Kunnskapssektoren vil beholde evalueringer

De nasjonale evalueringene av forskning og høyere utdanning er nyttige. Dette er tilbakemeldingen både fra de som driver forskning og høyere utdanning og andre aktører. Samtidig er det behov for tydeligere formål, bedre koordinering og mer forutsigbarhet. Dette kommer fram i en ny kartlegging.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet undersøkt hva universiteter, høgskoler, helseforetak med videre synes om alle evalueringene de blir utsatt for. Viktige aktører som krever evalueringer av sektoren er departementet selv, Forskningsrådet og Nokut, blant flere.

Koster det mer enn det smaker, og ønsker dere å bli evaluert på samme måte framover, har rapportskriverne i Proba spurt.

Overraskende positive

— Litt overraskende for oss er det ganske mange som mener at selv om alt evalueringsarbeidet som institusjonene blir avkrevd er krevende og innebærer mye jobb, så mener de fleste at det er verdt innsatsen, forteller leder for prosjektet Kartlegging av evalueringer i Proba, Henrik Skaug Sætra, til Khrono.

Han trekker fram at en type evaluering mange virker godt fornøyde med er Forskningsrådets fagevalueringer.

— Mange av de vi har snakket med sier de ønsker en fortsettelse av disse, og at de blir gjennomført på en mer forutsigbar måte med for eksempel faste sykluser på mellom 5 og 10 år, forteller Sætra.

Les også: Hele rapporten fra Proba her

Må beholde fagevalueringene

Sætra trekker fram at institusjonene trekker fram at de lærer svært mye av prosessen de går gjennom når de jobber med en evaluering, og dette arbeidet innebærer et refleksjonsarbeid, som man kanskje lærer mer av enn selve funnene som blir trukket fram i etterkant og eventuelt de anbefalingene som kommer ut av det.

les også kronikken

Behov for koordinering av det norske evalueringsregimet

Les også fra 2017: Trenger tydelig prioritering

Forskningsrådet har hatt noen debatter om fagevalueringene skal beholdes, institusjonene syns det:

Forskningsrådets fagevalueringer vurderes som viktige og verdifulle, men mange etterlyser regelmessighet og forutsigbarhet, er et av hovedfunnene i rapporten.

Et annet hovedfunn er at aktørene etterlyser forutsigbarhet, for eksempel faste sykluser, og en kjent og klar evalueringskalender, tydeligere koordinering og et tydeligere fokus på hva som skal være formålet til evalueringer.

Andre evalueringer kan koordineres bedre

På den andre siden trekker institusjonene fram i denne undersøkelsen at det er en grense for hvor mange evalueringer de kan levere på, og at på noen områder er det et klart behov for å at evalueringsarbeidet blir koordinert bedre.

Sætra forteller at de også spurte de ulike interessentene om de mener det ville være mulig og/eller nyttig å evaluere forskning og utdanning sammen.

De fleste mente dette ville være svært nyttig ettersom de to aktivitetene ofte påvirker hverandre. Likevel uttrykte mange tvil om det ville være mulig å gjøre dette på en god måte i praksis.

Vil lage nasjonal plan

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marte J. Horrigmo, trekker fram at Norge som kunnskapssamfunn er avhengig av at både utdanning og forskning holder høy kvalitet.

— Evalueringer er en viktig kilde til informasjon om hvordan det står til med kvaliteten, både for oss myndigheter, institusjonene selv, studenter og de som bruker forskningen. For at vi skal få god nytte av evalueringene, må evalueringene ha høy kvalitet og de må måle det vi ønsker at de skal måle. Derfor skal vi nå lage et nasjonalt rammeverk for dette, sier Horrigmo, i en pressemelding fra departementet.

Departementet trekker fram i pressemeldingen at det i dag er mange ulike aktører som evaluerer og vurderer ulike aspekter forskning og utdanning, og at de gjør det på mange forskjellige måter og nivåer.

— Resultatet er et høyt rapporteringspress, men uten at man får et heldekkende bilde. Dette ønsker Kunnskapsdepartementet nå å rydde opp i og vi har derfor satt ned en arbeidsgruppe, heter det i pressemeldingen.

— Det er veldig bra at vi nå får innsikt i hva de som bruker disse evalueringene har behov for. Denne rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag når vi nå skal rydde opp i roller og oppgaver blant de som evaluerer. Målet er å unngå dobbeltarbeid og at vi skal få mest mulig ut av evalueringene, sier Horrigmo.