Forskningsrådet gjør en relevansvurdering opp mot utlysningene av de søknadene som av ekspertpanelene er vurdert med høyeste karakterer og dermed over grenseverdien
4. Deretter vil porteføljestyrene få en rangert liste fra administrasjonen i Forskningsrådet av de gjenværende søknadene, der både relevans og karakterer er vurdert.
5. Søknadene som er igjen så langt fordeles som regel i tre grupper: de aller beste innstilles til innvilgning, et tilsvarende antall havner på venteliste og står klare for eventuelle ekstra bevilgninger eller justering mellom formålene, mens et stort antall vil innstilles til avslag
6. Det er flere av Forskningsrådets programmer som søkere kan huke av på. Så om søknaden rangeres på topp og innstilles til innvilgning i flere programmer (fks. både banebrytende forskning (FRIPRO) og klima- og poralforskning), så vil søknaden kun få tildelt penger i et av de to programmene. Dette gir rom for de søknandene som står på venteliste.

— Så allerede helt i starten av vurderingsprosessen, så vil noen søknader bli luket ut?

— Ja, i allefall innenfor mitt fagfelt, for eksempel, så vil som regel ikke søknadene som får karakterer under 4 eller 5 av de internasjonale ekspertpanelene en gang bli relevansvurdert av administrasjonen i Forskningsrådet, forteller Vandvik.

— Dermed kunne det store flertallet som uansett vil få avslag på sine søknader fått dette mye tidligere enn i uke 51?

— Allerede for flere måneder siden fikk vi beskjed om hvor mange prosjekter som lå under grenseverdien, som regel karakteren 5. Disse kunne jo faktisk fått sine avslag allerede da? Panelets grundige vurdering av hver enkelt søknad er for lengst pent skrevet inn i skjema og tabeller, og kunne vært formidlet til de uheldige uten ytterligere forsinkelser. Dette dreier seg om anslagsvis minst 1/3 av søkerne – så ca. 800 søknader bare fra maifristen, sier Vandvik.

Tidsklemme til ny frist

Og kanskje spesielt i annerledes-året 2020 mener Vandvik at det å kommunisere avslagene så tidlig som mulig hadde vært en viktig justering.

Også fordi Forskningsrådet gjør nok en endring i søknadsfristene neste år. Neste års store utlysning, som i år var i mai, er nemlig flyttet frem til den 10. februar.

— Det topper seg noe helt sinnsykt i år. Tildelingene fra årets søknader skjer i uke 51, men så har vi altså litt over en måned, jula inkludert, til å kaste oss rundt og planlegge og skrive en ny søknad. Jeg tenker på det store flertallet av oss som må gå inn i jula med en knust drøm. Vi trenger å reise oss, lære av det som har skjedd, og prøve igjen. Noen av oss trenger kanskje litt tid på det. De kunne fått startet på den prosessen i høst, og kanskje vært klare til februar, sier Vandvik.

Likevel vil Vandvik understreke at hun mener at prosessen og konkurransen om forskningsmidlene Forskningsrådet legger opp til er god og profesjonell.

Som søker selv, medlem av et porteføljestyre i Forskningsrådet og som internasjonal ekspert i ulike paneler i blant andre våre naboland, i EU og New Zealand, vil Vandvik allikevel slå et slag for alle menneskene bak de mange søknadene.

Les også

Storeslem til Universitetet i Oslo — får suverent mest pengar frå Forskingsrådet

Forslår at karakterer burde komme med en gang

Det er Vandviks porteføljestyrekollega, Cicero-forsker Bjørn Samset, enig i. Men også Samset mener at man burde kunne kommunisere ut noe til søkerne tidligere i prosessen.

— Alle parter har vært presset i år, så jeg vil berømme administrasjonen i Forskningsrådet. Jeg ser en utfordring med å gi folk avslag tidligere. Det kunne ha skapt en strøm av klager som Forskningsrådet ikke ville hatt tid til å håndtere underveis i prosessen, sier Samset. Han legger til:

— Men en mulighet hadde vært å sende ut karakterene som de internasjonale ekspertpanelene har satt, med en gang de var klare. Da får man ikke avslagene, men hver enkelt kan selv gjøre seg opp sin mening.

Også Samset sitter på andre siden, som en av søkerene til årets utlysning.

— Som alle andre er jeg stålsatt på avslag. Jeg er allerede i gang med å planlegge og sende inn på nytt. Men jeg aner jo ikke hva ekspertpanelene mener. Prosessen med å søke igjen til februar-fristen, hadde vært lettere om dette ble offentliggjort tidligere i høst, sier Samset.

Merarbeid, svarer Forskningsrådet

— Hvorfor kunne ikke Forskningsrådet kommunisere ut avslag til de det måtte gjelde tidligere høst, siden både kommentarene og karakterene ligger klare fra ekspertpanelene, slik at disse ville fått bedre tid til å jobbe med søknadene sine frem mot den nye februar-fristen?

— Det er et viktig prinsipp at det er porteføljestyrene som fatter vedtak om bevilgning, og styrene må ha samlet tilgang til alle søknadene som er sendt inn. Porteføljestyrene møtes på fastsatte tidspunkt og det er satt opp at vedtakene skal fattes på møtene i slutten av året, skriver avdelingsdirektør Nina Hedlund i Forskningsrådet i en e-post.

— Om ikke avslag, hvorfor kunne ikke i allefall karakterene og kommentarene fra panelene blitt sendt ut tidligere i høst? Dermed kunne forskerne selv gjøre seg opp sine tanker og vite hva de burde jobbe videre med til neste søknadsfrist?

— Dersom vi skulle kommunisert ut karakterer og kommentarer tidlig på høsten måtte vi ha gjort det til alle søkerne, og det ville generert mye ekstraarbeid, skriver Hedlund.

Kommer med punkter til ettertanke

Og det er ikke bare kalenderen og årshjulet til Forskningsrådet Vandvik mener i større grad burde planlegges etter forskernes beste. Hun mener noe også må gjøres med retorikken — om hvordan vi snakker om forskning i sektoren, og i samfunnet.

— Det er jo et veldig fokus på vinnerne, på enerne. I virkeligheten er forskningen mer som en maurtue, der kunnskapen bygges i et tett og gjensidig avhengig fellesskap. Vi er mange forskjellige folk som bidrar til denne prosessen, med våre forskjellige ekspertiser og egenskaper, i et tverrfaglig og ofte internasjonalt samarbeid. Jeg tenker at forskning er litt som evolusjon, vi utforsker ulike muligheter, det er mange blindgater som ikke alltid fører frem. Og gjennom denne prosessen vokser kunnskapen fram.

Det sier professor Vandvik, med spesiell henvisning til retorikken rundt såkalt grensesprengende forskning — og «excellence».

Hun forteller at hun nylig leste en kommentar i det store tidsskriftet Science, skrevet av Ottoline Leyser, lederen av det britiske forskningsrådet, UK Research and Innovation (UKRI), som reflekterte nettopp rundt «The excellence question».

— Hun påpekte nettopp at den kunnskapen vi bruker i dag, den er jo ikke sprengt, den er bygd. Og kunnskap bygges med bidrag fra mange forskere og hele forskersamfunnet, gjennom at nye tanker bringes fram, utvikles, og kombineres med det eksisterende gjennom kritisk og systematisk forskningshåndverk. Likevel behandles forskningen som en individuell idrett og ikke en lagidrett. Men virkeligheten er at forskere samarbeider og deler. Jeg føler lite på konkurransen og mye på samarbeidet i min forskerhverdag, sier Vandvik.

Derfor har hun følgende punkter til ettertanke:

• En god forskningsidé og en god søknad er ikke det samme. Som søker er det viktig å se på søknadskriteriene når man skriver søknaden. Det er disse panelene blir bedt om å vurdere oss mot. Ikke minst er det viktig å kommunisere hvorfor nettopp dette prosjektet er viktig og tidsriktig.
• Vandvik sier at hun ofte sender inn søknader flere ganger, men at hun har merket seg at hun aldri får tilslag på andre forsøk. — I første runde skriver jeg så godt jeg kan. Noen ganger holder det. Om jeg ikke får tilslag, så prøver å jeg gjerne fikse alle problemene i andre runde. Disse søknadene vil nok litt for mye, rett og slett. I tredje runde så er jeg gjerne mer fandenivoldsk, kutter alt utenomsnakk og fremhever hovedpoenget, og noen ganger funker det, sier Vandvik.
• Husk at også de som får mye forskningsmidler og publiserer mye også får avslag. — Vi vet om våre egne nederlag, men for andre ser vi bare suksessene. Husk at dette er en tøff bransje for alle, sier Vandvik.
• Pass på å feire det du selv har kontroll på, som innsending av søknaden, og ikke bare tildeling.
• Når ‘imposter-syndromet’ banker på døra, så husk at du er en del av det store forskersamfunnet. Si til deg selv at om vi skulle ha overlatt forskningen til geniene alene, så hadde ikke mye blitt gjort!
• Min leveregel er at når jeg får avslag, så har jeg lov til å være fullstendig urimelig i 24 timer, før jeg må bli konstruktiv igjen.

— Vi må passe på våre kollegaer nå

Porteføljestyremedlem og forskningssjef på Norsk institutt for naturforskning, Ingeborg Palm Helland, tenker ekstra på de unge forskerne eller de som sitter i midlertidige stillinger.

— For mange av dem er dette vinn eller forsvinn. Og det er de som har hatt hjemmebarnehage eller hjemmeskole i tillegg. De har nok hatt et ekstra tungt år. Og februar-fristen kommer så brått på at jeg er redd for hvordan dette vil gå utover de unge, sier Helland.

Derfor har hun en viktig oppfordring til alle de som sitter i trygge, faste stillinger og som kanskje har vært i gamet lengre, nå som tildelingsdatoen nærmer seg.

— Vi må passe på våre kollegaer nå. Erfarne forskere kan gå ut og si at de også får avslag, for selv de beste gjør det. Det er lett å tenke at man aldri vil komme til å bli god nok. Det er systemet som er sånn. Vi må bli flinkere som forskningssamfunn å passe på de unge og gi dem den selvtilliten som trengs for å være i en så konkurranseutsatt bransje. Det har vi alle et felles ansvar for.

— Hva kan Forskningsrådet gjøre for å i større grad ta vare på de som ikke får tilslag?

— Det er institusjonene som er prosjektansvarlig og det er de som bestemmer hvilke søknader som skal sendes inn til Forskningsrådet. Å søke forskerprosjekt i Forskningsrådet er et trangt nåløye, og det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å nå opp. En tidligere undersøkelse viser at også mange av de som får avslag på søknadene sine opplever at de sitter igjen med nyttig erfaring av å skrive søknad til oss. Vi mener også at institusjonene har et ansvar, som arbeidsgiver, med å bygge opp de som ikke får tilslag, skriver avdelingsdirektør Nina Hedlund i Forskningsrådet.