«Skulle gjerne hatt flere Senter for fremragende forskning til UiB»

Publisert - Sist oppdatert
Dag Rune Olsen i Bergen skal evaluere og finne ut hva de kunne gjort annerledes etter at kun ett av årets Sentre for fremragende forskning havnet ved Universitetet i Bergen.

Dag Rune Olsen i Bergen skal evaluere og finne ut hva de kunne gjort annerledes etter at kun ett av årets Sentre for fremragende forskning havnet ved Universitetet i Bergen.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, skal evaluere nå: Universitetet i Oslo fikk fem, Universitetet i Bergen ett Senter for fremragende forskning. Olsen skulle gjerne hatt flere.

Onsdag 15. mars ble det kjent hvilke forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden 2017-27.

Dette var fjerde gangen Forskningsrådet lyste ut midler. 150 søknader havnet på det internasjonale panelets bord. 34 søknader kom videre til andre runde. Ti søkere fikk senterstatus.

Kun én av fire søknader sendt fra Universitetet i Bergen (UiB) fikk positivt svar. Det er Center for Early Human Behaviour, ledet av arkeologen Christopher Henshilwood.

SFF-koden

— Universitetet i Oslo hadde tretten sentre i finalen. Av disse fikk fem tildeling. Universitetet i Bergen hadde fire sentre i finalen. Av disse fikk ett tildeling. Hva er det UiO har fått til her, som UiB ikke har greidd?

Det er ikke til å underslå at noen miljøer har knekt koden.

Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

— Vi skulle gjerne sett at vi fikk flere Senter for fremragende forskning, sier rektor Dag Rune Olsen.

— Men vi er svært glade for det vi har fått og det vi deltar i. Nå vil vi evaluere denne søknadsrunden, og se hva vi eventuelt kunne gjort annerledes. Vi ser at ved UiO er en rekke av sentrene knyttet opp mot matematiske og naturvitenskapelige miljøer. I denne runden har vi verken fått til noen sentre på det matematisk naturfaglige eller medisin og odontologi. Vi skulle gjerne hatt et Senter for fremragende forskning på et av disse områdene, på samme måte som UiO sikkert skulle hatt et SFF på et av områdene hvor vi er sterke, sier Dag Rune Olsen.

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år.

– Det er ikke til å underslå at noen miljøer har knekt koden. Det er ingen tvil om at vi har ett nummer én-universitet her i landet. Også hos oss har vi flere miljøer som holder svært god kvalitet. Men vi har altså ikke fått den samme grad av uttelling denne gangen.

Deltar i NHHs nye senter

Et annet bergensmiljø får også senterstatus. Det er FAIR ved NHH, ledet av Bertil Tungodden.

UiBs har også et bein i dette senteret, forteller Dag Rune Olsen.

– Vi har et godt og nært samarbeid med NHH. Noen av våre fremste forskeren innen samfunnsvitenskap, økonomi og psykologi er tungt involvert i Senter for fremragende forskning ved NHH (Norges handelshøyskole). Det som er interessant her, er at vi sammen har greid å toppe laget, og trukket inn det internasjonale nettverket.  Det er den samme tilnærmingen som Christopher Henshilwood har hatt: Han har gått for kvalitet, toppet laget, samt mobilisert det internasjonale nettverket.

UiB har rom for flere fremragende miljøer

– Kritikere har i tidligere intervjuer pekt på at en SFF kan få en sterk gravitasjonskraft, at det kan være vanskelig for dem som står utenfor, og at en SFF og andre strategiske satsinger legger beslag på en stor del av institusjonens frie midler. Hvis man skal ta fram sin indre Polyanna her, ser du noen fordeler med at UiB bare fikk tildelt ett nytt senter i denne omgang?

– Om jeg kan se det positive i at våre miljøer ikke ble vurdert som de mest fremragende av et internasjonalt panel, og dermed ikke fikk stabil og høy finansiering for de kommende ti årene? Nei, det har jeg vanskelig for å se for meg, sier Dag Rune Olsen.

Han fortsetter:

– Problemet med SFF-er ved UiB er snarere at vi har for få av dem, sier Dag Rune Olsen.

Lover ingen trøstepremie

– Når det er sagt, er vi også opptatt av problemstillingene et Senter for fremragende forskning kan føre med seg. Men det handler om strukturelle grep, heller enn at det er noe galt med ordningen i seg selv, sier Olsen og fortsetter:

— Med den store strukturendringen som sektoren nå er inne i, er det finansielle instrumentet SFF, som nettopp går på excellence, ment å treffe institusjoner som UiB, UiO, NTNU og UiT. Vi har valgt å tilhøre segmentet av forskningstunge institusjoner, som lar forskningen støtte opp om undervisningen vi gir. Da må vi også bruke de egnede instrumentene som finnes for å styrke forskningen vår.

– Tidligere rektorat har gitt økonomisk trøstepremie til de miljøene som kom til finalen, men som ikke fikk tildeling. Har ditt rektorat tatt stilling til hva dere vil gjøre med de tre andre finalistene?

–  Foreløpig har vi ikke gått inn i den problemstillingen. Dette må vi vurdere og følge opp videre. Men en viktig melding fra oss i ledelsen er at selv om man ikke får tilslag på en søknad, betyr det ikke at man ikke skal søke igjen. Selv forskere som har en knakende god søknad, kan oppleve avslag. Dette er en erfaring vi også har gjort hos ERC: Ofte må man søke tre ganger før man får positivt svar. I mellomtiden forfiner, raffinerer og bearbeider man idé og søknad. Slik blir det til slutt bedre vitenskap.

Les også: 5 av 10 nye Sentre for fremragende forskning til UiO

Fakta

Ny generasjon SFF

Styret i Forskningsrådet har tildelt 1,5 milliarder kroner til 10 nye Sentre for fremragende forskning (SFF)

  • Universitetet i Oslo 5
  • NTNU 2
  • Norges handelshøyskole 1
  • Universitetet i Bergen 1
  • Folkehelseinstituttet 1

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år. 

Hensikten er at de skal drive forskning på internasjonalt toppnivå.

Det var 150 søknader totalt, 34 var med i andre runde. 10 fikk tildeling.

Les mer: Forskningsrådet