Trenger tydelig prioritering

Nylig fikk vi resultatene fra evalueringen som Forskningsrådet har gjennomført om norsk humaniora. Evalueringen kommer med særdeles viktige anbefalinger om sterkere prioriteringer innen humanistisk forskning. For Universitetet i Oslo er evalueringsrapporten gledelig lesning. Det humanistiske og teologiske fakultet kommer godt ut, og Kulturhistorisk museum får spesielt mye ros.

For første gang på over 30 år er hele humaniorafeltet i Norge sett under ett. Etter gjennomlesning av rapporten kan jeg slå fast at evalueringen vil bli et nyttig redskap både nasjonalt og lokalt, siden rapportene går detaljert til verks overfor fag og institusjoner, men også beholder et konstruktivt, nasjonalt overblikk.

Det er gledelig at vårt eget humanistiske fakultet får ros for strategisk arbeid, prioriteringer, ressursbruk og faglig kvalitet, og at også Det teologiske fakultet og Kulturhistorisk museum får gode skussmål. Samtidig reiser evalueringen et viktig, jeg vil si grunnleggende spørsmål: Om man ønsker enda høyere kvalitet, oppbygging av bærekraftige forskningsmiljøer og eksellens på et internasjonalt nivå, kan det ikke være riktig å spre ressursene jevnt utover.

Forskningsrådet sier det slik på sine nettsider: «Den viktigaste anbefalinga frå panelet, er at Regjeringa og kvar enkelt institusjon utviklar tydelegare strategiar og sterkare prioriteringar for humanistisk forsking som tek omsyn til styrker og svakheiter i forskingssystemet og dei tilgjengelege ressursane.»

Evalueringen har en tydelig parallellitet til OECDs landgjennomgang som jeg blogget om for noen dager siden. De senere års anbefalinger fra ulike paneler – vår egen Strategic Advisory Board, områdegjennomgangen av Norges forskningsråd, OECDs landgjennomgang og nå humaniora-evalueringen, for å nevne noen – peker alle i samme retning: Om vi skal lykkes med å hevde oss i den internasjonale forskningstoppen, er vi nødt til prioritere tydeligere. Retorikken om kvalitet må følges opp med en reell budsjettmessig satsing på kvalitet. Dette er min klare melding til departement og regjering.

Det hviler selvsagt også et ansvar på institusjonene. Det gjelder å trekke humaniora inn i tverrfaglige satsinger, på humanioras egne premisser. Og det gjelder å danne sterke nasjonale og internasjonale samarbeidsakser. Gjennom nasjonalt samarbeid kan vi få en tydeligere internasjonal profil og også oppnå en bedre arbeidsdeling, slik ambisjonene er i vår nylig inngåtte avtale med Universitetet i Bergen.

En liten kommentar om museene til slutt.

For ti år siden var det snakk om å fjerne universitetsmuseene fra UH-sektoren fordi forskningsaktiviteten var lav og av sekundær kvalitet. Nå, i 2017, fremstår Kulturhistorisk museum som et av de ledende miljøene innen humaniora. Dette er en prestasjon. Intet mindre.

Innlegget er først publisert på Rektors blogg