Nils Rune Langeland ble spurt blant annet om sitt forhold til Facebook og til diverse seksuelle uttrykk i retten tirsdag. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Langeland forklarte seg om «rimming», sjekking og sin hemmelige facebookprofil

Rettssak. Rettens utspørring av Nils Rune Langeland tirsdag ble to skoletimer om pornografiske uttrykk, sjekketriks og Langelands forhold til kvinner, kolleger og sjefer. Samt hans alias «Knut Berg» på Facebook.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Retten hadde en halvannen times utspørring av Nils Rune Langeland tirsdag formiddag. Regjeringsadvokat Hilde Lund var tøff og pågående i spørsmålene sine om den tidligere professorens forhold til Facebook, kolleger, kvinner og alkohol.

Om forholdet til Facebook

Advokat Lund minnet om at Langeland i sin forklaring mandag hadde vist til at han på et tidspunkt hadde 3000 venner på sin åpne profil på facebook. Hun ville også vite om han selv åpnet og lukket profilen sin ettersom temaene han skrev om.

Man får en type fartsblindhet på Facebook og så glemmer en at det sitter mange andre og følger med.

Nils Rune Langeland

— Jeg forsøkte å styre litt i kaoset. Man får en type fartsblindhet på Facebook og så glemmer en at det sitter mange andre og følger med, sa Langeland.

— Jeg holdt meg stort sett unna de store debattene. De fleste av mine posteringer var underfundige betraktninger, morsomheter eller ironiske kommentar, forklarte han.

Advokaten lurte også på om det hadde blitt medieoppslag tidligere av ting han hadde skrevet på Facebook.

Langeland måtte tenke seg om, men husket ingen slike tilfeller.

— Var det ikke noe om Punjab, spør Lund.

I 2012, mens han jobbet på Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus skrev Langeland på Facebook «Kven er for innvandring frå genetisk svake analfabetar frå Punjab». Universitas og Dagbladet omtalte saken.

— Ja, studentavisen hadde kontakt om noen ytringer, ja. Det kan stemme, sa Langeland.

Aftenposten skrev også i samme periode om Langelands utfall mot kollega og professor Rune Slagstad, der han hadde kalt Slagstad for en «gemen kjeltring» og «svin».

Advokat Lund viste til at han i sin forklaring mandag hadde beskrevet Facebook som krigføring hvor fiender lytter.

— Burde du da ikke på grunn av dette moderere din aktivitet på Facebook, spurte Lund.

— Jeg var aldri i fremste skuddlinje i disse krigene, men mer en løsmunnet kommentator på sidelinjen, sa han, og mente at han ikke hadde så sterke meninger.

— Arbeidsgiver kalte deg inn tre ganger for ting du skrev på facebook, betyr ikke det noe, spurte Lund.

— Det betyr noe. Men man må huske at jeg blir også utsatt for mye hets. Jeg oppfatter det slik at arbeidsgiver hadde ikke helt oversikten over dette slagfeltet. Dessuten synes jeg heller ikke at jeg har vært så ekstrem og kontroversiell i disse debattene. Skulle jeg hatt en gradert ytringsfrihet, spør Langeland, som legger til at han prøvde å følge rådet til arbeidsgiver om ikke å kombinere alkohol og Facebook.

— Det var et godt råd som jeg prøvde å følge.

— Men du skrev likevel at «pedagoger og didaktikere bør deporteres», skyter dommeren inn.

— Ja, jeg har sikkert vært påvirket av alkohol når jeg skrev det. Isolert sett er ikke dette utsagnet så fælt, mente Langeland.

Om «Knut Berg»

Det satt langt inne, men under Lunds utspørring innrømmet til slutt Langeland at han hadde opprettet den falske facebookprofilen «Knut Berg», sommeren 2017, etter at han slettet sin offentlige Nils Rune Langeland-profil.

— Du deaktiverte profilen Nils Rune Langeland-profilen på Facebook sommeren 2017 og så opprettet du en ny som het «Knut Berg». Stemmer det, ville Lund vite?

Langeland nøler. Svarer ikke.

— Er det du som er «Knut Berg» på Facebook?

— Jeg vil ikke kommentere avatarer på Facebook.

— Det er nærliggende å tenke at «Knut Berg» er deg siden du ikke benekter det, sier dommer Elisabeth Jordan Ramstad.

— Hva vil du fram til med dette spørsmålet, spør Langeland regjeringsadvokaten.

— Det gjelder facebookmeldinger fra Knut Berg.

Langeland tenker seg lenge om, så sier han:

— Ja, jeg oppretta en profil «Knut Berg».

Jeg oppretta Knut Berg-profilen fordi jeg måtte overvåke aktiviteten på Facebook. Hetsen mot meg var enorm.

Nils Rune Langeland

— Jeg oppretta Knut Berg-profilen fordi jeg måtte overvåke aktiviteten på Facebook. Hetsen mot meg var enorm. Det var for belastende å være Nils Rune Langeland på Facebook etter det som skjedde sommeren 2017, sa Langeland.

Sommeren 2017 ble det offentliggjort at Langeland hadde sendt flere upassende og grove meldinger til kvinner. Ryktene har også gått helt siden den gang om at Knut Berg har vært Langeland, men først i dag ble det altså bekreftet.

Husket ikke meldingene til sjefen

Under gårsdagens innledningsforedrag kom det fram at Nils Rune Langeland over en lengre periode i 2010-2011 hadde sendt flere upassende tekstmeldinger til sin nærmeste leder den gang, Marie Smith-Solbakken. Den tidligere instituttlederen har tatt vare på alle meldingene og var også den som ga han den første skriftlige irettesettelsen på grunn av disse meldingene og oppførsel på et julebord.

— Husker du tekstmeldingene som ble lagt fram i retten i går, spurte Lund.

— Jeg kjente ikke til de meldingene til Smith-Solbakken. Jeg husker at jeg og Smith-Solbakken hadde en samtale om meldinger, men jeg oppfattet ikke at jeg var i konflikt med henne. Jeg sendte rølpete meldinger, vi hadde en uformell stil. Men dette var nytt for meg, sier Langeland.

— Husker du ikke at du har sendt upassende meldinger til sjefen din?

— Jeg kan ikke bestride at det er meldinger fra meg. Men jeg var overrasket da jeg hørte det og tenkte, jøss hva er dette?

Langeland utelukket heller ikke at det hadde vært et møte om meldingene, men husket kun samtalen om julebordet.

— Jeg mente at det var oppførselen på julebordet som jeg ble presentert for av min instituttleder den gangen, og det var en helt annen fortelling. Jeg mente at jeg ble urettferdig syndebukk på et julebord der alle hadde drukket for mye, sa Langeland.

Advokat Lund viser til møtereferat der de trakasserende og upassende meldingene til hans daværende sjef ble omtalt i møter både i 2009 og 2010, men Langeland sier han ikke husker dette.

— Sendte du upassende tekstmeldinger til din tidligere instituttleder?

— Jeg må gå utifra det når hun har lagt dem i min personalmappe.

Seksuelle uttrykk

Advokat Lund skifter tema og vil vite hva «rimming» er for noe. En av meldingene han sendte til forfatter Maria Kjos Fonn hadde spørsmålet "Liker du rimming?" Under mandagens innledning kom det fram at tingrettsdommeren ikke visste hva rimming var.

Langeland nølte også med å forklare ordet, og tirsdag sa dommer Jordan Ramstad at hun hadde lest en forklaring på Wikipedia, så hvis han mener det samme så er det greit.

— Rimming stammer egentlig fra latin «anilingus», som er anal oralsex. Vi kan jo gjerne dypdykke i dette universet, sa Langeland, men dommeren mente at det absolutt ikke var nødvendig.

Den avskjedigede professoren forklarte at han sendte dette spørsmålet til forfatteren Maria Kjos Fonn fordi han trodde at hun var en slik person som «kunne ha en frisinnet samtale om sex».

Men synes du en slik melding er innafor å sende, undret advokaten.

— Det er ikke innafor i det hele tatt. Men folk snakker jo om veldig mye rart.

Maria Kjos Fonn reagerer overfor Khrono på det Langeland sa i retten.

— Han har for det første ikke noe grunnlag for å mene noe om hvorvidt jeg er frisinnet eller ikke, og for det andre er det helt irrelevant, sier hun.

Hun legger til at han synes det er svært problematisk at han uoppfordret har sendt grove meldinger.

— Det liker jeg svært dårlig, sier hun.

Advokat Lund viste til at Langeland hadde sendt melding til forfatter og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen med spørsmål som «er du kåt, ser for meg fitta di som streng og smal».

— Var dette forsøk på sjekking eller flørt?

— Det kan du kalle det, om ikke verdens mest elegante flørt.

— Var det noe spesielt med Heidi Helene Sveen gjorde at du tenkte at du kunne «dra på litt» der også?

— Jeg syntes hun var en attraktiv kvinne som jeg møtte på hagefest hos Helge Høibråten og ønsket å fortsette med. «Boy meets girl». Men det var klønete og dumt fra min side, sa Langeland, som likevel gjorde oppmerksom på at det som var lagt fram bare var et utdrag av samtalen og at advokaten bare hadde hennes ord på hva som ble sagt.

— Jeg utelukker ikke at vi hadde en lengre samtale, sa Langeland. Dommeren sa at hvis det var det så måtte han legge fram dette for retten. Men Langeland sa at han hadde slettet facebookprofilen sin og dermed ikke kunne finne tilbake til tidligere samtaler.

Min domina?

Advokat Lund viste til mediestormen sommeren 2017 etter meldingene han hadde sendt til ulike kvinner ble kjent, og spurte:

— Hvordan kunne du finne på å sende en melding «skulle ønske at du var min domina» til sykepleieren som skulle følge opp rusavtalen i Bedriftshelsetjenesten?

— Jeg har ikke mye erfaring med terapi. Men jeg hadde inntrykk av at hun likte å snakke med meg. Hun fortalte om sitt liv og jeg mitt liv. Det var en spøkefull tone.

— Så du synes at denne meldingen var grei?

— Denne meldingen skilte seg ikke vesentlig ut fra tidligere tone - og terapi.

Den mannlige meddommeren ønsket å få forklart hva «domina» betyr.

— Innenfor et porno-univers så er det en kvinne som spiller en dominerende rolle, ja. Vi konverserte i spøkefull tone, svarte den tidligere professoren.

— Så du hadde en spøkefull tone med pornografisk innhold med en helsemedarbeider?

— Vi hadde en god tone, ja, svarte Langeland.

Ta av professor-hatten?

Langelands advokat, Kjell Brygfjeld, sa under sin innledning mandag at dersom meldingene det her var snakk om var skrevet av en rørlegger fra Bodø så ville det ikke blitt noe oppmerksomhet rundt saken.

Regjeringsadvokaten ville vite om Langeland hadde reflektert over om det spiller noen rolle for disse kvinnene om meldingene kommer fra en professor eller «en rørlegger fra Bodø»?

Langeland sa at han var bevisst tittelbruken sin når han var på byen.

— Når jeg er på byen har jeg sagt at jeg er lærer. Ubehagelig å bruke denne professor-tittelen. Det har vært privatpersonen Nils Rune Langeland som har vært på hagefest. Jeg har ulike identiteter og det å være professoren er bare en av dem. Mange andre kolleger vil legge av seg denne profesjonelle hatten når de er på Facebook, for eksempel, svarte Langeland.

— Det store spørsmålet er om det lar seg gjøre å bare legge av seg professor-hatten?

Det store spørsmålet er om det lar seg gjøre å bare legge av seg professor-hatten?

Hilde Lund

— Sosiale medier er laget for den uformelle samtalen. Men det betyr også at det ikke er andre samtaler der også. Jeg har skrevet på mye fornuftig og forstandig på Facebook også, sa Nils Rune Langeland.

Om forholdet til kolleger og vitner

Regjeringsadvokat Lund minnet Langeland om at det vil komme flere vitner fra Universitetet i Stavanger og ville vite hvordan han opplever forholdet til dem: Tidligere instituttleder Marie Smith-Solbakken, Roald Berg, Eva Jacobsson og David Alexandre Thomas Wagner.

— Det var ikke dårlig stemning eller omgangsform og ingen konflikt i luften med disse, tvert om.

Når det gjelder Roald Berg viste han til at han hadde undervist i et emne for ham, basert på en bok Berg har skrevet.

— Berg og jeg har mange skjæringspunkt faglig. Vi har gjennomført muntlige eksamener sammen. Jeg tok over hans undervisningsopplegg i emnet sikkerhetspolitikk. Vi har et helt greit pragmatisk forhold.

Jacobsson er gift med Roald Berg.

— Om henne vil jeg si det samme, jeg har et veldig greit forhold til henne. Jeg er jo en pratmaker, snakker litt i det vide og brede. Jacobsson er en kunnskapsrik kvinne og vi har felles intellektuelle interesser. Jeg oppfatter henne som en ordentlig person med sterk faglig identitet.

— Wagner liker nok ikke meg. Han er ikke opprinnelig historiker.Jeg vet at han har vært irritert på meg, men vi hilste på hverandre i gangene, forklarte Langeland om førsteamanuensis David Alexandre Thomas Wagner.

Til slutt om alkohol

Regjeringsadvokaten undret til slutt:

— Etter alle advarsler og samtaler om alkoholbruk. Hvordan kunne du finne på å møte på jobb med 1,6 promille i oktober i fjor? Du måtte ha drukket hardt kvelden før.

— Jeg hadde en kompis som kom med taxfree-varer. Det var dumt gjort av meg.

— Hvordan kunne du finne på å gå på jobb?

— Jeg satt alene på kontoret uten studentkontakt, selv om det ikke er noen unnskyldning for å ha promille på jobb. Men jeg var jo ikke flykaptein i SAS, heller, sa Langeland.

Han er nå ferdig med sin forklaring for retten. De neste dagene kommer ulike vitner.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS