Stortinget

45 professorer nevnt fra Stortingets talerstol i fjor. Mannlige jurister dominerer

Jussprofessor Eirik Holmøyvik er den professoren som oftest ble nevnt i Stortinget i fjor. Åtte av ti siterte professorer er menn.

— Mitt fagområde er statsrett, som ligger veldig nær det Stortinget driver med. Sånn sett er ikke det så veldig overraskende, sier Eirik Holmøyvik, som er den professoren som er hyppigst nevnt på Stortinget.
— Mitt fagområde er statsrett, som ligger veldig nær det Stortinget driver med. Sånn sett er ikke det så veldig overraskende, sier Eirik Holmøyvik, som er den professoren som er hyppigst nevnt på Stortinget.
Publisert Oppdatert

— I Dagbladet i dag påpeker den kloke jussprofessoren Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen at det finnes en rekke eksempler på anmodningsvedtak de siste årene hvor Stortinget har bedt regjeringen gjøre en rekke konkrete ting i utenrikspolitikken, sa Sofie Høgestøl, vararepresentant for Venstre, fra Stortingets talerstol 17. november i fjor.

Anledningen var en debatt om hvorvidt russiske fiskebåter skal få legge til i norske havner, og om Stortinget har anledning til å bestemme hva regjeringen skal gjøre i denne saken.

Fakta

Slik har vi kommet fram til tallene

  • Khrono har brukt Stortingets søkemotor og søkt på «professor» i referatene fra stortingssalen, i innstillingene fra komiteene, i representantforslag og i skriftlige spørsmål sendt til de ulike statsrådene. Vi har ikke søkt i høringer, proposisjoner eller meldinger fra departementene.
  • Metoden kan gi en feilmargin, da flere professorer kan ha blitt nevnt med navn uten tittel. Derfor har vi søkt opp navnene til de professorene som dukket opp i første søk, og talt på ny.
  • Noen professorer har ledet arbeid med utredninger og NOUer dette året. Vi har ikke talt antall ganger vedkommende er nevnt i spesifikke høringer rundt disse utredningene.
  • Dette søket vil også raskt utelukke flere av forskerne med professorkompetanse på de ulike forskningsinstituttene, da de som regel ikke har professor i stillingstittelen sin.
  • I en og samme debatt i stortingssalen kan en professor bli nevnt av flere politikere. Vi har talt opp hver gang en ny politiker nevner professoren.

Eirik Holmøyvik er den professoren som er hyppigst nevnt på Stortinget det siste året.

Disse er oftest nevnt

Khrono har talt opp hvor ofte norske professorer er nevnt av representantene på Stortingets talerstol, i representantforslag, innstillinger fra de ulike komiteene eller i skriftlige spørsmål i 2022.

Tallene viser:

  • 45 professorer er nevnt til sammen 80 ganger i hele 2022.
  • Juristene dominerer. 20 stykker, eller 38 prosent, er jussprofessorer.
  • Ni av professorene er kvinner, som tilsvarer 20 prosent. 8 av 10 er menn
  • Tre av ti er mannlige jurister.

Eirik Holmøyvik er nevnt ni ganger. Han er ikke så overrasket.

— Mitt fagområde er statsrett, som ligger veldig nær det Stortinget driver med. Sånn sett er ikke det så veldig overraskende, sier han.

Her er hele lista:

Eirik Holmøyvik nevnes blant annet i forbindelse med at han satt i Harberg-utvalget, som utredet Stortingets kontrollfunksjon.

En annen sak er et grunnlovsforslag om blant annet mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet, som i stor grad baserer seg på forslag Holmøyvik og to andre professorer kom med i 2020.

Han refereres også i forbindelse med et forslag fra Rødt om dokumentinnsyn hos Stortingets administrasjon. Bakteppet var sakene om pendlerboligene. Holmøyvik sitter også i et utvalg som gjennomgår Stortingets pendlerboligordning.

— Temaene jeg jobber med kan ofte være relevante for Stortinget. Ikke bare for lovforslag og budsjettforslag, men også Stortingets arbeidsmåte. Og om det er jeg eller andre innenfor dette rettsområdet som blir hyppig sitert, kan nok være litt tilfeldig og kan variere fra år til år, tror han.

Ikke overrasket over at juss dominerer

Nummer to på lista er også en professor i forvaltnings- og statsrett, nemlig professor emeritus Eivind Smith ved Universitetet i Oslo.

— Vi har relativt overlappende forskningsområder. Og innenfor rettsvitenskap er vi ikke så mange innenfor hvert område, som kan gjøre at enkeltforskere står litt mer fram, sier Holmøyvik.

Han synes heller ikke det er rart at juristene dominerer. Han gir tre forklaringer.

— Innenfor juss er det kort vei fra forskning til praksis, kanskje kortere enn innenfor andre fagområder. Og juss er ekstremt dynamisk. Det forandrer seg hele tiden, og det er hele tiden nye ting å ta hensyn til innenfor rettsutvikling. Og akademia har en nøkkelfunksjon i å koble og systematisere jussen, sier han, og fortsetter:

— Juss og økonomi er de to sentrale styringsverktøyene i samfunnet. Du kan ikke tenke deg styring uten juss. Du må nesten forvente at jurister blir mye brukt og sitert, og du kan nesten si at det er et problem hvis det ikke er det. Fordi samfunnet skal være gjennomregulert.

Kvinner i mindretall

20 prosent av professorene nevnt i Stortinget er kvinner.

Khrono gjorde denne opptellingen for 2020 og 2021 også, og da var kvinneandelen på 25 og 18 prosent.

Den mest siterte kvinnen er jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, som ble nevnt fire ganger i fjor.

Benedikte Moltumyr Høgberg
Benedikte Moltumyr Høgberg

Hun har ikke anledning til å bli intervjuet når Khrono tar kontakt. Men når det gjelder den skjeve kjønnsbalansen, henviser hun til uttalelser hun ga da hun ble intervjuet om Khrono om samme problemstilling i 2020. Det året ble seks kvinnelige professorer sitert i Stortinget. Hun mente den skjeve kjønnsbalansen var «ganske typisk», og at seks kvinner nesten var overraskende høyt.

Høgberg trodde regnestykket ville sett ganske likt ut hvis man talte antall saker i mediene.

— Det er såpass brutalt at når man ønsker å bringe autoritet inn i diskusjonen, så skyver man gjerne en høy, mørk mannlig professor fremfor seg. For det man leter etter rent psykologisk er autoritet. I dette spillet vil kun kvinner som oppfattes som spesielle autoriteter eller de som jobber med fagområder som er kvinnedominert, bli nevnt. Men i det øyeblikket man finner en mann, så velger man menn, sa professoren ved Universitetet i Oslo.

I Stortinget ble Høgberg flere ganger nevnt i samme åndedrag som Eirik Holmøyvik. Hun satt sammen med han i Harberg-utvalget og var med på å utarbeide et grunnlovsforslag sammen med han i 2020.

I en SMS til Khrono skriver Høgberg at politikerne burde bruke mer forskning.

«Både regjering og storting burde bruke mer av forskningen som grunnlag for sine synspunkter og beslutninger. Ofte trekkes det frem utvalgte studier eller spissformulerte utsagn for å underbygge allerede eksisterende politiske oppfatninger. De siste årene har det også vært uheldige tendenser til at forskere, innenfor alle fagområder, kritiseres av politikere fordi forskerne ytrer seg om vitenskapelige funn og vurderinger som ikke underbygger politikernes oppfatninger. Det er særlig viktig at dyktige samfunnsforskere i større grad kommer på banen for å bidra med korrektiver til en del politikeres kortsiktige øyeblikksoppfatninger om hvordan samfunnet fungerer», skriver hun.

— Ble hudflettet fra talerstolen

Eirik Holmøyvik kunne av og til ønske at politikerne konsulterte akademia mer.

— Men jeg vil si at pandemien var en vekker, der både storting, regjering og forvaltning brukte akademia. I hvert fall ble jeg involvert som en uavhengig og ekstern ekspert når vi sto overfor tiltak der alt var veldig usikkert, sier han.

Han opplever at embetsverket har god juridisk kompetanse.

— Men jeg tror akademia kan brukes som en ekstern kontrollinstans, rådgiver og ekstra ressurs. Og der føler jeg, i hvert fall på mine felt, at Stortinget og forvaltningen er ganske flinke.

Han har imidlertid også fått kjeft fra Stortingets talerstol.

— Vi ble ikke nevnt med navn, men synspunktene til meg og en kollega ble rett og slett hudflettet, forteller han.

Han fikk blant annet refs av daværende utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H). Det handlet om en sak der Stortinget hadde bedt Høyesterett om en utgreiing om EUs fjerde jernbanepakke. Holmøyvik og kollegaen hadde uttalt at utgreiingen var dårlig.

— Det er ikke noe en kan ta seg nær av. Det følger litt med fagområdet. Og det er alltid bedre å bli nevnt enn å bli glemt, sier han.

Powered by Labrador CMS