25 av 28 var ikke gode nok til å bli utdanningssenter

Tirsdag ble det kunngjort at tre nye sentre for fremragende utdanning (SFU) får til sammen 95,5 millioner kroner over fem år.

Men egentlig var det satt av penger til inntil fire sentre, da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i vår lyste ut 140 millioner kroner.

Men det var rett og slett ikke mange nok gode kandidater, mente det internasjonale ekspertpanelet som vurderte søknadene. Seks av 28 søknader gikk videre til finalen. Panelet vurderte bare at tre av dem var støtteverdige.

— Har dere vært for strenge?

— Nei, panelet ble bedt om å følge retningslinjene og kriteriene fra HK-dir gjennom evalueringsprosessen, og det har vi gjort, skriver lederen for panelet Rolf Hughes i en e-post til Khrono.

Han er professor ved universitetet KU Leuven i Belgia, og hadde tirsdag bare anledning til å svare skriftlig og kortfattet til Khrono.

— Må være mer enn utmerket utdanning

Hva sier det om kvaliteten på søkerne at bare tre av 28 søknader ble funnet støtteverdige? På dette spørsmålet henviser Hughes til komiteens rapport, der den blant annet skriver:

— Mange sliter fortsatt med spørsmålet om hva et SFU er (eller kan være under deres forvalterskap). Noen ganger sidestilles senteret bare med å gi en utmerket utdanning. Dette er selvsagt viktig, men et senter trenger å være mer enn det, det må skje en betydelig endring.

Komiteen skriver at søkerne bør lære mer av eksisterende SFU-er, og at Hk-dir kan tilrettelegge for dette.

Panelet, som består av fem personer, har også besøkt miljøene.

— Noen ganger ble ikke løfter gitt i den skriftlige søknaden underbygget av virkeligheten en ble møtt med under besøket, og noen ganger ble områder vi mistenkte var svake, bekreftet under besøket, noe som igjen viste verdien av å ha en totrinns evaluering, heter det i rapporten.

• Les også: Seks sentre i finale om fremragende utdanning

Senter for journalistikk: — Uklar merverdi

Det ene var et senter som røk ut i finalen var JIMP (Journalistikk, innovasjon, mediejuss og praksis) ved Høgskulen i Volda.

JIMP-prosjektet går ut på å videreutvikle journalistutdanningen i etiske og juridiske spørsmål, eksperimentering og innovasjon og videre forståelsen av journalistikkens nøkkelrolle i et demokratisk samfunn, ifølge deres egen beskrivelse.

I sin innstilling skriver panelet at de mener prosjektet er mindre «modent» enn de tre de anbefalte for støtte. Og at det «scorer lavt på innovasjon og at det forble uklart under besøket hva merverdien av SFU-finansiering vil være».

• Les også: Vil ha mulighet til å søke om flere enn fem frem­ragende utdannings­sentre

Senter for kriseledelse: — Flere ting må avklares

Det andre skulle bli et utdanningssenter i kriseledelse, kalt PREPARED. Fire institusjoner skulle samarbeide om senteret, under ledelse av Nord universitet.

Panelet mener imidlertid flere ting må avklares, og skriver blant annet at de savner en tydeligere ide om hva som er senterets formål, bortsett fra bedre samarbeid om kriseledelse.

«Med andre ord, en ide om hva senteret kan være, også i relasjon til andre internasjonale institusjoner som PREPARED ønsker å strekke seg mot.»

Jazzutdanning: — Alvorlig ansvarsfraskrivelse

Det tredje var et senter for fremragende jazzmusikerutdanning ved NTNU. Panelet skriver blant annet at de ikke fikk overbevisende svar på mange av de viktige spørsmålene de stilte under besøket.

De savnet tydelige planer for hvordan ulike delmål skulle implementeres, og hvordan ulike aktiviteter skulle bidra til å nå disse målene.

De skriver også at de har blitt informert om at evaluering av studenter «ikke er hensiktsmessig». Lærerne «later som» for å «unngå strukturer som hemmer individene», ifølge panelet, som ser alvorlig på dette.

«Dette ble av panelet oppfattet som en alvorlig fraskrivelse av ansvaret for å skape passende mål for evaluering og tilegnelse av verdi i en kunstnerisk utdanning.»

— Her har det nok oppstått noen misforståelser, svarer instituttleder Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk til Khrono.

Hun sier at emnene på jazzlinja vurderes med bestått/ikke bestått.

— Poenget er at alle må gjøre tilpasninger i store systemer for å ivareta fagets og pedagogikkens egenart, nettopp for å ta ansvar for faget. Det er ikke det samme som å være ansvarsløs, noe komiteen i sin uttalelse antyder at vi er. Vi presiserte dette for komiteen, og vi synes nok det er noe underlig at de har heftet seg ved en noe spøkefull formulering om «to fake it» som falt én gang i løpet av besøksdagen, og som også ble korrigert umiddelbart etterpå, skriver hun i en e-post.

NTNU-prorektor: — Klart jeg er skuffet

— Det er klart jeg er skuffet. Jeg hadde stor tro på prosjektforslaget til NTNU, som jeg vurderte som et veldig godt senterforslag, sier prorektor Marit Reitan om jazzsenteret som ikke nådde helt opp.

At panelet ikke fant nok kvalifiserte søkere, tror hun henger sammen med at institusjonene ikke har den samme treningen med å bygge sentre på utdanningsområdet som på forskningsområdet.

— Det er mindre historie og langsiktig læring på utdanningsområdet enn på forskningsområdet, sier hun.

Hun tror ikke dette sier noe om kvaliteten på høyere utdanning i Norge.

— Nei, sentervirkemiddelet er bare en veldig liten del av kvalitetsutviklingen i høyere utdanning. Det sier nok mer om at vi kanskje har noe å lære om hvordan vi rigger oss for å etablere slike store og brede sentre.

— Det har ikke vært vanskelig å finne kvalifiserte søkere til sentre for fremragende forskning. Hvorfor klarer man det ikke for utdanning?

— Jeg tror det handler om at det er et mye mer kjent virkemiddel som har blitt brukt over lengre tid. Å skrive søknader og få ekstern finansiering gjøres mer innenfor forskning enn utdanning. Mange har mye mer erfaringer med å jobbe med store prosjekter på forskningsområdet enn på utdanningsområdet, sier Marit Reitan.

Senter for fremragende forskning

Ble snytt for seieren på grunn av kuttene i Forskningsrådet: — Det er skikkelig surt