6 av 10 fagskolestudenter bruker KI i studiene

I årets utgave av Studiebarometeret for fagskolestudenter har Nokut for første gang spurt om studentenes bruk av kunstig intelligens. Undersøkelsen blir lansert i Bodø klokka 11.30, og strømmes her.

Spørsmålet som ble stilt, er: «I hvilken grad har du benyttet deg av kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet ditt?»

Nesten 6 av 10 oppgir av fagskolestudentene bruker kunstig intelligens. Men bare 8 prosent svarer at de bruker KI ofte. 24 prosent bruker slike verktøy sjelden og 26 prosent av og til. 

I motsatt ende svarer hele 42 prosent at de ikke bruker KI i studiearbeidet. 

fagskoler

— Kunstig intelligens er sterkere enn atombomba

Mest unge brukere

I rapporten vises det til at fordelinga likner på Studiebarometeret for universiteter og høgskoler fra høsten 2023. Men samtidig blir det poengtert at det skjer en rivende utvikling på feltet og at andelen brukere fra sistnevnte undersøkelse trolig er høyere i dag.

— Fagskoleutdanninger er praktiske utdanninger, men vi ser likevel at en ganske stor andel tar i bruk KI for hjelp i studiehverdagen, sier Nokut-direktør Kristin Vinje. 

Det er studenter som tar tekniske fag, som bruker KI mest av utdanningstypene (45 prosent). Deretter kommer samferdsel (37 prosent) og økonomi og administrasjon (31 prosent). Andelen som bruker KI innenfor helse og velferd er på 15 prosent. 

Kanskje ikke helt overraskende, så er det de unge studentene som i størst grad er frampå ved bruk av kunstig intelligens. Nesten halvparten av 23-åringene svarer at de benytter seg av KI. Deretter daler andelen med økende alder. 

«Vi har gjort analyser hvor vi ser nærmere på hva som påvirker bruk av KI. Alder er det desidert viktigste foran hvilket utdanningstilbud studenter går på, fagskolens studiested og faglig utdanningskategori», heter det i rapporten. 

kunstig intelligens

Kvinnelige studenter bruker KI mindre enn mannlige

Vil ha forklaringer

Så hva bruker fagskolestudentene kunstig intelligens til? 

Halvparten, og flesteparten, av de som svarte, krysset av for at de bruker generativ KI til å forklare tema, pensum, konsepter, terminologi og liknende.

Nesten like mange (48 prosent) bruker verktøyet som diskusjonspartner, inspirasjon for oppgaver, idemyldring. Deretter svarer 46 prosent av på at de bruker det til å kvalitetssikre og redigere egen tekst, blant annet som stavekontroll og omformulering. 

Videre kommer det fram i Studiebarometeret at færrest bruker KI til å generere lyd, bilde eller video — eller å skrive kode. 

Etikk og kritisk tenkning

Thea Tuset som leder Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) peker på at i fagskolen skal lærings- og undervisningsformer ha høy grad av interaksjon mellom studenter, undervisere og arbeidslivet. Praksis er sentralt, og bruken av KI må ses i lys av denne egenarten. 

Organisasjonen er opptatt av at undervisere i nettstudier må ha oppdatert formell utdanning av i nettpedagogikk og yrkeserfaring fra fagfeltet de skal undervise i. Dette for å sikre god kvalitet på nettbaserte studietilbud, inkludert gode og varierte vurderingsformer. 

— Kompetanse knyttet til KI vil bli stadig mer relevant i denne sammenhengen, sier  Tuset. 

Hun ser for seg at etter hvert som KI blir mer sentralt, vil variasjon i vurderingsformer også bli stadig viktigere. 

— ONF er ellers opptatt av at det skal etableres etiske retningslinjer for bruk av KI i høyere yrkesfaglig utdanning. Institusjonene som aktivt bruker KI, skal tilby innføring i digital kompetanse og kritisk tenkning, sier studentlederen. 

Nytt KI-senter

Fagskolen i Viken er et eksempel på en fagskole som satser på kunstig intelligens. Khrono har tidligere omtalt det nye senteret for kunstig intelligens, produksjon og cybersikkerhet ved fagskolen. Fagskolen blir den første fagskolen til å utvikle et slikt spesialisert senter, som trolig åpner høsten 2025. 

— Dette senteret er et viktig skritt for Fagskolen i Viken og for tekniske fagskoleutdanninger i Norge. Vi ser et stort behov for avansert kompetanse innen kunstig intelligens, manufacturing og cybersikkerhet for fagarbeidere, og vi er glade for å kunne bidra til å dekke dette behovet, sa rektor Eirik Hågensen i ei pressemelding. 

Studentene få opplæring i anvendt maskinlæring med direkte bruk i industrien. De skal blant annet lære å anvende kunstig intelligens for å ta bedre beslutninger, forbedre produksjonsprosesser og øke effektiviteten. 

Høsten 2025 kommer det også to nye studier ved fagskolen: Anvendt maskinlæring/kunstig intelligens og Dataanalytiker. 

Fagskoler

500 ­studenter trodde de startet på fagskole. — Får ikke utdanningen de er lovet

Noen gjengangere

Noen resultater fra Studiebarometeret er de samme som i fjor. I år som året før savner studentene bidrag fra arbeidslivet inn i undervisninga, for eksempel prosjektarbeid og praksis. 

Undersøkelsen i 2022 viste at fagskolestudentene ikke var fornøyde med medvirkning. Svarene er omtrent likedan i år. Med medvirkning menes muligheten for å gi tilbakemelding på innhold og opplegg i studiet, hvordan innspill og forslag til forbedringer blir fulgt opp og hvordan fagskolen tilrettelegger for medvirkning, gjennom blant annet studenttillitsvalgte og lokalt studentråd. 

At det er lav skår på medvirkning, overrasker ikke direktør Kristin Vinje. 

— Fagskolene og deres studenter skiller seg fra universitetene og høgskolene med en litt annen studentgruppe. Ved fagskolene har vi et større innslag av voksne studenter, og mange tar utdanninga kombinert med full jobb og er etablert med familier. Da er det ikke overraskende at det kan være utfordrende å skape et levende studentdemokrati på alle fagskoler, sier hun. 

Leder Thea Tuset i ONF deler betraktningene til Kristin Vinje, men legger til:

— Enkelte fagskoler har en studentkoordinator som bistår studentorganet i organiseringen av arbeidet deres. Vi i ONF har vært opptatt av at flere skoler bør etablere dette, da vi ser at det sikrer god dialog mellom studentorganet, administrasjon og ledelse ved fagskolen. Det ser også ut til å bidra til å gi mer medvirkning og sikre kontinuitet og kunnskapsoverføring.

fagskoler

1 av 3 har ikke kontakt med arbeids­livet underveis i utdanninga

Fornøyde studenter

Det er det sjuende året Nokut gjennomfører Studiebarometeret for fagskolestudenter. Tilbakemeldingene fra studentene på utdanningstilbudet har i mange år vært gode og også i år er de fornøyde. Mest fornøyde er de med vurderingsformene. 

— Nok en gang ser vi heldigvis at fagskolestudentene er veldig fornøyde med utdanningene de får, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i pressemeldinga fra Nokut. 

Statsråden benytter anledninga til å skryte av regjeringas politikk. 

— Denne regjeringa har satset målrettet på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom flere år. Vi her helt avhengige av fagskolene for å dekke behovet for fagfolk i hele Norge, både i dag og framover. 

Thea Tuset forklarer tilfredsheten med at fagskolene holder høy kvalitet og er særlig gode på å sikre at studiene er direkte arbeidslivsrelevante. De registrere at arbeidslivets bidrag i studiene øker noe i år sammenliknet med fjorårets tall. 

— Vi i ONF ønsker at fagskolene både må jobbe for å rekruttere dyktige fagfolk med solid erfaring fra arbeidslivet, som også har formell pedagogisk bakgrunn. Å sikre kompetanseheving for fagskolelærere innen pedagogikk og nettpedagogikk er generelt viktig, og når vi går inn i en tid hvor KI blir stadig mer sentralt vil det nok bli enda viktigere.