Nord nedjusterer målet for førstekompetanse

På styremøtet ved Nord universitet tirsdag vedtok styret den nye strategien for den fusjonerte institusjonen fram mot 2020. Med visjonen «Globale utfordringer - regionale løsninger» vil de bygge institusjonen med faglig styrke innenfor tre profilområder: Blå og grønn vekst, innovasjon og entreprenørskap og helse, velferd og oppvekst.

— Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått vedtaket til en ny strategi på plass, for vi trenger en strategi. Vi er et relativt nyfusjonert universitet, og fusjonen var veldig stor - vi økte med det dobbelte, sier rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen. 

— Selve strategien bidrar til å skape identitet, men den er også viktig for at vi får vektlagt det som er vår profil og at vi får tydeliggjort vårt avtrykk i det nasjonale landskapet: Hva som er Nord universitet og hva som blir veien videre.

Blant målene i strategien er at en tallfestet andel av de faglig ansatte skal ha første- og toppkompetanse. 

Lavere mål

Førstekompetanse inkluderer stillingene professor, førsteamanuensis, førstelektor og dosent. Toppkompetanse inkluderer professor og dosent.

I den nye strategien som er vedtatt har Nord universitet et mål om at 67 prosent av de faglig ansatte skal ha førstekompetanse innen utgangen av 2020, og at 72 prosent skal ha det innen utgangen av 2022. 

I et intervju med Khrono i februar 2016 kom Olsen med et høyere mål: at andelen faglig ansatte med førstekompetanse skulle være på 70 prosent i løpet av 2020. 

— Var du for ambisiøs den gang?

— I februar 2016 hadde vi vært universitet i én og en halv måned. Vi er opptatt av å gjøre en grundig jobb for å se hva vi kan oppnå, og nå har vi hatt en grundigere prosess. Vi har tatt utgangspunkt i de ressursene vi har og potensialet i organisasjonen, sier Olsen, og fortsetter:

—  Vi har et mål på 67 prosent nå, og det er det vi kan oppnå med de interne. I tillegg ligger det gode muligheter i eksternrekruttering, så jeg er positiv til at vi vil overoppfylle det målet, og mener det er mulig å nå 70 prosent også. 

Kompetanseheving og rekruttering

— Vi har en satsing på kompetanseheving, og nå har vi 181 ansatte som er inne i kompetanseløp, forklarer Olsen.

Ifølge ham bruker universitetet 62,3 millioner kroner på kompetanseheving i 2016, 2017, 2018 og deler av 2019. 

Etter prognosene i kompetanseplanen som styret ble orientert om, vil 66,2 prosent av de faglig ansatte inneha førstekompetanse i løpet av 2020. 

— I tillegg kommer eksternrekruttering av personer med høyere kompetanse, så jeg er optimistisk til at vi greier å overoppfylle målene vi har satt oss, sier Olsen. 

Han ser også lyst på resten av strategien.

— Jeg er optimistisk på alle målene. Deler av det er ambisiøst, og det er ikke langt fram til 2020. Vi kommer til å få det travelt, men jeg er veldig optimistisk, sier han.

Skal vurdere akkreditering

Nord universitet er et resultat av fusjonen mellom Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna. En av konsekvensene av at UiN tok inn de to høgskolene var blant annet at andelen ansatte med førstekompetanse sank kraftig. Blant annet derfor har Nord universitet fått i oppgave av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å bedre kvaliteten før de kommer på kontroll. 

I NOKUTs vedtak heter heter det at «universitetet har store utfordringer med å oppnå kvalitet på linje med sammenlignbare universiteter. Tilsynet viser også at Nord universitet har iverksatt prosesser for utvikling av områder som er viktige for å opprettholde status som universitet».

Les også: Må betre kvaliteten for framleis å vere universitet

Tilsynsdirektør i NOKUT, Øystein Lund (bildet under), ser positivt på at Nord har vedtatt en strategi.

— Det at universitetet har utarbeidet en strategi viser at de ønsker å ta tak i utfordringene, og det er positivt. Utover det har jeg ingen kommentar, men viser til at NOKUT skal føre tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet i 2019, sier Lund.

Deretter vil kvalitetssikringsorganet vurdere om Nord kan miste universitetsakkrediteringen. Så langt er rektor Bjørn Olsen ikke bekymret for det.

— Med de grep og tiltak vi har gjort, og gjør nå, og vil komme til å gjøre inn i fremtiden, er jeg helt trygg på at vår universitetsstatus ikke vil bli endret, sier han.

NOKUT-krav sentralt

Styreleder ved Nord universitet, Vigdis Moe Skarstein sier styret deler rektors optimisme angående strategien:

— Styret var veldig fornøyde med strategien. Det går på at Nord universitet er en institusjon som er viktig i regionen, nasjonalt og internasjonalt gjennom en spesiell profil. Fusjonsplattformen har som utgangspunkt at Nord skal være en kombinasjon av et sterkt profesjonsuniversitet og at vi skal være gode på tema- og disiplinfag, sier Skarstein (t.v. bildet under) til Khrono. 

Hun sier at å oppfylle kravene fra kvalitetssikringsorganet NOKUT har vært sentralt i arbeidet med strategien.

— En strategi må både bygge på visjoner om hvem vi vil være og definere utfordringer vi har for å nå målene. Der er NOKUTs krav en viktig del av utgangspunktet for å definere målene våre, forteller hun.

Skarstein tror også at å oppnå målet om 67 prosent med førstekompetanse ut 2020 ligger innenfor rekkevidde de neste årene.

— I kompetanseplanen ligger det prognoser tett opp til målene for andel med førstekompetanse, og vi har god tro på at vi kommer til å nå dem. Dette er en kombinasjon av utvikling av kompetansen til de ansatte som er i kompetanseløp og rekrutteringen til universitetet, sier hun.

— Ikke diskutert å senke mål

Skarstein sier det ikke har vært noen diskusjon oppe i styret om å senke målene til andel med førstekompetanse.

— Vi har ikke hatt noen diskusjon i styret om å senke ambisjonene, men vi startet med dette arbeidet for et og et halvt år siden, og målene må være realistiske, sier Skarstein, og fortsetter:

— Det har gått veldig kort tid, det tar jo langt mer enn halvannet år å få en doktorgrad. Det tar nok lengre tid før vi ser den endelige effekten av kompetansehevingen, men så langt det går an å måle, så går dette i riktig retning. Det tar nok lengre tid før vi ser en mer signifikant effekt, sier hun.

Styrelederen påpeker at de gjør det de kan for å møte kravene fra NOKUT.

— De har gitt sine analyser og råd. Vi tror vi er på vei til å nå kravene fra NOKUT.