5 av 10 nye Sentre for fremragende forskning

Universitetet i Oslo får fem av ti nye sentre for fremragende forskning etter at Forskningsrådets styre foretok tildeling i går. I tillegg får NTNU to nye sentre, Norges handelshøyskole ett, Universitetet i Bergen ett og Folkehelseinstituttet får ett.

UiO deler det ene senteret med UiT Norges arktiske universitet.

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver, hvert år i ti år. Åtte av sentrene er ved universiteter.

1,5 milliarder forskningskroner

Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner over ti år. Hensikten er at de skal drive forskning på internasjonalt toppnivå. 

— Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få dette til må vi gi våre beste forskere langsiktig, fleksibel finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsmininster Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. 

Stor dag for UiO

— Dette er en stor dag for Universitetet i Oslo. At vi får fem av de ti nye sentrene er en stor anerkjennelse av UiO som institusjon, men jeg vil først og fremst gratulere og berømme de nye senterlederne og deres fagmiljøer som har vunnet frem i konkurranse med 150 søkere totalt.

Sentrene ved UiO skal drive gjennombruddsforskning innen livsvitenskap, kreftforskning, musikkvitenskap og solforskning. 

— De fem nye sentrene ved UiO vil drive fremragende grunnforskning med stort potensiale for vitenskapelige gjennombrudd og de vil ha stor betydning for utviklingen innen sine fagområder, sier rektor Ole Petter Ottersen ifølge en melding på universitetets hjemmeside.

Med den nye tildelingen vil UiO ha 15 av 26 Sentre for fremragende av forskning (SFF). 

Også rektorkandidat ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen er tidlig ute med gratulasjoner i sosiale medier: 

— Fantastisk bra - gratulerer .. I dag må jeg få lov å ha flere tydelige hatter - ikke minst få være prodekan for forskning på Det matematisk naturvitenskapelige fakultet - få glede meg over både UiOs og MatNats suksess, skriver han.

MatNat ved universitetet leder to og er i tillegg sentrale i tre sentre, skriver Stølen.

Deler ett med UiT

Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, er delt mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT). UiO er prosjekteier, og senteret får midler til å drive i 10 år.

Professor Trygve Helgaker ved UiO er leder for senteret de første fem årene, men 80 prosent stilling i Oslo og 20 prosent i Tromsø. Professor Kenneth Ruud ved UiT tar så over som senterleder de neste fem årene, med 80 prosent stilling i Tromsø og resten i Oslo.

To sentre til Bergen 

To av  sentrene legges til Bergen, ifølge pressemeldingen sendt onsdag. 

Senteret ved Norges handelshøyskole (NHH) har fått navnet Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR) og blir landets ledende miljø på ulikhetsforskning. Dermed går NHHs atferdsøkonomer og arbeidsmarkedsforskere sammen i det nye senteret. Begge disse forskningsgruppene tilhører Institutt for samfunnsøkonomi.

— Dette er en fantastisk anerkjennelse av forskningen ved NHH, sier Bertil Tungodden i en pressemelding fra NHH. Han er professor og leder ved atferdsforskningsgruppen The Choice Lab.

Tungodden blir leder ved handelshøyskolens nye toppsenter.

— Vi har ambisjon om å bli et internasjonalt ledende forskningssenter på ulikhet. Disse midlene er helt avgjørende for å lykkes internasjonalt, sier Tungodden.

Det andre miljøet som får tildeling i Bergen er Centre for Early Human Behaviour ved AHKR, ved Universitetet i Bergen. 

Motiverende for NTNU

Begge de nye sentrene ved NTNU er tilknyttet Institutt for fysikk ved Fakultet for naturvitenskap. Det ene senteret skal forske på porøse medier, det andre på nye måter å kontrollere elektriske signaler ved hjelp av såkalt spinntronikk.

— Dette er først og fremst en seier for forskerne som står bak disse to SFF-søknadene, men også svært motiverende for NTNU som institusjon. Vi jobber kontinuerlig med å fremme høy vitenskapelig kvalitet og støtter opp under de beste miljøene. Sentre for fremragende forskning er et kvalitetsstempel og viser at NTNU har forskning i verdensklasse, også innenfor fysikk, sier rektor Gunnar Bovim i en pressemelding.

Internasjonalt panel

Søknadene er vurdert av en internasjonal vitenskapelig komité. Denne komiteen har bestått av generalister som spenner over et bredt spekter av fag. De har alle bred erfaring fra forskning på høyt internasjonalt nivå og fra ledelse av større forskningsaktiviteter, ifølge Forskningsrådet.

SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Sentrenes betydning viser seg blant annet i deres gjennomslag i ERC. 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer går til forskere som er eller har vært tilknyttet en SFF, ifølge Forskningsrådet.

Sette varige spor

— Norge har få verdensledende forskningsmiljøer, og SFF-ordningen kan bidra til at vi kan få flere. Med denne langsiktige finansieringen har de nye sentrene muligheter til komme fram til svært viktige og grensesprengende forskningsresultater. Erfaringen tilsier at de ti nye SFF-ene vil sette varige spor etter seg i årene som kommer, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, ifølge melding fra Forskningsrådet.

34 sentre i andre runde

Forskningsrådets styreutvalg hadde møte den 14. mars. Utvalget konkluderte med at kvaliteten på prosessen hadde vært høy og vedtok tildelingen til de ti sentrene som var anbefalt av komiteen. Styreutvalget har bestått av seks medlemmer fra Forskningsrådets hovedstyre og divisjonsstyrer.

De ti nye sentrene for fremragende forskning:

• Universitetet i Oslo (UiO): Centre for Cancer Cell Reprogramming:

Senteret skal studere hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å finne kreftens svake punkter for å kunne “reprogrammere” kreftcellene til ufarlige celler og slik bane veien for nye typer kreftbehandling. Senterleder: Harald Stenmark. 

• UiO: Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery:

Senteret skal utvikle et “Organ på brikke”, en ny teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organismer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Denne plattformen skal kunne gjenskape stoffskifteprosesser i kroppen og teste hvordan prosessene responderer på medisinsk påvirkning. Senterleder: Stefan Krauss.

• UiO/UiT: Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences:

Senteret skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Senteret vil utvikle nye beregningsmetoder som kan håndtere systemer med opp til millioner av atomer. Et mål er å forstå og kontrollere komplekse biologiske og kjemiske systemer under ekstreme forhold. Først nå er det teknisk mulig å sette opp avanserte eksperimenter som kan undersøke tilsvarende virkelige systemer andre steder i verden. Senterledere: Trygve Helgaker og Kenneth Ruud.

• UiO: Rosseland Centre for Solar Physics:

Målet for senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer. Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik skal prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda, avdekkes. Senterleder: Mats Carlsson.

• UiO: Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion:

Rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi.  Senteret skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk. Senterledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius.

• NTNU: Center for Low Dissipation Quantum Spintronics

Senteret vil legge grunnlaget for morgendagens teknologi for å løse energiutfordringene i elektroniske signaler. Nye teorier for spinn og kvasi-spinn-tilstander i materialer skal kombineres med eksperimentelle undersøkelser av materialene som kan brukes til signaloverføring uten tap av energi. Målet er å skape en revolusjon i lavenergi kommunikasjonsteknologi for et energieffektivt samfunn. Senterleder: Arne Brataas.

• NTNU: Porous Media Laboratory:

Senteret har som mål å finne metoder for å kunne beregne kompliserte væskestrømmer i porøse medier mer presist. Dette kan gjøres ved å kombinere eksperimenter, modellering og utvikling av ny teori. Senteret kombinerer metoder fra fysikk, kjemi, geologi og geofysikk. Denne kunnskapen er blant annet nyttig for effektiv utvinning av olje eller av rent vann i tørkeområder. Senterleder: Alex Hansen.
 

• Universitetet i Bergen: Centre for Early Human Behaviour:

Nye funn tyder på at det skjedde et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for mellom 50 000 og 100 000 år siden. Men mer nøyaktig når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd? Med utgangspunkt i feltstudier i Sør-Afrika og nye tverrfaglige metoder har senteret som mål å gi grunnleggende innsikt i hva det faktisk betyr å være menneske. Senterleder: Christopher Henshilwood.

• Norges handelshøyskole: Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality:

Hva slags ulikheter oppfatter vi som rettferdige eller urettferdige? Hva skaper urettferdig ulikhet? Hvordan formes vårt syn på rettferdighet? Ved å kombinere store datasett og eksperimentelle metoder vil senteret fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet. Senterleder: Bertil Tungodden.

• Folkehelseinstituttet: Centre for Fertility and Health:

Hvordan påvirkes helsen til foreldre og barn av endringer i familiestrukturer og fruktbarhet? Hvilke konsekvenser har f.eks. økende alder hos mor og far, assistert befruktning og færre barn i søskenflokken? For å gi svar skal senteret benytte norske helsedata som er unike i en internasjonal sammenheng. Senterledere: Per Magnus og Siri Håberg.