Nav diskriminerer doktorgrads-kandidater og samfunnet taper
Krav. Nav insinuerte at de visste bedre enn meg, veilederne og instituttet hvor mye jobb som gjensto på avhandlingen min, skriver doktorgradskandidat Lena Gross.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
8. mai skrev Jon Wikene Iddeng fra Forskerforbundet en kronikk i Universitetsavisa hvor han mener at doktorgradsstudentene skal kunne få dagpenger på lik linje med andre arbeidssøkere.
Etter min mening er det på tide at ikke bare Forskerforbundet og den enkle doktorgradsstudent tar opp temaet, men at flere kommer på banen. Jeg vil spesielt oppfordre universitetet som vår utdanningsinstitusjon og vår (tidligere) arbeidsgiver å engasjere seg i saken.
Nav har særegne og diskriminerende regler for doktorgradskandidater.
Ikke ferdigstilte avhandlinger og doktorgradsstudenter i en alvorlig økonomisk krise skader nemlig ikke bare doktorgradskandidaten selv, men også universitetet og samfunnet.
Jeg vil gjerne komme med min personlig erfaring for å belyse hva jeg mener:
8. mars, selve kvinnedagen opplevde jeg en - for meg - forventet katastrofe. Kontrakten ved Universitetet i Oslo (UiO) som doktorgradskandidat gikk ut og jeg fikk avslag fra Nav på min søknad om dagpenger. Jeg hadde begynt å søke på jobber i november i fjor og avhandlingen lå til språkvask. Den var så å si bokstavelig talt «utenfor min rekkevidde». Den siste måneden hadde jeg skrevet og sendt jobbsøknader nesten hver dag ved siden av å være i den siste intensive fasen av å skrive en doktorgrad med opptil 14 arbeidstimer hver dag, samtidig som jeg er alenemor med 100 prosent aleneansvar for barnet mitt og uten familie i landet.
Når beskjeden om avslag på dagpenger kom hadde jeg nesten ikke mer krefter igjen. At jeg verken visste hvordan jeg skulle betale husleie eller mat hjalp ikke noe særlig. Dessverre er vi doktorgradskandidater med samfunnsvitenskapelig bakgrunn permanent enten over - eller underkvalifisert; Det er ekstremt vanskelig å finne jobb og tar for de fleste en del tid. Dette er godt kjent.
Det som ikke er alminnelig kjent er at Nav har særegne og diskriminerende regler for doktorgradskandidater. Når kontrakten går ut, men avhandlingen ikke er levert, får doktorgradskandidater avslag på dagpenger, med eneste unntak at man skriver seg ut av doktorgradsprogrammet og forplikter seg til ikke å arbeide med oppgaven. Brudd på dette trues med politianmeldelse.
Å avslutte forskerutdanningen, når avhandlingen var nærmest innleveringsklar og det manglet så lite for å ferdigstille den, var helt utelukket for meg. Da hadde jeg kastet bort de siste årene av mitt liv, og også skattepengene som finansierte forskningen min.
Avslaget kom til tross for at det er mulig å søke om individuell behandling av søknaden i henhold til unntakene som nevnes i Dagpengeforskriftens §4-3. Arbeid- og Velferdsdirektoratet vil endre praksisen med å automatisk definere doktorgradskandidater som er registrerte i program som studenter, og i stedet innføre en individuell behandling.
Selv om det ikke er gjort endringer i lovverket ennå, så skal dette ha blitt tatt inn i rundskrivet om dagpenger og utdanning. Blant annet foreligger det fem unntak til hovedregelen om avslag på søknad om dagpenger, hvor det ene er utdanning utenfor normal arbeidstid.
Når kontrakten går ut, men avhandlingen ikke er levert, får doktorgradskandidater avslag på dagpenger, med eneste unntak at man skriver seg ut av doktorgradsprogrammet og forplikter seg til ikke å arbeide med oppgaven. Brudd på dette trues med politianmeldelse.
Men selv om Nav allerede har anledningen å forholde seg til rundskrivet, og jeg henviste saksbehandleren til det, fikk jeg avslag «fordi jeg ble ansett som under utdanning og dermed ikke som reell arbeidssøker». Dette viser at de planlagte endringene ikke går langt nok og er for upresise. I tillegg legger de ansvaret for evaluering på den enkle saksbehandlere som kommer til å føre til forskjellsbehandling istedenfor å gi et tydelig regelverk som gir rettsikkerhet for doktorgradsstudentene.
Avslaget kom altså selv om jeg kunne dokumentere at jeg hadde aktivt søkt jobber i flere måneder allerede, hadde avhandling på språkvask og hadde en bekreftelse fra instituttet om at oppgaven var så godt som klar for innlevering, at jeg hadde fullført alle pliktkurs, og at det gjensto minimalt med arbeid etter at jeg fikk tilbake oppgaven, noe som godt kunne gjøres om kveldene eller i helgene.
Allikevel begrunnet altså Nav avslaget med at jeg var under utdanning og dermed ikke reell arbeidssøker. I tillegg opprettholdt Nav påstanden om at utdanningen min var på 100 prosent og på dagtid.
Nav insinuerte altså at de visste bedre enn meg og til og med veilederne og instituttet, hvor mye jobb som gjensto. Klagetiden i Oslo ved avslag for dagpenger beløper seg for tiden på over 5 måneder. Så selv om klagen vinner frem, betyr det flere måneder uten noen inntekt. Dette er en uholdbar situasjon for de fleste - for aleneforeldre som meg, som ikke har familie som kan støtte meg finansielt - en katastrofe.
Dette gjelder langt flere enn meg. Jeg kjenner mange som har vært doktorgradskandidater og som ikke klarte å levere før kontrakten opphørte. Vi har ofte vært ansatt i staten i minst 3 år, har jobbet dag, natt, helg, ferier i flere måneder og år. En ikke-levert avhandling har ikke noe med latskap å gjøre. Noen ganger er grunnen sykdom hos stipendiaten eller dens familie som påvirket arbeidet og konsentrasjonen også utover sykemelding, problemer med datainnsamling, en vanskelig veiledningssituasjon, lang ventetid for forskningstillatelse og visum, og en rekke andre årsaker stipendiaten selv ikke råder over.
Forskningen før selve avhandlingen blir nesten utelukket finansiert over offentlige budsjetter, altså fra skatt. Å insistere på at kandidaten frasier seg å ferdigstille arbeidet for på den måten å kunne overleve økonomisk og få dagpenger, betyr å kaste disse investeringene i søppelet. Jo lengre en avhandling ikke er ferdigstilt, jo mindre er sjansen for at den blir ferdigstilt og jo mindre aktuell er forskningen. Hele samfunnet taper altså på disse reglene.
Det er ikke bare forskningsresultater og skattepenger som går tapt. Det er også vår psykiske helse, vår pågangsvilje og selvtillit og, ikke minst, verdifulle arbeidstakere i samfunnet. Det er heller ikke slik at framtidsangst, manglende økonomisk trygghet og en nedverdigende behandling gjør at man kommer seg raskere i jobb. Tvert imot: Mange blir syke og mister motet.
Nå var jeg heldig nok at jeg kunne levere avhandlingen min i slutten av april. Så langt har jeg gått uten inntekt i to måneder, men med håp om at det forandrer seg nå. Det føles likevel risikofullt å snakke ut om det. Jeg er fremdeles arbeidssøker og avhengig av støtte fra Nav. Men jeg håper for fremtidige stipendiaters skyld at et lovverk og en praksis som virker veldig diskriminerende kan endres raskt.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!